Jepp, that is true. Jeg trodde egentlig ikke at jeg skulle tatovere meg mer etter min første. Iallefall ikke på en veldig god stund. Men for et par uker siden kom jeg over en video jeg ikke har sett på lenge. Veldig lenge. Men jeg husker jeg elsket den, av hele mitt hjerte. Jeg så den om og om igjen, hvorfor? Jeg ble så fascinert over at jeg alltid gråt. Uansett hvor mange ganger jeg ser den så gråter jeg en hel elv rundt meg. Ikke fordi jeg blir verken trist eller glad, men fordi denne videoen? Hva skal man si.. Følelsene er så sterke, så sterke at jeg tror man nesten ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Hvordan Transformers skuespilleren Shia Labeouf klarer dette, er meg ett stort under. Mennesker har visst flere sider enn man tror ved første øyenkast, det er viktig å forstå. Så inspirasjonen til min nye tatovering er ifra denne filmen:

Dette er da tatoveringen som skal under min høyre fot, av alle steder..

Grunnen til at jeg tar denne er fordi jeg trenger sårt å bli minnet på nettopp dette. Jeg trenger å banke inn i mitt eget hode at JEG, og kun JEG er min lykkes smed. Uansett hva mennesker kan gjøre meg vondt, er det jeg selv som avgjør hvordan akkurat jeg  skal komme meg igjennom det. For man er sin egen arkitekt for sin egen ødeleggelse. Det er så utrolig viktig å huske på. Så føler jeg også at jeg får en liten sammenheng mellom disse føttene mine.. Fordi det blir en slags start og slutt. For det handler om å forstå at jenta som ble laget i marokko er nå sin egen arkitekt for sitt eget liv, hun ligger ikke lenger i en trygg mage, men midt i en verden full av kaos.

-A9