Hun døde ifra meg

  • 09.09.2014 - 19:02

Varme tårer renner nedover et ellers kaldt ansikt. Er det ikke følelser jeg er så flink å sette ord på? Men hvordan skal jeg klare å sette ord på denne smerten? Hvordan søren skal jeg få folk til å forstå at dette lille dyret var hele verdenen min? Hvordan skal jeg forklare at jeg heller ville sett hesten og hundene mine døde, men ikke henne? Ikke henne, bare værsåsnill å ikke ta henne. Hvordan skal jeg forklare at min aller beste venn aldri var et menneske? En bit av hjertet mitt ble nettopp knust. Det gjør så vondt. Det gjør så vondt.

Jeg vet ikke hvor jeg skal plassere følelsene mine. Jeg vet ikke om jeg helst vil løpe på veggen eller sitte stille å stirre på den istede. I 10 lange år har du vært med meg, på både godt å vondt. Hver bursdag, hver julaften, hver gråtkvalte kveld og hver gledeståre. Du var der. Du var der når jeg sov og lagde små lyder når du dro i avispapir, som kunne irritere livet av den som sov over. Men ikke meg. Du var der når jeg gråt. Du var der når jeg lo. Du var der når ingen andre var. Du var der når jeg som 8 åring pratet til deg som om du var et menneske. Du var der den høstdagen for 10 år siden, da fargede blander omringet deg. Og jeg sa til deg "Du er den eneste som forstår meg du"

Jeg husker jeg pleide å snike deg med i sengen min, uten at mamma og pappa fikk vite det. Du lå inntil ryggen min hele natten og rykket til i det alarmen på telefonen gikk. Du la deg på brystet mitt når jeg gråt over en tåpelig kjærlighetssorg, eller slikket fingertuppen min når du ville ha mer potetgull, som jeg iherdig slikket av krydderet på. Du var der i mine tøffeste år. Jeg har alltid hatt vanskeligheter for å knytte sterke bånd til mennesker, men alle visste hvor glad jeg var i deg. Du var min trøst, og jeg fortalte folk nettopp det.
At den dagen du skulle dø ifra meg, kom en bit av meg til å dø med deg.


Men hvor var jeg når du trengte meg? Jeg sliter med den tanken Ariel. Jeg sliter med at jeg dro ifra deg, fordi jeg ikke ville se for meg at du kunne dø. Jeg reiste til Stavanger uten deg. Jeg var ikke der. Den ene gangen i hele ditt lille liv da du trengte meg? Var ikke jeg der for deg. Hvorfor var ikke jeg der i det du fikk sprøyten din, eller ikke klarte å reise deg opp fra buret ditt? Hadde du så vondt? Skulle ikke jeg vært den personen som hvisket deg rolig i øret "dette skal gå bra"Det gjør vondt, tårene triller. Du var hjertet mitt. Du var bestevennen min. Jeg kommer til å savne deg i lang tid. For jeg er en av mange som ga hele hjertet mitt til et dyr, som gledelig tok det imot. Fra en liten jente på 8 år, som nå 10 år senere så på deg som alt hun trengte. Du var kanskje liten, men du var stor for meg Ariel. Unnskyld. 

-A9

Amalie 09.09.2014 kl.19:09

så fint skrevet <3 skjente tårene trille.. håper det går bra med deg :)

Lene Litsheim 09.09.2014 kl.19:09

Og jeg skjønner så godt hvordan du har det.

Camilla Onshuus 09.09.2014 kl.19:16

Hvil i fred, nydelige Ariel<3

Matilde Bang 09.09.2014 kl.19:16

åå... <3

Victoria 09.09.2014 kl.19:22

Er sikker på at Ariel setter pris på kjærligheten hun har fått igjennom hele livet hennes, det virker som dere har hatt et fantastisk forhold! Det må være helt forferdelig å miste et dyr, som har vært så tett inn på deg i store deler av livet ditt. Men jeg er sikker på at ariel setter pris på din kjærlighet for henne, så du skal ikke ha noe dårlig samvittighet. Kondolerer veldig masse <3

irisedvarda 09.09.2014 kl.19:24

kondolerer ? er skikkelig vanskelig å miste sitt elskede husdyr. Måtte avlive hunden min Embla for noe som begynner å nærme seg nesten 4år. Tenker på henne ofte og savner henne fortsatt utrolig mye.

09.09.2014 kl.19:31

Tårene triller. Jeg hadde også et dyr som var min bestevenn fra jeg var født til jeg ble 12 år som døde fra meg.. Det er nå 5 år siden hun døde, og jeg tenker på henne hver dag. Dyr gir så utrolig mye av seg selv, og elsker deg av hele sitt hjerte<3 kondolerer..

Charlotte Østborg 09.09.2014 kl.19:31

<3 Kondolerer

byAnne 09.09.2014 kl.19:40

Huff så trist å lese :( Du er veldig flink til å skrive! :)

Lisa 09.09.2014 kl.19:56

<3 <3 <3

sender varme tanker til deg søte Anniken

Anette 09.09.2014 kl.19:57

Hvil i fred Ariel♥

Linn Therese 09.09.2014 kl.20:05

Fin tirsdagskveld til deg snuppa <3 I dag har vært en ganske vanskelig dag for min del (jeg har startet opp å blogge igjen etter pausen min på fire dagen på grunn av det som skjedde på fredag) og jeg har derfor vært litt deppa... Det å kunne kose meg med blogginnleggene dine da, har vært helt fantastisk! jeg ønsker derfor å gi deg et stort takk for at du er du og for at du får meg til å glemme!

ingridharkestad 09.09.2014 kl.20:09

:(

meg 09.09.2014 kl.20:09

du skriver så fantastisk fint. gråt med deg da jeg leste dette.

kondolerer så utrolig mye <3

Sunniva 09.09.2014 kl.20:10

Hun hadde det kjempebra med deg Anniken.. Det vet jeg! Hamsteren min døde fra meg for et par år siden. Han var min første. Jeg hadde snakket til han som et menneske og jeg gråt sammen med han. Jeg lo sammen med han. Riktignok ble han kun 2 år, men det var 2 år der jeg kunne gå hjem til han og grine og snakke. Jeg vet hvordan det føles. Hun har det kjempebra der oppe nå! Hvil i fred Ariel! <3

Marie 09.09.2014 kl.20:10

så trist :(

Cassandra 09.09.2014 kl.20:10

</3 åå. dette var hjerteskjærende å lese. Kondolerer så mye!!

Marika Bentzen 09.09.2014 kl.20:17

Varme tanker til deg ♥ kondolerer så masse.

Iselin 09.09.2014 kl.20:22

Så fint skrevet :) jeg har selv mistet mange dyr og vet det gjør vondt..husker spesielt den gangen vi hadde en hund vi måtte gi bort selvom det kanskje ikke er det samme som å miste noen for alltid men, den hunden var en del av livet mitt den lille tiden vi hadde han. Han kom springende i møte med meg hver dag jeg kom hjem fra skolen, men plutselig en dag da jeg kom hjem etter å ha vært på trening så var han borte og jeg følte at en del av familien manglet. Klem <3

Johanna 09.09.2014 kl.20:23

Der fikk du meg til å gråte.. :'( kondolerer ❤️ Hun har det så bra der hun er nå Anniken... Forskjellen på dyr og mennesker er at det ikke finnes ondskap eller noe annet slemt i dyr, så du trenger ikke si unnskyld! Hun var like glad i deg som du var i henne, og det vet hun ❤️

09.09.2014 kl.20:26

<3

Elise 09.09.2014 kl.20:27

Sitter med tårer i øynene. Gruer meg så mye til den dagen min kjæreste bestevenn ikke er her lenger. Dyr er de eneste som virkelig alltid er der for deg, uannsett. De er fantastiske! Sender deg mange varme tanker, Anniken ❤️

09.09.2014 kl.20:28

tårene triller .. så trist ..

Maren 09.09.2014 kl.20:30

Tårene triller..

Vet så godt hvordan man knytter seg til dyr!

Camilla 09.09.2014 kl.20:31

Ååå, kondolerer! Visste ikke at du hadde kanin en gang jeg, men har ikke fulgt bloggen din så lenge. Mistet min 9 år gamle kanin for et par uker siden, og det var så vondt. Føltes så innmari tomt å ikke ha noen å si hade og hallo til når jeg kom og gikk, og ingen å klemme inntil meg og gni nesa mot</3

Tina K 09.09.2014 kl.20:32

❤️❤️❤️ Ufattelig trist å miste et dyr man er glad i! Mistet for ca en måned siden den ene hunden vår, utrolig trist! Har også hatt kanin, like trist å miste dyr hver gang:( skjønner utrolig godt hvordan du har det!!

Maria 09.09.2014 kl.20:36

Så forferdelig å lese.. Kjenner tårene renner. Håper det går bra med deg. <3

Ingrid Mathilde 09.09.2014 kl.20:41

Jeg kan ikke si at jeg vet nøyaktig hva du føler, for det gjør jeg ikke. Men jeg kan si at jeg vet hvordan det er å miste en man er utrolig glad i. Jeg mistet onkelen min brått for 3 år siden og jeg sliter enda med det. Han er i tankene mine hver dag og det hender at jeg også gråter litt når jeg tenker tilbake på den dagen. Den kvelden, når helt ut av det blå, jeg ser min onkel bli trillet ut på en sykeseng, og det var det siste jeg så av ham. Jeg kan kanskje ikke sette meg ned hos deg og gi deg en klem og si at alt skal ordne seg, men på en måte er jeg her for deg, selv om det kanskje bare er gjennom en kommentar. Jeg ønsker deg alt godt.

Mvh

din største fan

Emily 09.09.2014 kl.20:47

Kondolerer <3 :'(

Du er i alle våres tanker, Anniken. Lykke til videre <3

Tina K 09.09.2014 kl.20:47

Tårene triller hos meg også :(

Linnea 09.09.2014 kl.20:49

Åå anniken!! Jeg begynte og gråte av og lese dette innlegget, og jeg kjenner meg så innmari godt igjen!! Lykke til i disse ukene, du er fantastisk❤️

Ida 09.09.2014 kl.20:51

Jeg hadde det også slik etter at min Cindy døde fra meg da jeg var 15 år. Den kaninen betydde mer for meg enn noe menneske i verden, og sorgen kommer nok aldri til å ta slutt. Jeg syns kaniner er helt fantastiske både til å lytte og trøste, det er helt utrolig. Jeg ble med til legen da hun måtte avlives, men jeg turte ikke se henne dø. Det er forferdelig hardt. Jeg klarer nesten ikke tanken på hvor redd hun må ha vært, omringet av fremmede som sakte men sikkert tar livspusten fra henne. Jeg angrer til den dag i dag, men føler i hjertet mitt at hun tilgir meg, og passer på meg fra himmelen.

Kjærligheten deres er også slik. Hun tilgir deg.

Camilla 09.09.2014 kl.20:52

<3<3

Amanda 09.09.2014 kl.20:55

<3

Hannah 09.09.2014 kl.20:55

Nydelig skrevet, tårene triller💕 Ønsker deg kunn det beste💕

Selma 09.09.2014 kl.21:12

<3 <3

Celine 09.09.2014 kl.21:21

Tårene triller på meg også. Skjønner hvordan du har nå, å miste noen som sto deg så nær er ufattelig trist. Dette skjedde med meg også for noen år siden. Den dagen husker jeg så ufattelig godt. Lille pusekatten min lå også i smerter å måtte avlives da jeg ikke var der for han. En bit av hjerte mitt falt også av den dagen, men du skal vite at sorgen varer ikke for evig. Her og nå er det grusomt vondt men det er ikke slutten. Ariel satte nok stor pris på all kjærlighet fra deg, Anikken.

Du er sterk, stå på! <3

Adelénxia 09.09.2014 kl.21:26

Kondolerer!! Ser ingenting av skärmen fordi øynene mine er fulle av tårer :'(

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Camilla 09.09.2014 kl.21:44

Åå Anniken.. det gjør så vondt å lese dette. Jeg sitter selv og gråter fordi du treffer meg midt i hjertet. Vet akkurat hvordan man kan knytte seg til et dyr. Selv har jeg en katt på 5 år som jeg faktisk elsker mer enn noen andre.Den dagen hun går bort, vet jeg ikke hvordan jeg skal takle hverdagen. Det er en grusom smerte som ingen kan lindre. Men jeg håper, og vet at deg og alle andre som går gjennom det, og meg en gang, skal komme oss gjennom det. Hun har det bedre der hun er nå - og hun tenker nok fortsatt på deg, og er like glad i deg som hun alltid har vært. Jeg kondolerer så mye. Hvil i fred Ariel <3

Sophie 09.09.2014 kl.21:59

Å fyfaen som jeg griner

Carine 09.09.2014 kl.22:07

Så utrolig tungt og lese:(( Har to nydelige små, og jeg gruer meg så sykt til den dagen jeg aldri får se de igjen:'(

DIMAN DILIR 09.09.2014 kl.22:22

r.i.p<3

hanne foss 09.09.2014 kl.22:22

utrolig trist å miste et så godt kjæledyr! mistet selv katten min for noen år siden, og katt nr 2 er like før døden....jeg gruer meg, for hver dag blir hun bare sykere og sykere.

bra tekst, men samtidig så utrolig trist. tårene kom frem, og det var synd du ikke fikk vært med henne i hennes siste stunder. kondolerer så mye, anniken!

09.09.2014 kl.22:39

herreguud. fikk nettopp en ny kanin for noen mnd siden, og fikk nå føle på hvordan det kommer til å bli å miste han...

Nora 09.09.2014 kl.22:44

Det er veldi trist å høre :´( Jeg vet akuratt åssen du har det mer eller mindre. Det samme skjedde med kaninen min i fjor, han var med meg gjennom tykt og tynt.. men jeg trøstet meg med at han sikkert hadde det bra i himmelen sammen med moren min . Jeg føler med deg og ønsker deg lykke til med å komme deg igjennom sorgen. ta den tiden du trenger og ikke vær redd for å gråte for det kan ofte hjelpe :´) hvis du trenger noen å snakke med så er jeg her for deg.

Helene Kalsnes 09.09.2014 kl.22:51

Kondolerer.

Jeg skriver sjeldent kommentarer, men nå måtte jeg bare si noe.

Føler med deg. Vet akkurat hvordan det er.

Kaniner er bestevenner, og det er irriterende at folk sier "det er jo bare et dyr" NEI det er ikke det. Det er så mye, mye mer enn det.

Frida 09.09.2014 kl.22:57

<3<3<3

Terese 09.09.2014 kl.23:21

wow, dette rørte meg og fikk meg til å gråte. Sender mange varme tanker til deg! <3

09.09.2014 kl.23:26

Ariel vil aldri forlate deg. Hun vil være med deg hver dag, når du griner/ler/osv - i hjertet ditt.

Jeg vet og forstår hvordan du har det. Mistet huden min i mai-tider i år, da vi måtte avlive henne pga kronisk nyresvikt. Englen min ble bare 8 år gammel og jeg har aldri vært så lei meg før. Husker jeg kom hjem fra skolen og visste at jeg bare hadde en time på meg til å si farvell. Hun lå der i sofaen så sliten og orket ingenting. Det verste var da faren min kom for å ta henne med til dyrlegen, men kanskje den beste tiden for henne. For der stod vi alle sammen, hun i pappas armer og med meg og mamma rundt henne, vi gråt alle tre. Hun er en gjeterhund og vet når hele flokken er samlet at hun har gjort noe godt og vet at det er bra. Jeg savner jenta mi hver eneste dag og ord kan ikke beskrives på hvor tomt alt føles uten henne.

Uansett husdyr (katt, hund, hamster, kanin ++) så vil de uansett ha en fantastisk stor betydning for eieren. Helt sykt å tenke på hvor glad man kan bli i et lite dyr...

Sophia 09.09.2014 kl.23:34

Du setter ord på følelser som ingen annen. Rørt til tårer, tung i pusten, kjenner jeg kniven stikke i hjertet. For dyr er ikke bare dyr. Jeg mistet min bamse i fjor, og han tok med seg en bit av hjertet mitt jeg aldri vil få igjen. Men i dag vet jeg at det er i orden, for hvis han kunne være der for meg alltid, kan jeg ha sendt med meg en bit av meg selv til graven for ham så han vet at jeg alltid vil elske ham

Christian Lystad 09.09.2014 kl.23:36

Hei Anniken Kondolerer så mye

Anniken Moen 09.09.2014 kl.23:38

wow, dette var virkelig tungt å lese.. fikk klump i halsen.. sender alle varme tanker til deg <3

Stine 09.09.2014 kl.23:39

Jeg kommenterer aldri på blogger, men herregud du skriver SÅ bra. Følte oppriktig med deg. Kondolerer så mye med kaninen din <3

Johanne 09.09.2014 kl.23:46

❤️

Nanna Kristine Eriksen 09.09.2014 kl.23:57

Å lese dette knuser meg. Ikke bare renner tårene, men jeg tenker tilbake på de fem årene jeg hadde sammen med min første kanin. Han var så snill. Husker jeg var 12 år og gråt i timevis fordi jeg var sikker på at livet var over når han gikk bort. Det tok sin tid å komme over det. Er rart det med dyr, hvor sterke bånd man får. At det "bare" er et dyr, er ikke tenkelig i mitt tilfelle. Selv har jeg nå en nydelig hund og pus, og anser de som familie. Mine små venner på fire ben.

Kondolerer så mye Anniken!

Elin 10.09.2014 kl.00:03

Dette var så trist å lese, Anniken!<3 Gruer meg så til den dagen katten min dør fra meg. Jeg har hatt henne siden jeg var 3 år, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg uten henne.. Det er virkelig det værste jeg kan tenke på.

Synnøve 10.09.2014 kl.00:22

Sterkt å lese! Vet selv hvordan det er, mistet schæferen min jul i fjord. Han

Var min bestevenn, bror, min eneste venn når jeg ble mobbet, min eneste venn når mamma tok narkotika og den eneste som var der for meg når jeg virkelig trengte det!

Føler med deg og kondolerer!!

hedvig 10.09.2014 kl.08:24

Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste dette. Din bestevenn, har du mistet. Men vis jeg, en helt vanlig bloggleser,som aldri har sett dyret i virkligheten, begynner å gråte. og ikke ante at du hadde så sterkt forhold til, skjønner jeg ikke hvor mye du har grått/gråter. du må være helt fra deg</3

Vil i fred Ariel<3
Nå kom tårene. Jeg skjønner følelsen du har og jeg har sittet i samme situasjon. Jeg mistet marsvinet mitt og jeg lå innesperret på rommet mitt i nesten en uke etterpå fordi jeg var sønderknust, så jeg kan forstå deg så innmari godt! Selv om man ikke orker å tro det, så går smerten over etterhvert. Utrolig trist å lese dette!! Tenker masse på deg <3

Ingrid 10.09.2014 kl.10:17

Åh vet desverre alt for godt hvordan du har det .. Jeg mistet kaninen min brått for noen år siden og vi hadde et liknende forhold ... Noen dyr er bare ekstraordinære og det var han og sikkert kaninen din også ... Det blir aldri helt det samme for det er ingen som kan erstatte det tomrommet, men tenk på at hun i hvertfall levde et langt og godt liv... Jeg var heller ikke nok tilstede de siste dagene hans og angrer på det hver gang jeg tenker på det ... Denne teksten fikk meg til å gråte .. Vet hva du går igjennom og føler med deg ...

Marlene Nilsen 10.09.2014 kl.10:28

Nydelig skrevet !

Helga 10.09.2014 kl.10:29

Jeg satt på bussen da jeg leste dette. Og jeg begynte faktsik å gråte. Men det kommer til å gå bra Anniken <3

Kristine 10.09.2014 kl.10:32

Utrolig trist å lese. Et dyr kan knytte sterkere bånd til et menneske en noen andre kan forstå.

Kondolerer så mye!

grim reaper 10.09.2014 kl.10:46

R.I.P

Marie 10.09.2014 kl.13:27

Marsvinet mitt døde for 2 dager siden, så skal innrømme at jeg felte en del tårer når jeg leste dette innlegget. Nydelig skrevet.

Meg 10.09.2014 kl.19:05

Dette var rørende. Kondolerer så utrolig mye. Jeg kan med hånden i hjertet si at du er en kjempeflink og veldig motiverende blogger, du er helt annerledes i mine øyne. Du er sterk, godhjertet og veldig modig. Du ser ut som en god jente som absolutt alle burde vite om. Du fortjener full respekt og alt av det gode.

Du er modig som tørr og stå i mot , kjempe for det du har tro på. Du inspirerer så mange, og du burde være stolt av deg selv. En så nydelig og godhjertet person som deg burde alle vært. Norge trenger flere som deg.Verden trenger flere folk som deg. Vær stolt av den du er. Du er et godt forbilde! Stå på, vi er med deg.

mathilda 10.09.2014 kl.20:20

Fick panik och började gråta när jag läste det här. Jag har en katt som jag känner exakt likadant för. Han är 12 år och jag är livrädd att han ska dö snart, dör han dör en del av mig. Kunde relatera så mycket till det här inlägget, jättefint skrivet! Hoppas du mår bättre snart, klem!

KarianneVilde 10.09.2014 kl.21:16

Faktisk litt trist for meg også, som fikk allergisk reaksjon hver gang jeg var hos deg, og våknet flere ganger om natten fordi jeg trodde det var innbrudd når den trampet.. Men jeg vet hvordan det er å miste en baby</3 alle gode taker fra a'Kari <3<3

Anniken Jørgensen 11.09.2014 kl.11:37

KarianneVilde: <3

11.09.2014 kl.12:37

huffameg, jeg skjønner deg så altfor godt! Jeg er 18 år og har et lite marsvin som er 2 og et halvt år gammel og han betyr så mye!!! Han har vært syk flere ganger, da jeg har trodd han skulle dø. jeg har sittet oppe gråtende med han på natten i fanget mitt fordi jeg ville være der da han forsvant..heldigvis har han blitt frisk igjen på mirakuløst vis hver gang, men jeg har mange ganger tenkt på hvordan det blir den dagen han dør.. han betyr så mye mer enn noen kan skjønne, selvom han bare er et lite marsvin..

Kondolerer anniken!

Tonje 11.09.2014 kl.15:31

Pleier aldri å komentere blogger, men her måtte jeg bare. Det at dette innlegget faktisk fikk tårene mine til å renne. Er et dyremenneske selv, og kjenner meg veldig igjen. Veldig fint innlegg, takk for at du deler det, og viser at jeg ikke er den eneste som knytter meg så mye til dyr.

Henriette Olsen 11.09.2014 kl.23:36

Kondolerer så mye Anniken <3 Jeg føler med deg.

Mistet selv katten min for to uker siden, han hadde diltet rundt meg i hele 13 år. Han var så utrolig viktig for meg. Savnet er stort <´3

Rebecca 12.09.2014 kl.08:19

Herregud for et fantastisk innlegg Anniken, du fikk i alle fall satt tårekanalene mine i gang. Syntes det er utrolig trist at himmelen tok din engel, men tenk så lenge hun har vært i live! Det beviser bare hvor godt du har behandlet henne. Med kjærlighet og omsorg ♥

Mia 12.09.2014 kl.14:01

Hei! Dette fikk tårene virkelig til å trille. Jeg vet selv hvor vondt det er å miste dyr, de står deg så nær. Veldig fint innlegg. Håper det går bra med deg<3

Lisa 13.09.2014 kl.21:12

Kondolerer så mye!

helene 13.09.2014 kl.21:19

du er fantastisk flink til å ta tak i følelsene til folk når du skriver. Jeg bøyer meg i støvet, for tårene presser ikke bare på, men kan ikke telle på to hender en gang hvor mange tårer som trillet nedover kinnene når jeg leste dette. vet følelsen av å elske et dyr, for det er en følelse ingen kan forstå.

Mona 14.09.2014 kl.14:03

Tårene triller <3 måtte lille engelen din hvile i fred.

Emmeline Bardal 14.09.2014 kl.15:05

<3 vet akk hvordan du har det,mistet min kjære kanin i fjor som var min aller bestevenn igjennom 6 år. Kondolerer så masse<33

malene 14.09.2014 kl.23:03

Hei Anniken! Har du lyst på en brevvenn? Hilsen Malene

Annicken E. 14.09.2014 kl.23:40

Mistet hunden min i går, og du fikk satt ord på det jeg tenker og føler. Vet nøyaktig hvordan du har det, det er så tungt. Jeg viste det kom til å bli vondt men ikke så vondt. Hun vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, akkurat som Ariel i ditt. </3

Klem fra Annicken (tro det eller ei)

Mari 15.09.2014 kl.17:34

Fikk helt frysninger jeg... Nesten det samme skjedde med min kanin, hadde masse tannproblemer og hadde mye vondt.. Etter mange turer innom dyrlegen var det ikke mer å gjøre... Men det verste var at jeg ikke var der.. Jeg orket ikke å se hun få sprøyten.. Og jeg angrer den dag i dag, 2 år senere, den følelsen er grusom. Du er så flink til å skrive <3

inga 15.09.2014 kl.22:00

<3 kondolerer!

Martine Foss F. 16.09.2014 kl.15:26

Dette er det fineste jeg har lest på lenge! Det er ikke mange som forstår hvor mye et dyr kan bety for en. Men som en person som er oppvokst med hunder og hamstre, så kan jeg virkelig knytte meg til dette innlegget. Gruer meg så uendelig mye til den dagen min 11 (snart 12) år gamle hund forlater meg. Kondolerer så utrolig mye, Anniken <3

inger johanne 16.09.2014 kl.16:29

<3 gu kor søt kanin <3 <3

Malene 16.09.2014 kl.16:59

Vet akkurat hvordan du har det, mistet marsvinet mitt for en måned siden. Kondolerer <3

Kaja 16.09.2014 kl.19:10

Får tårer i øynene. Jeg kjenner sorgen og skyldfølelsen så godt! Jeg har mistet min kaninvenn og, og har hatt det veldig vanskelig. Du har helt klart vært en kjempe god venn for henne og! Det er jeg sikker på. Hun var en veldig heldig kanin<3 Hun levde lenge fordi hun var lykkelig og hun ble passet godt på:) Jeg har også hatt veldig skyldfølelse.. Men, det som hjalp meg så veldig, var når en dyrekommunikatør snakket med min Ronja. Hun fortalte meg foreksempel at jeg ikke skulle føle skyld, og at hun var glad for alt det bra jeg hadde gjort. Det var helt enestående. Håper du tror på det og kan ha nytte av dyrekommunikasjon! {Gledeshopp i himmelen lille prinsesse<3}

Johanne 18.09.2014 kl.10:14

Jeg hadde en katt fra jeg var spebarn til i fjord sommer. Jeg er 17 nå, og hadde Svartepusen min til jeg var 16,5 år. Denne pusen var min beste venn, slik som hos deg. Pus var så spesiell, aldri sur, aldri rampete. Bare snill, god og kosete. Satt nede ved veien når skolebussen kom hjem, eller på trappa og venta. Fulgte etter oss på skogstur, fordi han som del av familien ville være med. Ville kose mer enn noe annet, og malte hele tiden. Og da mener jeg hele tiden. Trengte ikke si mer enn «hei duu», før han lukket øynene og malte høyt i huset. Så på han, og han begynte å male. Han var så fantastisk.

Helt til han ble gammel og sliten. Han ble mer og mer fjern, orket ikke mye, ble tynn og spinkel. Og det var vondt, og hardt å la han lide sånn. Men jeg ville ikke gi han fra meg. Ville vente liiitt lenger å se om han ble bedre. Uten hell. 9. august 2013 dro vi til veterinæren. Han bare lå i buret, (noe han ellers var uvandt med, da vi faktisk aldri tidligere hadde hatt han i verken bur eller bil). Damen sa hun skulle gi han 2 sprøyter, to like. Den første skulle bedøve han og gjøre han bevisstløs så han ikke følte smerte. etter 2-3 minutter ville den virke og hun skulle da sette sprøte nr 2. Det tok ca 15 sek før han sluttet å puste etter sprøyte nr 1. Det var vondt, jeg klarte ikke slutte å gråte. Holdt han i poten når spøyta ble tatt, og han orket ikke kjempe i mot. Der lå pusen min, livløs.

Jeg merker fortsatt selv om vi har fått ny katt nå, at jeg savner å bli henta nede ved veien av pusen. Jeg savner at han sitter klar og malende på trappa når vi kommer hjem. Jeg savner en pus som elsket kos mer enn noe annet i verden, og som var omsorgsfull, snill og god. Det går over, men ting blir annerledes. Jeg kan ikke huske annet enn pus fra oppveksten, og det er rart og nå stå uten han.

Han gjorde dagene mine mye bedre enn jeg var klar over, og jeg savner en som hørte på meg. Ingen over, ingen under!

Hvil i fred fine kaninen Ariel. Og håper tiden leger, slik den har gjort for meg.

Kristine Bruvik 18.09.2014 kl.16:34

Der traff du noe inni meg som gjorde at tårene stod på spreng og jeg kunne kjenne den sorgen og smerten du går igjennom. Jeg tror kanskje at du klarte å sitte ord på akkurat det jeg og følte når jeg mistet min dyrebare. Er utrolig vanskelig og vondt. Takk for dette innlegget. Fantastisk.

Caroline Frøysa 20.09.2014 kl.02:03

Dette innlegget traff meg rett i hjertet! Vet akkurat hvordan du føler det. Jeg føler det helt på samme måte. Katten min måtte vi "ta" i april. Vi fikk henne da hun var 2 år, og jeg var 4. Hun stod ved min side hver eneste dag helt til jeg ble 18. Hun var med meg på både oppturer og nedturer. 14 fantastiske år sammen! Føler meg utrolig heldig som fikk bli kjent med en katt med en så utrolig flott personlighet. Jeg takker hver dag for at jeg fikk ha henne i livet mitt hele 14 år og for at hun levde et lykkelig liv med meg og min familie. Jeg savner henne utrolig sterkt og det er absolutt et tomrom i hjertet mitt nå som hun er borte.

Jeg bare synes det er leit at våre veier måtte skilles.. Det måtte jo skje en gang, men uansett hvor forberedt man tror man er så føles det så utrolig vondt.

Men vær så snill å ikke ha skyldfølelse for at du ikke var der da hun fikk sprøyten. Jeg vet det er lettere sagt en gjort. Det er jo alltid noe å klandre seg selv for, eller noe man føler man burde gjort annerledes i slike situasjoner. Det er nok kun fordi vi ønsker dyret vårt KUN det beste.. Og jeg vet at du ikke ville gitt Ariel noe annet enn det du mener er best, og det vet hun også. Selv om du ikke var der i person, så var du i hjertet hennes. Kanskje hun lukket øynene å tenkte på deg mens hun stille sovnet inn. Ariel vet at hun var høyt elsket, så du skal ikke være redd for at hun ikke visste det.

Stor trøsteklem fra Caroline!

Julie 21.09.2014 kl.00:03

Jeg er ikke den som pleier å kommentere på blogger, men i akkurat dette innlegget var det som om ordene var skrevet av meg, så jeg følte jeg måtte skrive noe.

Jeg mistet kaninen min for en stund tilbake. På kvelden merket vi sykdomstegn og ringte akuttdyrlegen, men hun mente vi ikke trengte å komme før neste morgen fordi det ikke virket så akutt. Neste morgen døde den stakkars kaninen min. Vi tror det var livmorkreft, en veldig vanlig sykdom for ukastrerte hunnkaniner og en veldig akutt sykdom. Jeg ble oppringt på skolen, og gikk ut av klasserommet for å få beskjeden. Det var som om verdenen raste sammen rundt meg, men jeg kunne ikke vise disse følelsene åpenlyst fordi jeg måtte inn i klassen igjen etterpå. Det var så vondt, så fysisk vondt, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg kjente på akkurat den samme maktesløsheten og håpløsheten du beskriver.

"Det er bare en kanin" er det verste man kan høre - ja, det er en liten kanin, men det er fremdeles et levende vesen; et lite nurk som dytter borti deg med den myke snuten, flipper med ørene for å høre deg bedre når hvisker inn i ørene dens, lukker øynene når du stryker den over neseryggen og lager tyggelyder når du klør den bak ørene. Jeg husker fremdeles alle disse små tingene om den kjære kaninen min, og jeg er på gråten mens jeg skriver dette. Folk sier at sorg går over - det gjør ikke det. Det gjør fremdeles så fryktelig vondt, det klemmer liksom til rundt brystet og gjør det vanskelig å puste. Jeg har liksom ikke forstått at hun er helt borte, og jeg tror aldri jeg vil det heller. Jeg forventer at hun kommer sprettende for å møte meg, tenker på hvem som skal passe henne i feriene. Jeg husker den dagen hun døde helt klart og tydelig. Jeg tror aldri jeg har følt sorg og smerte så sterkt før, det var så fysisk vondt, og jeg var helt utrøstelig på en måte jeg aldri har opplevd hverken før eller siden. Jeg gråt til jeg ikke hadde tårer igjen, på en krampaktig måte som om jeg aldri ville slutte...

Så nei, du har helt rett, det er ikke "bare en kanin". Og ja, det gjør forferdelig vondt å miste en. Jeg vil bare si at jeg vet akkurat hvor fælt du har det, men jeg vil du skal vite at du ikke er alene. Og det blir litt bedre etter hvert, jeg lover.

andrea 29.09.2014 kl.12:26

utrolig trist å lese <3 :( Sitter og gråter nå.. Det er helt utrolig hvor mye man kan knytte seg til dyr. Dyr er de mest lojale av oss alle.

Lisa 08.10.2014 kl.14:38

Jeg skjønner hvordan det er, min Stitch aka Mumu, ble bare 4 år, pga tannproblemer. Jeg savner han likevel hver eneste dag... Det er snart 2 år siden han døde, men er ikke lettere forde.

Kaniner er så fantastiske, de er ikke lette å ha som kjæledyr for de krever så utrolig mye mer enn alle andre dyr, men de gir også mye mer, føler jeg.

Astrid Hanssen 26.10.2014 kl.14:34

Har lest dette innlegget før, og skjønner først nå hvordan du føler deg. Du skjønner, marsvinet vår (som egentlig var mest mitt) døde i går. Jeg og han hadde et helt annet forhold en det han hadde til resten av familien min, mamma og pappa sa han ble helt annerledes når jeg kom hjem til helger og ferier fra hybelen min. Jeg har hatt flere dyr når jeg var mindre, men det var kun hunden jeg gråt for, kanskje fordi jeg var gammel nok til å forstå hva som skjedde. Og nå når jeg er 17, så tenkte jeg at jeg ikke kom til å gråte når han døde, men der tok jeg grunndig feil. Det å gå ned trappen for å kose med han før jeg skulle legge meg, for så å finne han liggende død er det verste jeg har opplevd. Jeg vil aldri klare å få ut det bildet, jeg bare sto å så på han, turte ikke å ta i han for da kom jeg til å få den bekreftelsen jeg fryktet. Men jeg tok motet til meg, og løftet han opp, og gikk gråtende som et lite barn med han i armen opp til mamma og sa "han er død". Gråter bare av tanken på det. Verste jeg har opplevd noen gang, så skjønner hva du mener. <3
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits