Dette er til deg, Anniken

  • 20.10.2014 - 10:32

"Hvor skal man starte? I sommerferien mistet jeg meg selv. Jeg mistet alt jeg trodde på, alt jeg brydde meg om. Alt bare ble tomt, og jeg hadde ingen å stole på. Etter fire timer med samme psykolog som mamma, ble jeg enda verre, og tankene som jeg hadde - de ble til luft. Jeg husker jeg satt hjemme, i den alt for myke sofaen, i den alt for varme kjellerleiligheten og leste en bok som heter «Livet er en sjanse» og tiden sto liksom litt stille. Livet er en eneste sjanse, og det var den sjansen jeg tok når jeg skrev omtrent ti meldinger til deg på facebook, før du faktisk svarte meg.

Jeg hadde lest bloggen din en stund. Du virket så reflektert, så filosofisk, men alikevel så jordnær. Jeg ble så fascinert, for det finnes så svært få slike personer. Nå har jeg blitt kjent med deg, Anniken. På både godt og vondt. Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker over hvordan du egentlig er. Prøver å formulere det med ord, men har ikke klart å gjøre det. Før nå. Håper jeg.

Du er egentlig ganske rar. Du kan sitte time opp og time ned å snakke med deg selv, om hva livet er, og hvordan livet fungerer. Du kan sitte time opp og time ned å snakke om hva som gjør oss mennesker egoistiske, og om hva som gjør mennesket til det de er. Du kan sitte time opp, og time ned å reflektere over valgene dine - og ikke minst over ditt eget liv. Det er sært. Men samtidig så ekstremt spesielt. Du er en ung sjel, i en ung kropp. Men samtidig er du en veldig gammel sjel, i en alt for ung kropp. Du er en av norges største bloggere, du kan få det du peker på. Men du bruker tid på å fortelle andre at de er gode. Du bruker tid på å støtte andre, og hjelpe andre med det de ønsker å bruke tiden på. For hvor mange ganger har ikke du sagt at du ikke kan komme med engang, fordi du sitter å svarer mennesker på facebook? Svarer mennesker som trenger hjelp, føler seg alene og vil ha et svar. Vi jentene sier kanskje at du sliter deg bare enda mer ut, men du svarer det samme hver gang "Jeg vet jeg hadde satt pris på et svar." Du er liksom så jordnær, men samtidig så konstruktiv og reflektert.
Hvem er det som snakker om egoisme på et nivå som flesteparten ikke forstår, når man er 18 år? Hvem er det som bruker tiden på å snakke om fabrikkarbeideres rettigheter, når man er 18 år? Hvem er det som bruker tiden på å reflektere over livet på det nivået, når man er 18 år?Du er så spesiell, rar, og sær. Men samtidig så jordnær, varm og godhjertet. Du er den som fikk meg på beina igjen, uten å egentlig gjøre noe annet enn å være deg selv. Hvem klarer det? Du er liksom en av dem som kan løse verdensproblemer - uten å egentlig tenke over det. Uten å selv være klar over at det er DU som har fått det til. Du forstår kanskje ikke enda hvorfor kjebnen ville ha deg til Stavanger, til et nytt sted med nye mennesker. Å var ikke grunnen ment for deg Anniken? Så var den det for mange andre. For jeg hadde aldri møtt deg om du ikke bestemte deg for å starte på nytt, et annet sted. Du startet til og med en liten russegjeng for en gjeng med 5 jenter som ikke trodde russetiden deres skulle bli bra. Fra å gå fra en buss med over 20 jenter, til en liten vandreruss gruppe flere ville sett på som kleint? En dag anniken. En dag tror jeg du gjør verden til et enda bedre sted å leve, enn det du allerede har gjort. For lille deg, har gjort store ting for små mennesker som meg."

-Martine Borthen (ps: du skulle aldri gitt meg passordet til denne bloggen, jeg er glad i deg).

hockeybloggen85 20.10.2014 kl.10:46

ønsker deg en fantastisk dag:)

håper du vil besøke min blogg også. å legge igjen spor. da vill jeg blitt ille glad

Maren 20.10.2014 kl.11:09

Så Fint skrevet!

Marthine 20.10.2014 kl.11:10

Vakkert, og så inspirerende! Veldig enig, Anniken er en helt :-)

Chantel 20.10.2014 kl.11:43

Absolutt helt nydelig.

Cassandra 20.10.2014 kl.11:45

Så rørende å lese!

Selma 20.10.2014 kl.11:55

Wow, jeg begynte å gråte mens jeg fikk fysninger på ryggen på samme tid, selvom jeg ikke kjenner noen av dere. Så utrolig vakkert og rørende skrevet. <3

Ingrid Kaggerud 20.10.2014 kl.12:08

wow.. Det hun skrev var de ordene jeg har lett etter for å beskrive deg, Anniken. Jeg kjenner deg overhodet ikke, men du gir så masse av deg selv, at etter alt jeg har lest, så føler jeg at jeg kjenner deg. Du er fantastisk, og du hjelper så mange mennesker i hverdagen uten at du selv tenker over det.

20.10.2014 kl.12:30

utrolig fint :)

Helga 20.10.2014 kl.12:36

Det er slik jeg også vil beskrive deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Du er ei jente som jeg hadde satt pris på å hatt en samtale med.

20.10.2014 kl.13:00

Kunne ikke sagt det bedre selv

Annie 20.10.2014 kl.15:27

åh! så fint skrevet!

Iris edvarda 20.10.2014 kl.15:50

så utrolig fint skrevet <3 for en fin venn :)

Nora 20.10.2014 kl.19:52

Fikk frysninger når jeg las, så jo; du klarte å sette ord på det.

20.10.2014 kl.20:20

Så utrolig koselig tekst!

Bianca 20.10.2014 kl.21:39

Wow, så fantastisk tekst! Du virker som en god person, Anniken. Kjenner deg jo ikke, men jeg er jo innom bloggen din i ny og ne, og jeg ser at du kjemper for tekstilarbeidernes rettigheter så godt du kan, og det er stort(!!) til å bare være 18år gammel. Har enorm respekt for deg, og jeg elsker at du er så åpen og ærlig om alt. Du har hjulpet meg mye med tekstene dine :) Du fortjener virkelig så flotte ord fra venninnen din. Fortsett å vær den jordnære, flotte Anniken du er og du vil nå laaaangt, langt om ikke lengere enn langt :)

KARI BREKKEN 20.10.2014 kl.22:07

Dette var bare rett og slett nydelig å lese

Mamma 20.10.2014 kl.22:41

Oi ! Nå ble jeg rørt til tårer Iallefall ! Fy søren så fint skrevet !

Og heldige deg Anniken som har en Venninde som virkelig ser deg , og som mener du betyr mye , fordi du er du !!!! Nå ble jeg stolt mamma .

Marielle Kristine Eliassen 20.10.2014 kl.22:51

Så utrolig bra skrevet - og søtt, nydelig og vakkert! :D

Andrea 20.10.2014 kl.23:09

Utrolig fin tekst som jeg virkelig følte gjenspeilte det jeg har fått i intrykk av din personlighet frem til nå! Så du delte dette innlegget på facebook, hvor du også linket til Martine sin profil, hvor jeg faktisk så at hun jobber på H&M, syns du er en stor person som klarer å la være å bry deg om det, til tross for hvor my du misliker rettighetene de gir (eller ikke gir) til arbeiderne sine. Du (og vi sammen med deg) har oppnådd kjempe mye i denne kampen nå. Og jeg er så stolt over at du tok opp kampen i det hele tatt. Stå på!

Maria 20.10.2014 kl.23:41

Wow, dette var magisk!!

D. Oge 21.10.2014 kl.13:53

Killm!

sunniva 21.10.2014 kl.17:48

Så utrolig bra skrevet!

Jeg skulle ønske jeg hadde venner som du har, Anniken, virkelig!

Du er nok en god person som gleder mange, Martine. <3

Christina 22.10.2014 kl.10:00

Utrolig flott skrevet!!

Ingvild 22.10.2014 kl.17:08

<3 <3 <3 utrolig fint skrevet, og så utrolig sant!
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits