Det kan godt hende jeg er en psykopat

  • 08.12.2014 - 14:52


Urolig sjel: 18-åringen beskriver seg selv som en evig jaktende sjel. Foto: Angelica Martinsen
Blogger Anniken Englund Jørgensen (18) har alltid vært annerledes.
Av: Angelica Martinsen

Det er en kjølig novemberdag i Drammen. Formiddagen er godt på vei over i ettermiddag, men byen er stille likevel. Fredelig. På denne tiden av året balanserer været forsiktig mellom høst og vinter; i dag er det førstnevnte. Det er grått og dystert, med noen få, dyrebare innslag av dansende solstråler. I dag er været litt som hodet til Anniken.

Mørketiden
Anniken Jørgensen krummer den ene hånden rundt koppen foran seg. Fingrene trommer stødig mot porselenet. Rytmisk. I takt med regnet som treffer brosteinen utenfor. Lange, askeblonde lokker faller ned i de særegne øynene. En kaotisk blanding av grønt og brunt. Når hun tar en slurk av kaffen. Og enda en. Og en til. I to år drev Drammensjenta en av Norges største blogger, hvor hun skrev om sminke, klær, følelser og hverdagen sin. I overkant av 8000 lesere fulgte ivrig med på hvert innlegg, men det ble fort tydelig at medaljen hadde en bakside. I desember 2013 skrev Anniken innlegget «Takk for meg». Her fortalte hun, til manges fortvilelse, at bloggen ville bli satt på vent på ubestemt tid. Årsaken ble ivrig spekulert rundt i kommentarfeltet; gjennomgikk toppbloggeren et sammenbrudd? - Jeg trengte den pausen altfor sårt. Ikke bare pausen fra å skrive, men fra livet generelt. Det var så mye som skjedde på én gang. Det var kjærlighetssorg. Familiekonflikter. Venninnedrama. Det var meg. Det var alt. Jeg hadde det helt jævlig. Jeg ville bare dø, men samtidig var mitt høyeste ønske å få puste. Hun forteller lavmælt om en syltynn jente som sov konstant, så mye som hodet og tankene hennes tillot henne, i alle fall. Ei jente med fremtredende, blå ringer under øynene. Med synlige ribbein og et knust hjerte. Ei jente som følte seg som en fugl i bur. Ei jente som rømte hver natt, bare for å gå. Bare for å gråte hemningsløst. Ei jente som mistet alt hun kjente til. - Jeg mistet ikke bare meg selv i vinter; omtrent hele vennekretsen min ble borte også
I et lite sekund fokuserer det intense blikket på noe jeg ikke kan se. 

- Jeg husker veldig godt én fest. Det var ei jente som drakk av vinflasken min, så smalt hun den ned i bordet igjen og skrek «fy faen, det smakte hore!». Så ble det helt stille. Og dét var det forferdelige; ingen sa noe. Du sitter der, vinflasken har blitt smelt ned i bordet og det som ble sagt ble sagt. Tjue andre venninner er tilstede, og ingen gjør en dritt. 
Den kvelden inns
å jeg at jeg måtte tenke nøyere over hvem jeg omga meg med.
Veien tilbake
I august i år tok Anniken på nytt opp bloggpennen. Mye var forandret. Blant annet hadde hun tatt det hun nå beskriver som sitt livs beste avgjørelse; å pakke kofferten og flytte til andre siden av landet. Hun ville ha en ny start. En ny start borte fra alt hun elsket, men samtidig hatet, og det fikk hun. Til tross for at hun i følge seg selv har det bedre enn på lenge, sitter bloggeren fortsatt igjen med sine noe uvanlige og litt for granskende tanker.
Tanker hun ofte deler med sine mange tusen lesere.

- Når jeg skriver om hva som skjer oppe i topplokket mitt, da blir det automatisk veldig nakent. Rått. Kanskje er det fordi jeg skriver «følelsesinnleggene» mine når jeg er totalt dritings? Jeg vet ikke, jeg. Uansett skaper det sterke reaksjoner fra tid til annen; for eksempel får jeg ofte kommentarer på at jeg har psykopatiske trekk. Hun ler nonchalant, men de karakteristiske øynene er oppildnet. Investert.

- N
år jeg får slike kommentarer tar jeg meg selv i å tenke «herregud, er jeg gæren? Er jeg psykopat?» og det kan godt hende, det, altså , men det er jo vi mennesker som har valgt å kalle de som tenker annerledes for psykopater, ikke sant? Det er en menneskeskapt teori. Det er så korrupt. Tenker man annerledes, så må det være noe galt, liksom. Det konseptet hater jeg. Ordene kommer på rams, de er mer som en strøm av bevissthet enn gjennomtenkte setninger. De er uredigerte. De er Anniken. Hun sukker tungt før hun fortsetter.

- Livet var mer vondt enn det er godt, for meg, i alle fall. Men hva skal man gj
øre, tenker jeg, da. Man må jo bare holde ut. For livet går videre. Morgendagen kommer enten jeg lever eller ikke.
Kjærligheten
Etter et turbulent forhold med Mikkel Christiansen, en halvdel av suksessduoen Broiler, har Anniken holdt seg singel. Så, hva skal til for å fange 18-åringens oppmerksomhet nå? - Jeg har en greie for det sære, altså. Det er trist, men det er liksom personer som ikke har et ordentlig følelsesregister som tiltrekker meg. Du vet, når man først er sint er man forbannet og når man glad er man helt euforisk. For det er jo sånn jeg er óg. Men når to sånne mennesker er sammen? Herregud, da blir det fort mange ødelagte gitarer og litt for harde grep når det er dårlig. Men når det er bra, da er det så ubeskrivelig bra. Det skader meg, jeg vet det, men det er dét jeg blir tiltrukket av. I noen sekunder er hun borte igjen. Fortapt i et sted i sitt eget hodet hvor ingen helt kan nå henne. En diskré bekymringsrynke rekker så vidt å forme seg mellom de mørke brynene før hun er tilbake i nåtiden. - Forholdet mellom meg og Mikkel var sånn. Eksplosivt. Vi hadde det enten forferdelig eller fantastisk. 

I følge Anniken var bruddet mye hennes egen feil. Hun hadde ingen personlighet på den tiden, forteller hun. Hun var ubesluttsom. Barnslig. Bortskjemt. Noe hun, slik det ofte er, innså så snart forholdet var over for godt. 

-  Jeg vet hvor unødvendig alt kaoset var. Herregud, jeg var en unge. Jeg sa jo til han flere ganger at 
«jeg er forandret, jeg er forandret», men det var jeg ikke. Jeg forandret meg ikke før jeg virkelig måtte. Man må treffe veggen for å vokse. Man må falle og tenke at «livet er ikke verdt en dritt». Når man bygger seg opp igjen da; da blir man et menneske. Hun ser ut vinduet. Minnes, kanskje. Minnes den første kjærligheten. Den som er så sterk at det føles ut som hjertet skal eksplodere ut av kroppen hvert øyeblikk. Den som er så vond at det føles ut som hele verden kollapser rundt deg. - Én dag, når vi er gamle og grå, håper jeg at jeg får snakket med han. At jeg får sagt unnskyld. Hun tar en ny slurk av kaffen.
En novemberdag
Klokken nærmer seg fire nå. Ute har det begynt å mørkne. Gatelysene skrus på, alle på én gang. Det er omtrent ikke mennesker å se. Bare en eldre dame, på julegaveshopping, kanskje?  og en middelaldrende mann på joggetur.
Regn har blitt til duskregn. Vinden uler.
  
Anniken er litt som denne novemberdagen. Trist og stormfull, men vakker, likevel.

//Interjuvet er kortet ned og sitater er flyttet inntil tekst

-A9

Maren ensrud 08.12.2014 kl.15:01

Dette var rørende å lese. ser virkelig opp til deg Anniken, du er så sterk! Stå på kjære deg, fast leser av bloggen din og bryr meg om deg. Stor klem <3

Ka 08.12.2014 kl.15:07

Du er nok ikke psykopat Anniken:) En psykopat er en person som ikke klarer å føle noe for andre og som mangler fullstendig empati. Det virker ikke helt som deg:)) Et eksempel kan være en person som utsetter sin egen familie for fare uten å bry seg.

Simone 08.12.2014 kl.15:15

Så utrolig bra skrevet! Fikk frysninger av avslutningen!

Du er utrolig vakker, Anniken! Vær stolt av den du er!

B 08.12.2014 kl.15:22

Du er nydelig!

Mina 08.12.2014 kl.15:38

Du har en så utrolig god på å formidle ting! Jeg blir helt rørt, og jeg er så glad i å lese bloggen din, for du har en så spesiell, men samtidig så utrolig fin blogg. Stå på videre, du er helt fantastisk :)

Gina 08.12.2014 kl.15:50

Dette var rørende! Jeg kjenner meg selv litt igjen, men jeg tror ikke vi eller du er psykopate. Da du hadde det tøffest reagerte du på din måte. Du følte deg helt knust. Og det er nok normalt å reagere sånn, når du har gått gjennom det du gikk gjennom. Men du bestemte deg for å flytte og få en ny start. Og det har du fått! Ikke sitt da å tenke tilbake på den fæle tiden i Drammen. Men du gjør det, og da vil jeg ikke kalle det å flytte til Stavanger som en ny start for deg.

Vi jenter tenker alt for mye, på den aller minste ting. Og det er akkuratt det du og gjør. Du får et flashback fra tiden i Drammen, ok, men hva har du fått nå? Du må backe deg selv mer opp og trø over de dumme minnene, før hele Norges "befolkning" ser på deg som en svak persion som ikke er takknemlig for det hun har nå.

Du er ikke alene, alle blir ekstra leie av de lange mørke desemberdagene. Du er ikke den eneste her på jord. Kom over deg selv og se fremover.

anette 08.12.2014 kl.16:06

Tror jeg vet hvem gruppe mennesker du prater om. Da jeg vet en av de selv har opplevet stor sorg. Skulle man tro denne personen var full av sympati for andre etter sine egene opplevelser(sorger). Desverre ble det stikk motsatt. All sympatien de selv fikk,gjorde de til de mest usympatiske.. Og om mulig sitter noen og ser på fra et annet sted og tenker dette var mitt barn: En gang får disse menneskene barn også,hvilken verdi har de og gi videre. Jeg ble sjokkert over komentaren med vinflaska. Og tenker i grunn bare stakkars menneske som kan gjøre og si noe sånt til et annet levende menneske!!Hvem burde se ned på hvem! Unnskyld meg for og bruke et sånt ord... Men H var vel om mulig den som drakk av flaska. For på seg selv kjenner man andre!!

08.12.2014 kl.16:10

Rørende å lese og helt sinnsykt bra skrevet på en måte. Jeg lever på den tingen at ingen egentlige er gærne, vi er alle bare så utrolig forskjellige. Noen takler det som annerledes ganske bra, mens for andre er det livsfarlig aka skremmende. Jeg kjenner meg i mye igjen av følelsene du nevner i blant, så husk at du ikke er helt alene med alle tankene dine. :) Stå på!

isabell 08.12.2014 kl.16:16

Sjalusi har mange ansikter!

Nathalie 08.12.2014 kl.16:18

<3

supermarie 08.12.2014 kl.16:23

Du inspirerer, vakre vakre Anniken! Håper du har det bra :)

othilia 08.12.2014 kl.16:29

STÅ PÅ !!!!

Du er seriøst et forbilde verdt å leve opp til

Ella 08.12.2014 kl.16:36

Stå på Anniken! Du er fantastisk!

08.12.2014 kl.16:50

Dette er noe av det fineste jeg noengang har lest!

Elizabeth 08.12.2014 kl.16:51

Vakkert skrevet.

Heidi Nathalie 08.12.2014 kl.17:04

Fantastisk artikkel! Du er bra, Anniken. Stå på!

Ida andreassen 08.12.2014 kl.17:19

Jeg er helt fasinert av denne teksten. Struktruren på teksten gjorde at ordene ble som perler på en lang lang snor. Denne teksten var vakker, nydelig, fantastisk og meningfull! Jeg skulle virkelig likt å blitt kjent med deg Anikken tiltross for at jeg verken har det vanskelig eller sliter på noen som helst måte. Eneste jeg trenger er en venn. En venn som er til å stole på, og du virker som en sånn person.

08.12.2014 kl.17:41

Blir du ikke flau hvis Mikkel leser at du enda snakker og skriver om han, omtrent heletiden? Er det din måte å hinte til at han skal ta kontakt? Jeg bare lurer. Er du enda ikke over han? Du vet, du kommer deg aldri over noen hvis du heletiden skal gjøre ting som minnes han....

Anniken Jørgensen 08.12.2014 kl.17:55

Anonym: nei, det blir jeg faktisk ikke. Er ikke steget å være over noen når man faktisk kan snakke om det? Ikke grave det ned og late som det aldri skjedde? Vel, jeg og han skjedde. Og hvordan andre eller han tolker det, er det samme for meg. Jeg minnes om min egen lærdom, ingenting annet.

mathilde 08.12.2014 kl.18:01

Du er fantastisk Anniken 💖

08.12.2014 kl.18:22

Angelica Martinsen. Den dagen du gir ut en bok, den dagen skal jeg starte å lese bøker.

Andrea 08.12.2014 kl.18:42

utrolig godt skrevet tekst anniken! tungt å høre at en så nydelig og inspirerende jente som deg har hatt slike vannskligheter. Men etter å ha opplevd så mye som du har, vil jeg tro at du kunn kan ha kommet sterkere tilbake! Håper livet gjør deg mere godt i fremtiden, stå på, i ord vil du leve evig <3

08.12.2014 kl.18:50

<3

G 08.12.2014 kl.19:08

Det er helt sykt! Har lenge lett etter ord som skulle beskrive mine følelser, og nesten alt du skriver beskriver mine følelser og tankemåter. Du har helt riktig, det er når du bygger deg opp fra en smell med veggen du virkelig blir menneske, med lærdom til hvordan man skal takle livet senere. Da har du så mye mer erfaring en de som lever i en boble av seg selv og det perfekte livet. Vet det er mange som skriver at de kjenner seg igjen osv, men tro meg, ingen kan på noen måte kjenne seg igjen så godt som meg .. Takk!

Ingrid 08.12.2014 kl.19:09

Anniken, skriv en bok og for Gud skyld skriv den på engelsk sånn at hele verden kan få lese om deg og tankene dine.❤️

helene 08.12.2014 kl.19:22

Så utrolig bra skrevet og sakt Anniken!

Du virker egentlig bare som en vanlig jente i tenårene, oppturer også noen voldsome nedturer. kan ikke si at jeg kjenner meg igjen til din situaskjon men har deffinestift vært helt nede i flere år, når du føler at du kan klatre opp stigen igjen så blir du rask dyttet ned, ønske om å bare gi opp å gå der har jeg også vært innom mange ganger, men etter egen erfaring så kommer lyse sakte tilbare å du kan etter hvert se en utvei så langt unna men nære like vell.

Live har tilstutt en mening, selv om deler er værre enn andre.

Håper at du er og føler deg på vei opp å ut igjen, du er ung, vakker, talentfull og Deg selv og med det så kan du klare alt, du har allerede klart å gjøre en litten forskjell, du har klart å få helle norgens media værden til å fokusere på uretferdig heten i værden gjennom din reise til klesslagerne og du har klart å komme på topp listen i norges Blogger! vær stolt over at du har fått til og fokuser på det, ta et steg av gangen gå en meter av lives lange vei hver dag og pust rolig fordi som tidligere sakt så er dette her og nå bare en start på det som skal utvikle seg å bli din mening med livet! Det å gi degselv å ditt liv en ny skjanse er det beste du kan gjøre får deg selv.

Får å komme seg gjennom livet så må du være litt egoistigk og tenke på deg selv først men aldri legg fra deg hodet og perskjonligheten din på en stol får du går.

Ta deg selv i hånden, klapp deg på skullderen å si at dette går bra, dette får du til, so far so good!

livet svinger og føles som en berg og dalbane og det er bra, fordi i det store å det helle så er det alle dine perskjonelige opplevelser som sklaper deg og den du enneroppsom, men også den du er univeis i livet kommer til å være og det perskjonen forandres alltid litt og litt for jo lengere inn i livet du selv gir deg selv til å komme. Ta skalnser, stå for deg selv, men husk å ta med hodet, hjerte og perskjonligheten din, videre inn lives lange vei.

Amalie 08.12.2014 kl.19:28

Okei, jeg har rett og slett ikke ord. Fy søren så bra.

Victoria 08.12.2014 kl.19:32

Åååh, du er så fantastisk:)

Rasim Nishori 08.12.2014 kl.19:32

Akkurat som deg, opplever jeg slike tunge tider, og typisk i høsten som år etter år kommer som en refren i en sang der ensomheten befinner meg bland en kjedelig vennekrets som drukner med glede seg i høstens pøseregn og mørketidens rikke. Du er bare ei tøf jente som tørr å si åpenbart og vil ta ett oppgjør med det ukjente i livet og verden som har plaget deg på lenge, og dette vil medfølge deg resten av livet for at du er unik bland mange andre, men husk at dette gjør deg enda vakrere og tøfere til å utfordre tider. Lang fra en psykopat, du kjemper mot det vonde og vil lykkes ved å rope og å si det til andre. Psykopater søker ikke hjelp, og mottar ikke hjelp, de klarer bra alene ved å skade andre, og har det gøy av det.

Silje 08.12.2014 kl.19:44

Du er så fantastisk go. Virker som en utrolig spennende, men vanskelig reise å være en del av tankene dine. Stå på Anniken, plutselig kommer det gode strømmene som fosser og du vet ikke hva du skal gripe eller ikke. Det kommer til å være så mye godt.

Seline 08.12.2014 kl.19:46

Herregud, Anniken. Du er NYDELIG. Det gjør vondt å lese, men det er så åpenlyst at du er like vakker innvendig, som utvendig. Jeg heier på deg :-)

:) 08.12.2014 kl.19:55

Nydelig skrevet!

Sara 08.12.2014 kl.20:01

Dette var veldig fint å lese. Kjenner meg godt igjen i det du beskriver, noen ganger er det godt at andre setter ord på ting :)

Christian Lystad 08.12.2014 kl.20:11

Hei Anniken så fine bilder av deg

du er en pen jente

Så fint Antrekk du har på deg

det kledde du da

Karen 08.12.2014 kl.20:12

Vakkert.

Julia 08.12.2014 kl.20:28

Sånne som deg, er akkurat det vår verden trenger. Verden trenger noen som kan se virkeligheten i ting, i verden, fornuftige mennesker som klarer å tenke lengre enn nesa rekker. Jeg tar ofte meg selv i å tenke, og ikke minst si, at det finnes så utrolig mange dumme mennesker i verden. De er kanskje ikke dumme, men de ser vel ikke virkeligheten i ting, hvordan verden virkelig er. Jeg vet ikke helt, men jeg føler på en måte at jeg tenker som deg, samtidig som jeg ikke gjør det. Jeg er ikke så dyp, eller.. jeg er kanskje det, men jeg har ikke kommet meg dit at jeg tørr å vise det frem for andre. Jeg har også brukt bloggen min som en dagbok hvor jeg skal "formidle" og få ut alle tanker, men jeg får aldri til å publisere. Publiserer jeg går det ikke mer enn en time, maks,, før jeg sletter det fra offentligheten, og legger det i arkivet igjen. Jeg har så ufattelig mange innlegg som sier hva og hvordan jeg ser på verden, hvordan jeg ser på ting, ting rundt meg, ting som skjer i hele verden.

Jeg føler at jeg og du ser på ting i samme perspektiv, samtidig som vi ikke gjør det. Du er 18 år, og du er så klok, så modig! Du har flere tanker enn voksne og eldre mennesker, du ser mer virkelighet i verden enn voksne mennesker gjør. Du står for alt du gjør, sier og skriver, og jeg som 19-åring, ser opp til deg for det! Hvis verden var fylt med Anniken, hadde vi ikke hatt snøring på hva krig var, mobbing, mishandling av både dyr og mennesker. Jeg har så lyst til å si at jeg elsker deg, men jeg skal la være for ikke å være så psykopat (haha?), så jeg sier heller at jeg digger(!!) deg! Du er helt fantastisk, du er RÅ! Stå på Anniken - til jul skal jeg ønske meg at flere er som deg.

Marie 08.12.2014 kl.20:48

Dette var fantastisk lesing! Utrolig vakkert:)

Vilde 08.12.2014 kl.20:52

FANTASTISK SKREVET!! Det setter spor.

Tiril 08.12.2014 kl.21:05

Du skiller deg ut fra andre blogger ved at du er så usensurert og ærlig. du skriver utrolig bra!

Guro Brox Aune 08.12.2014 kl.21:05

Takk! måtte lagre denne, så alle som lurer på hvordan høsten/vintern min 2012 var, og hvordan jeg hadde det inni meg kan se

Sofie 08.12.2014 kl.21:13

Du er sterk som få! Du inspirerte meg virkelig nå. Stå på, og jeg ønsker deg masse lykke i fremtiden!

Marte 08.12.2014 kl.21:18

Så fint intervju, Anniken! Du er så bra. Ville bare si ifra at det heter "sitater", ikke "replikker". Hehe;)

<3 08.12.2014 kl.21:56

Det er så merkelig hvordan jeg føler meg så igjen i dine tanker og opplevelser,og jeg forstår deg virkelig hvordan du har det. Du minner meg så om meg selv, og det høres så merkelig ut ,men det er godt å vite at man ikke er den eneste. Håper jeg en dag møter deg, det hadde vært fint <3 du er flott og du har hele livet ditt foran deg,ikke glem det <3

frida 08.12.2014 kl.22:34

jeg elsker deg anniken. det er så deilig å vite at jeg ikke er alene

Maren 08.12.2014 kl.22:40

shiiit, du er så sinnsykt vakker! beundrer deg veldig :)

08.12.2014 kl.22:56

fy fader så bra!! anniken, jeg vet hvordan det er å ha det vondt og hvordan man mister tro på at man kan noe som helst, men en ting vil jeg at du skal huske uansett om du er høyt eller lavt; du er så utroooolig talentfull!! har aldri verken hørt om eller lest noe av et menneske som virkelig SKJØNNER det med følelser og tanker så godt, og som kan sette ord på alle de tankene som svirrer. jeg tror bloggen din har hjulpet flere mennesker enn det du noensinne kan fatte! Fordi det hjelper faktisk å lese om de dype, vonde nedturene, og om hvordan man kan komme seg opp igjen. Det er sånne mennesker som deg man trenger et vindu inn i hodet på, og det har du klart så utrolig bra å skape! Håper for all del du fortsetter med skrivingen din så lenge du orker, fordi du har helt klart en gave

ANNIKEN MOEN 08.12.2014 kl.23:32

forbilde!

Ann-Julie 08.12.2014 kl.23:32

Dette var en fantastisk bra skrevet reportasje om noe som på meg virker som et fantastisk flott menneske. Jeg kjenner ikke deg mer enn det du viser oss lesere over skjermen, og det synes jeg er litt rart å tenke på. Det er et eller annet ved deg Anniken som rører meg voldsomt. Kanskje er det at du og dine innlegg greier å sette ord på noen av de følelsene jeg kjenner på, kanskje ikke... En ting er ihvertfall helt sikkert, verden trenger absolutt en som deg - noe god å leve opp til. Noen som ikke bare viser den glansede siden av livet, men som tør å sette ord på den vonde realiteten og som tør å møte verden. Som tidligere nevnt, jeg kjenner ikke deg, men tusen takk for at du er du!

09.12.2014 kl.00:25

Fy, du er så fin og reflektert at jeg blir en smule, ok, en stor smule, misunnelig, virkelig misunnelig. Hadde jeg hatt en brøkdel av din skjønnhet, selvtillit, refleksjoner over livet og generelt din åpne og fine ærlighet, hadde jeg kanskje hatt det bedre meg meg selv, eller nei, jeg vet jeg ville hatt det bedre med meg selv. Jeg kunne ønske jeg kunne stjele din unike måte å reflektere over livet på, din måte i å se skjønnhet på hvor enn du er i verden, din iver etter rettferdighet, din iver etter postivitet og din styrke. For du er søren meg et av de sterkeste menneskene jeg har fått snike meg inn på, du lar oss som lesere, få smake litt av hvordan du ser verden og jeg er så ekstremt takknemlig, jeg bare håper at jeg en dag, får den der selvtilliten din. Også kunne jeg virkelig, virkelig ønske at jeg kunne stjele skjønnheten din, for som jeg skrev, du er så vakker at det nesten ikke er til å tro at du faktisk kan finnes i virkeligheten, skjønnheten din stråler gjennom hvert eneste bildet du legger ut på bloggen og det er så unikt og kanskje litt rart av meg å skrive, men jeg føler for å skrive det. Bare fordi du er den du er, fortsett å spre din glede, kjærlighet og livsvilje videre, ikke gi deg, du er jo bare halvveis føles det ut som. Og du, jeg er helt sikker på at dine ord, vil finnes i en bok, i nærmeste fremtid, i det minste håper jeg du tenker på å gi ut en bok, for dine ord fortjener det, din historie fortjener det og ikke minst du.

Emelie 09.12.2014 kl.00:49

hehe. hadde likt deg godt :-)

hannef 09.12.2014 kl.09:24

Du er bare helt utrolig fantastisk, Anniken!! Du har gjort så mye bra for andre, og du tørr å snakke ut om følelsene dine. Jeg beundrer deg veldig for det! Du er mitt forbilde, stå på!!

Kristine Skagen 09.12.2014 kl.10:44

Du er nydelig på utsiden og på innsiden! :)

http://krissjenta.blogg.no

Andrea Mythe 09.12.2014 kl.15:19

<3

Andrea 09.12.2014 kl.16:01

Dette var utrolig bra skrevet. Denne artikkelen traff meg virkelig. Du virker som en utrolig klok person Anniken. Du reflekterer så bra over ting.

Live 09.12.2014 kl.19:19

Denne teksten var nydelig. Du er nydelig. Jeg gråter ofte av tekstene dine. Det gjør vondt, det gjør så jævla vondt når du skriver ned følelsene ingen andre forstår at jeg føler. Alle samfunnets regler er funnet opp av mennesker, men alle mennesker er forskjellige. Så hvorfor samfunnets regler er malt i svart hvitt undres jeg ofte over. Du inspirerer meg til å være mer meg selv. Det fins tross alt flere som meg der ute.

Josefine 09.12.2014 kl.21:28

Jeg kjenner frysningen bare stiga på av hvert ord, du er virkelig min hverdags helt !

tumblraddicted 10.12.2014 kl.15:29

Jeg kjenner meg faktisk igjen i noe av det du skriver. og det er så godt å lese dette her. Du er helt utrolig flink til å utrykke deg! lykke til videre.

Michelle 10.12.2014 kl.18:06

Det her var helt herlig skrevet, og forklarer deg som person. Du er vakker, spennende, interessant og hemmelighetsfull. Det som gjør deg til et fantastisk bra menneske, du skiller deg ut. Det må du ha i tankene dine :)

Maria Eskeland 10.12.2014 kl.21:10

Hah, psykopat? Fikk nesten klomp i magen av og lese det alstå. Kan ikke huske og ha lest en eneste ting du har skrevet som jeg ikke enten har kjent meg igjenn i eller har tenkt værre selv. Men, kansje jeg er helt psyko selv også da.

Stå på, selv om jeg ikke kommenterer ofte, er du ufattelig inspirerende, og selv om noen beskriver deg som en stormfull novemberdag, er du for meg en pause fra stormen.

Sara w 14.12.2014 kl.19:22

Fantastisk artikkel! Selv om jeg ikke kjenner deg, men jeg får respekt av det du skriver. Du er et fantastisk menneske. Stor klem <3

Emilie 28.12.2014 kl.19:03

Dette er vakkert. Jeg må bare lese det om og om igjen, fordi jeg kjenner meg så igjen. Du treffer virkelig, og det rører meg. Klem til deg Anniken
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits