Vi er alle bare slaver

  • 19.01.2015 - 12:06

Har dere noengang kommet til et punkt i livet der dere bare er tilstede for å være tilstede? At dere har sittet i et rom og pustet, men følt deg mer død en levende? At dere føler dere totalt fortapt. Totalt alene i et rom fullt av mennesker og konstant føler at hodet ditt bryr seg mindre og mindre over alt som skjer rundt deg?

Der er jeg nå. Av en eller annen grunn vet jeg ikke engang hvorfor jeg sitter å skriver. Jeg bare gjør det fordi det er det jeg gjør når jeg prøver å løse mitt eget hode. Jeg føler meg så tom om dagen, så ufattelig tom. Istede føles det ut som om det sitter en eller annen skapning på ryggen min som tar et hardt tak og suger ut det jeg har av energi. Jeg har ikke vært så trøtt og sliten på lenge, og det er vel også kanskje grunnen til at blogginnleggene mine er så sabla halvhjertet om dagen. Jeg har rett og slett kommet til et punkt her i livet der jeg må finne ut av hva jeg vil. I det siste har mennesker rundt meg spurt konstant om hva jeg vil bli. Hva jeg vil gjøre etter skolen og om jeg kommer til å bli boende i Stavanger. Hva drømmene mine er, hva jeg kommer til å tenke om jeg drar, and so on. Rundt det igjen har man lærere som lurer på det samme, og pusher på deg konstant for å få deg til å forstå at karakterene dine kan bli bedre. Det kan alltid alltid alltid bli bedre. Jeg er et lettpåvirkelig menneske, og jeg lover at lærerne er med på å gjøre at jeg føler meg litt for dum, litt for blond eller litt for lat. "Du kan så mye mer, jeg vet det". Den setningen har jeg fått høre hele livet mitt. At jeg alltid kan LITT mer. For når man gjør sitt beste, sier kanskje foreldrene dine at det var også det du gjorde, du får ikke gjort noe mer. Men i det du får høre at heller ikke det var godt nok? Jeg vet ikke lenger. Jeg er så dritt lei at jeg kunne rivd meg selv i håret. Jeg har gått på skole i snart 13 år. Det er 13 år av livet mitt. 13 år av livet mitt har jeg brukt på en pult, respektere menneske som står å prater, og ta imot papiret jeg får i hånden med mot. Pugge til prøvene og skrive notater. Følge med i timene som en eller annen "slave". Så etter alle disse årene kommer det siste. Som plutselig skal avgjøre hele livet ditt. Avgjøre det faktum om du kommer til å ha en fremtid eller ikke. Å skrive den setningen gjør meg livredd. Vi ungdommer bøyer, nikker og tyr oss til alt. Vi er så sabla snille og prøver å leve opp til alle forventninger. Har man en i klassen som henger med en vennegjeng og surrer seg borti forskjellige ting er den personen nesten en taper. Han har mistet alt tenker vi, han kommer jo til å ende på nav. Nei folkens.. Den ene personen i klassen din som gjør dette? Er den personen som bryter ut av mønsteret på en eller annen skrikende måte for hjelp. En person som nekter å bruke 13 år av livet sitt for å så være en slave for staten. Jobbe hver eneste dag, betale skatt og leve et "lykkelig" A4 liv før du blir skilt og må betale barnebidrag.
Hva inni svarte er det vi holder på med?

Dette er hva som gjør meg tom om dagen. For jeg føler jeg lever to liv. Det ene er fylt med forventninger, stress, pugging og ordene "Du kan bedre enn dette Anniken". Den andre delen av meg skriker etter å reise, blogge, skrive, spise god mat, drikke vin, møte mennesker, ta på gresset, løpe i regnet og leve. Jeg sitter hver eneste dag og lytter til læreren min, prøver iallefall mitt beste uten å si et ord. Alt han sier må være rett, hvis ikke sier han "Det er dette som står i pensum". Okei.. Så hvem har bestemt pensumet du lærer på skolen? Hvem fader er det som bestemmer alle ordene du skal få trykket inn i det lille hodet ditt som tenker så det knaker fra før av? Jo, de som bestemte at en banan skulle hete banan, fordi de selv ville det. Jeg begynner å bli et veldig bittert menneske til alt som foregår rundt meg. Så i det læreren min holdt et foredrag om Hitler? Fikk jeg virkelig nok. Der stod han, fortalte om alt det forferdelige her i verden og viste bilder som bevis. I mens hørte jeg klassen bak meg uffe seg, stønne "nei, uff" og kvi seg rundt i stolen de satt på. Jeg kan ærlig si at jeg holdt på å snu meg for å si "hold kjeft, dette er hvordan verden er for faen". Men jeg tok meg selv i at da ville jeg sett ut som en komplett idiot. Så han fortsatte å fortelle at det var et land i hele verden som visste at dette foregikk, men brøt ikke inn i situasjonen. At det var noe det landet ble dømt for den dag i dag. Den setningen fikk meg nesten til å le. For kjære kjære lærer. Hva når alle bevisene fra f.eks Nord Korea kommer ut? Bilder, filmer og bevis fra konsentrasjonsleire, som vi vet foregår der nede. Forstår ikke du at du om 20 år kommer til å si "Hele verden visste om dette, men ingen brøt inn". Ha.. Er det virkelig overhode mulig. Vi mennesker dere? Vi er så jævelig feige og vi er like ille alle sammen. Vi mennesker protesterer KUN der det er TRYGT å protestere. Det å skrive om mobbing er ikke farlig, da blir du sett på som en god person. Men skal du f.eks gå ut mot Aftenposten og fortelle at de svikter? Da blir det plutselig varmt i Norge. Der får vi plutselig tilbake den ene personen i klassen som skriker. Som gjør noe du IKKE skal gjøre. Det er faktisk mennesker her i verden som bestemmer hva som er rett og galt.

Men er ikke du et menneske du også? Jeg svelger bitterheten min i dag, for å så fullføre det siste halvåret jeg har igjen av skolen. Etter 13 år med foring av hjernen sitter jeg i et punkt i livet der jeg bare ser en vei å gå, og det er å fullføre det målet fordi jeg sier til meg selv at jeg ikke har noe valg. Jeg gjør det for foreldrene mine, jeg gjør det for lærerene mine, jeg gjør det for venninene mine og jeg gjør det for fremtiden min. Den fremtiden jeg ikke engang aner hva vil bringe. Kunnskapen min er ikke laget av skolen, kunnskapen min kommer av erfaring og visdom. For hver dag som går stiller jeg kun mer og mer  spørsmål til hva som foregår rundt meg.  Vi ignorer alt som ikke opptar oss, eller det noen ber oss om å gjøre uten at vi selv merker det. Den største medlidenheten vi har igjen er det at vi gjør alt vi må for å ikke svikte andre. Vi må ikke svikte foreldre, venner, lærere og fremtiden. Så alle dere slitne ungdommer der ute? Jeg er så jævelig stolt. Av en eller annen grunn er vi så redde for hva alle andre mener og redselen for å svikte andre at vi tyr til 13 års skolegang og en beskjed om at det siste halvåret er det som gjelder. Drit i alle klapp på skuldre tidligere, det er nå du skal vise frem alt du skal ha lært, som kun forandrer seg mer og mer igjennom årene. For det å huske en eller annen "isme" periode er ikke godt nok. Du skal faktisk huske hele verdenshistorien du, til punkt og prikke. Ellers får du en dårlig karakter og et "Du kan så mye mer". For er det ikke sånn at hvis du ikke har skole? Så får du ikke en dritt i livet. Ikke en smule. Ingen jobber vil ha deg uansett visdom eller kunnskap. Du har bare ikke det papiret om at du har sittet på ræva i 13 år for å så være en slave for staten. Den ene eksamens dagen din er EN dag, EN dag av 13 år som avgjør alt. Så istede hakker vi på bloggere for at de lever så enkelt og har et så sabla enkel måte å tjene penger på. Shame on you. Virkelig. Bloggere er bare beviset på at noen fikk det til. At noen faktisk fikk til å leve av det som gjorde de lykkelige. Det er faktisk ikke verre enn det i det hele tatt. Vi bloggere hoppet alle ut av systemet, i en eller annen grad.

Vet dere hva? Jeg kan ikke "så mye mer". Jeg kan ikke alt. Jeg kan fader ikke alt og det er en ting jeg endelig er stolt av. Jeg er et menneske.

-A9

Thea Madelene Johnsen 19.01.2015 kl.12:16

den gikk rett i hjerte, amen

Jlb - Jannelb 19.01.2015 kl.12:19

Du er flink! <3

Mari 19.01.2015 kl.12:49

Amen!

helene 19.01.2015 kl.12:54

beste jeg har lest, akkurat slik jeg føler det selv. Du er fantastisk!!

Susanne 19.01.2015 kl.12:56

Herregud, du klarer å skrive ned alt jeg tenker. Du er så god. Tusen takk for dette innlegget!

Veronika 19.01.2015 kl.13:09

For et bra innlegg. Aldri kommentert her før, kommenterer aldri blogger. Men dette innlegget traff meg midt i hjertet. Jeg går ikke på skole nå, men jobber. En jobb jeg ikke vil ha - men jeg vet ikke hvordan jeg skal få kommet meg videre her i livet. Alle presser fra alle kanter. Hva man skal bli når man blir stor. Jeg har en begynnende depresjon, jeg føler meg tom. Vil bare sove.. Og håpe alt har ordnet seg når jeg våkner.

Silje Marie 19.01.2015 kl.13:11

Jeg er så hjertens enig!!!!

Jeg går påbygg og er to år eldre enn de andre, og jeg får akkurat de samme beskjedene og den samme følelsen av utilstrekkelighet. Det er ikke bra nok å bare gjøre så godt man kan - for det blir aldri godt nok med mindre du helst kan fortelle hele verdenshistorien før timen allerede har startet. Det rabler over for meg, for hode og sjela mi ligger et helt annet sted i verden enn på denne pulten her. Jeg vil UT! Jeg vil oppleve, sanse, erfare og gjøre ting som virkelig beriker ens liv. Og jeg vil ut å berike andres!

Ikke høre om alle ting som har vært - og som liksom ikke foregår lenger. Eller alle tingene man må kunne for senere i livet, men som man vet så godt med seg selv at man aldri får bruk for. Det tar så ufattelig mye energi for en, som jeg så veldig gjerne skulle brukt på hva jeg mener er viktigere ting. Men for alle andres del, holder man seg her, og prøver så godt man kan å overleve. Uten å renne over, uten å falle ut, uten å bli utmattet...

Silje 19.01.2015 kl.13:22

Åherregud... Dette fikk meg til å få klump i magen. Du sier nettopp det jeg tenker og det jeg føler. Jeg er litt foran deg her i verden, og har valgt å hoppe av studiene, de passet meg rett og slett ikke. Og her sitter jeg nå, MÅ ha en midlertidig jobb for å overleve, bruker mye tid på å tenke på de fuckings pengene, den fuckings framtiden min. Jeg har akkurat fylt 21 år og er pissredd og føler jeg lever som en robot. Faen som jeg hater det samfunnet her. Takk for at du skrev dette, har tenkt på dette så lenge.

Guro 19.01.2015 kl.14:25

Er så glad for at du tar opp det her! Er nok dessverre mange som kjenner seg igjen.. Bare ved at fleire begynnar å stå fram og sei "nok er nok", kan det skje noko trur eg. Mitt mål er å fortsette å snakke om slik at fleire får vita at me er mange som tenker det samma. Det trengs å leggas press på staten og skulesystemet! Skulen sin jobb bør vere å lære elevar å tenke sjølvstendig, la dei få vere seg sjølv og inspirere til læring framfor å drepe lærelyst, overvurdere verdien av akademiske "prestisje"fag og framstille pensum som "sannhetar".

Cathrine 19.01.2015 kl.14:38

av en eller annen grunn klarte du å rydde opp i tankene mine og sette ord på følelsene mine! Siste halvåret på vgs, *den siste innspurten*, *det er nå det gjelder*, *viktigste delen av skolegangen*, likevel den minst motiverende delen av skolegangen. Hvis dette halvåret er det viktigste, betyr det da at alt det jeg har jobbet for, i 12,5 år ikke har noen betydning? De 12,5 årene hvor jeg faktisk var motiverte blir begravd bak dette siste halvåret som jeg kjenner jeg virkelig ikke er motivert for...

takk Annikken

Madeleine 19.01.2015 kl.15:00

Du skriver alltid så sinnsykt bra, er fascinert av hele deg og hvor sterk du er! Du er virkelig en inspirasjon :-)

19.01.2015 kl.15:08

jeg elsker deg

Mathilde 19.01.2015 kl.15:27

Tenker på det samme hver dag !! Spurte pappa hvorfor man må få barn, stå opp 7 hver morgen får å dra på jobb, betale regninger og ditt og datt. Han sa at sånn er det bare, sånn er den norske stat bygget og ingen skal snylte på den. Men hva hvis jeg ikke vil ha det sånn. Jeg vil på eventyr, oppleve nye ting, hjelpe mennesker på ordentlig måte, ikke bare sende penger der 60% går til firmaet. Jeg vil være fri rettere sagt. Og du Anniken, du er et stort forbilde, vet ikke om noen som får sagt det bedre enn deg!

Julie 19.01.2015 kl.15:32

Godt skrevet! Men jeg må også si at det hadde vært utrolig mye enklere å lese om du la inn avsnitt.

Mina nordby 19.01.2015 kl.15:55

du er så flink til å skrive ! føler det veldig likt som deg. Har følt meg så alene men nå vet jeg at det ikke er bare meg som sliten med ting! tusentakk for dette innlegget :)

19.01.2015 kl.16:21

HOLY SHIT!! You go girl! Dette er det beste blogginnlegget jeg har lest EVER, punktum.

Nora 19.01.2015 kl.16:52

Woow - utrolig bra skrevet!

Isak 19.01.2015 kl.16:59

føler det samme :(

Anna 19.01.2015 kl.17:06

Takk for ordene, Anniken.

Tonje Pettersen 19.01.2015 kl.17:09

Skulle ønske jeg var like flink til og ordlegge meg som deg. Har du noen enkle tips når det gjelder det?

Bra skrevet! :)

Anniken Jørgensen 19.01.2015 kl.17:13

Tonje Pettersen: Gud, tusen takk! Jeg aner faktisk ikke.. Føler ikke selv at jeg er så god med ord, det bare renner ut innimellom! Skriv det du tenker, og la det flyte!

maja 19.01.2015 kl.17:20

jeg fikk frysninger nå Anniken

katrine 19.01.2015 kl.17:45

Trengte virkelig å lese dette nå!

Silje 19.01.2015 kl.18:00

Du er flink til å utrykke deg gjennom tekst. Er litt sånn som tenker på alt og ingenting selv..

Forresten, kanskje merkelig måte å gjøre dette på. Men du virker som en kul å være sammen med. Er 2år eldre enn deg fra Stavanger. Gi lyd tilbake dersom du vil treffes en dag:) (er ikke enn 75 år gammel pedo)

Rikke 19.01.2015 kl.18:09

Kjære Anniken.

Du er en fantastisk smart og opplagt jente, som har gått gjennom mye vanskelig - det er fantastisk at du skriver det ned og deler! Jeg er sikker på at du jevnlig treffer blink og når rett hjem til de som går gjennom, eller har gått gjennom det samme.

Likevel virker det ofte som om livet ditt er en trist historie. Det virker som bekymringer og tanker styrer ditt liv og din hverdag. Jeg vet selvfølgelig lite om ditt liv og hvordan du har det, men det er den oppfatningen jeg har. Derfor vil jeg komme med en liten oppfordring til deg, kjære søte Anniken. Lev! Lev mens du enda er i livet, du får ikke noe igjen for timene med bekymringer og endeløse filosofier.

Vennlig hilsen Rikke

19.01.2015 kl.18:19

Fyfaen jeg elsker deg

19.01.2015 kl.18:28

du er et såå stort forbilde! du kan fader meg å få sagt de rette tingene. TUSEN TAKK.

Mathilde 19.01.2015 kl.18:43

Det du nettopp skrev, og jeg nettopp leste har vært tankene mine den siste tiden. Jeg vil bare så gjerne leve mitt liv ikke for å være egoistisk, men for de det nemmelig er mitt liv. Alle sier jo at vi selv skal bestemme hva vi skal gjøre med livet vårt, men hvorfor skal jeg da måtte gå 13 års skolegang for å kunne få ett "liv". Jeg blir så jævlig frustrert, jeg vil gjøre så mye jeg vil så gjerne prostere å gå min egen vei.. så nå er jo nesten spørsmålet bare hvorfor jeg ikke gjør det?

ingridheistad 19.01.2015 kl.18:51

TUSEN TAKK

Anonym 19.01.2015 kl.18:52

Anbefaler å lese koranen!!

Peace 19.01.2015 kl.19:01

Takk😍 Tenker likedan, vanskelig å være forutt sin tid.. Barn i fattige land er lykkeligere enn oss på mange plan. Det er ikke det å være rik på penger som gjør deg lykkelig.. Britney spears er et godt eksempel, se i øyene hennes kor ulykkelig hun er. Hun er slave av musikkindustrien, hvis hun ikke gjør som de sier, har de my å ta henne på, feks ta fra henne ungene.. Drømmer meg ofte bort og later som jeg lever som en indianer. Selv om jeg har aldri opplevd det så føles det så bra og riktig ut:)

Cornelia 19.01.2015 kl.19:04

Håper for din del at du ser dette.. På den ene siden er jeg litt enig med deg, men samtidig er det utrolig egoistiskt skreve. Du har selv sett med dine egne øyner hvordan virkelig slavearbeid fungerer! Fattige barn som bare kunne drømt om å få stå opp for å gå på skolen å gjøre en ting, LÆRE! Jeg vet selv at det er vanskelig og tenke på at det går ann å være takknemlig for noe sånt når du må stå opp 07:00 hver morgen og det piss regner ute?

Men samtidig synes jeg ikke det fortener et slikt lang innlegg, for du virker som en utrolig fornuftig og smart jente som har opplevd mer enn de fleste. Og med det har du faktisk sett hvordan det er å sitte å sy den samme sømmen hver eneste dag. Er ikke det å være en slave?

Jeg tror du har det så alt for godt. Du er sikkert en av de som ikke orker å stå opp om morningen og har minst 2 fraværsdager i uken. Hmm, håper bruker hjernen neste gang du sier at vi nordmenn lever i fangenskap?

19.01.2015 kl.19:06

Dette var AKKURAT det jeg trengte nå. Jeg er så sliten av alt rundt meg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg lenger. TUSEN HJERTELIG TAKK

Hayat 19.01.2015 kl.19:16

Kunne ikke sakt det bedre! Detter er også mitt siste halvår på 3vgs, og jeg holder på å knekke sammen. Er så ubeskrivelig lei skole og de samme rutinene i 13 år. Det er en evig ond sirkel, er man ferdig med den ene prøven, framføringen eller innleveringen, og kan endelig puste ut, så dukker det opp noe annet. Og der er man, hvor man startet i utgangspunktet. Når vil det egentlig ta slutt. Prøver så godt å motivere meg selv, du er snart i mål hold ut! Jeg streber etter å reise, oppleve verden, nye kulturer og møte nye mennesker, og kansje få venner og minner som varer livet ut. Det er dessverre ikke alltid like lett, vi er jo så nær mål, kan nesten strekker oss etter den! Jeg er ikke skoleglad, men er heldig at jeg oppnår gode resultater, og det skal jeg være takknemlig for. Likevell har 13 år av livet mitt og spesielt min tid på vgs vært totalt bortkastet. Jeg husker vell ikke noe av pensumet fra 1 og 2 vgs, så hva er egentlig vitsen? Min kunnskap og visdom som du sier, kommer ikke av skolen, langt i fra faktisk, den kommer av opplevelser og lærdom jeg har fått gjennom livet. Det er gjennom den lille friheten jeg faktisk har. Som du sier så er vi så nær mål, og jeg forstår meg ikke på dem som skal tråkke ned på bloggere fordi de lever et "enekelt" liv. Hvem hadde uansett takket nei til slike muligheter, det er bare noe du og andre bloggere har oppnåd, og bør for all del vær takknemlig for.! Vil bare avslutte med å si at jeg føler med deg, og tenker meg at flere ungdommer er under samme bås.

Vil bare avslutte med så si at du er flink med ord, og jeg blir helt revet med, alt virker så ærlig.

Mvh Hayat

Elisabeth Enge 19.01.2015 kl.19:17

amen

19.01.2015 kl.19:18

Godt noen er våkne og ser hva som skjer her i verden, vi lever som slaver for myndighetene. Tenk dere at vi må betale for å leve på en planet vi er født på, helt sjukt!

Hayat Mattedal 19.01.2015 kl.19:20

Kunne ikke sakt det bedre! Detter er også mitt siste halvår på 3vgs, og jeg holder på å knekke sammen. Er så ubeskrivelig lei skole og de samme rutinene i 13 år. Det er en evig ond sirkel, er man ferdig med den ene prøven, framføringen eller innleveringen, og kan endelig puste ut, så dukker det opp noe annet. Og der er man, hvor man startet i utgangspunktet. Når vil det egentlig ta slutt. Prøver så godt å motivere meg selv, du er snart i mål hold ut! Jeg streber etter å reise, oppleve verden, nye kulturer og møte nye mennesker, og kansje få venner og minner som varer livet ut. Det er dessverre ikke alltid like lett, vi er jo så nær mål, kan nesten strekker oss etter den! Jeg er ikke skoleglad, men er heldig at jeg oppnår gode resultater, og det skal jeg være takknemlig for. Likevell har 13 år av livet mitt og spesielt min tid på vgs vært totalt bortkastet. Jeg husker vell ikke noe av pensumet fra 1 og 2 vgs, så hva er egentlig vitsen? Min kunnskap og visdom som du sier, kommer ikke av skolen, langt i fra faktisk, den kommer av opplevelser og lærdom jeg har fått gjennom livet. Det er gjennom den lille friheten jeg faktisk har. Som du sier så er vi så nær mål, og jeg forstår meg ikke på dem som skal tråkke ned på bloggere fordi de lever et "enekelt" liv. Hvem hadde uansett takket nei til slike muligheter, det er bare noe du og andre bloggere har oppnåd, og bør for all del vær takknemlig for.! Vil bare avslutte med å si at jeg føler med deg, og tenker meg at flere ungdommer er under samme bås.

Vil bare avslutte med så si at du er flink med ord, og jeg blir helt revet med, alt virker så ærlig.

Mvh Hayat

19.01.2015 kl.19:21

Faen så bra skrevet.

Jeg har ikke lenger så veldig god motivasjon på skolen. Gikk fra å være skoleflink jente med toppkarakterer til å ikke orke å øve før prøver. Det kjipe er at jeg er på videregående nå, hvor det teller mer enn før, og jeg vet at det bare vil bli verre -> og det vil bare telle mer og mer hva jeg gjør fremover. Hva faen skal jeg gjøre?

Kamilla 19.01.2015 kl.19:23

Bra innlegg! Det Er fint at noen klarer å sette ord på alle tankene som virrer. Det klarer nemmelig ikke jeg.

Jeg pleier å klikke innom bloggen din daglig for å se etter nye innlegg (ingen press, blir bare ekstra glad hvis det er kommet et nytt innlegg), men en ting jeg lurer på er om det går ann å tilpasse siden til bedre for telefoner. Nå må jeg zoome inn og skyve frem og tilbake (e du me?) Hadde vært supert! Leser bloggen din alltid når jeg er på mobilen.

Carina 19.01.2015 kl.19:23

Jeg legger sjelden igjen noen kommentar på blogger, men nå må jeg bare gjøre det. Fikk frysninger av det du skrev og synes det er så bra at noen belyser dette. Vi mennesker har blitt så fokusert på å følge samfunnet og å tilfredsstille andres tanker før våre egne. Alle har meninger om hvordan jeg bør leve livet mitt, hva som er riktig og det beste for meg. Men hva hvis det familie, venner, skole og resten av samfunnet tror og mener er det beste for meg ikke er det i det hele tatt? Jeg fulgte også "strømmen" lenge, var så opptatt av å ikke svikte noen andre, men ved å tenke sånn så sviktet jeg meg selv. Jeg mener ethvert menneske først og fremst bør tenke på sin egen lykke, hva som gjør DEG glad, hvordan du kan bli selvrealisert. Tusen takk for at du er med på å åpne opp øynene til flere mennesker der ute som kanskje blir slukt av andres meninger og tanker om en og glemmer at man har en egen tanke selv også.

Kassandra 19.01.2015 kl.19:57

Kjære Anniken!

Jeg har fulgt bloggen din en god stund men ikke kommentert noe før i dag. Jeg synes du virker som en helt fantastisk fin person, men det gjør vondt langt inn hjertet at du ikke skjønner hvilket privilegium gratis skole er. Du har selv reist rundt i verden og sett på hva som skjer med personer som blant annet ikke får tilbud om skole... Det finnes så mange mennesker, så ufattelig mange barn der ute som drømmer om muligheten til skolegang. Det gjør meg vondt at du syntes du slaver for staten fordi du er så heldig å få gå 13 år på gratis skole, og enda fler år dersom man senere velger høyskole eller universitet. Jeg mener heller at staten gir oss en generøs gave og en uendelig stor mulighet.

Det virker som du er utslitt og nedbrutt, og håper ting virkelig ordner seg for deg! Masse lykke til <3

Hanne Elisabeth 19.01.2015 kl.20:02

Sinnsykt bra skrevet!

DIMAN DILIR 19.01.2015 kl.20:12

så fin!

skolepike 19.01.2015 kl.20:47

Kjære, kjære Anniken! Jeg er så evig takknemlig for at du skrev dette innlegget. Jeg går også siste året på vgs nå og hadde min første eksamen for et par dager siden og den gikk kort sagt til helvete. Læreren min under muntlig tok meg til og med inn på et rom og spurte om jeg hadde fått jernteppe og "at jeg kunne bedre". Men jeg kunne ikke bedre, og at da hun sto der og sa at jeg kunne det, og så trodde at jeg hadde fått jernteppe, det tok knekken på meg. Jeg hadde jobbet dag og natt til den eksamen, men fremdeles var det ikke bra nok. For læreren og sensoren var ingenting bra nok. Etter den eksamenen kom jeg til det punktet du kom til. Jeg var lei, det første som slo meg var at nå var det ikke vits i å bry seg mer om skolen, for den karakteren sank snittet så alt for mye uansett. Den tanken har jeg hatt frem til idag, frem til jeg leste innlegget ditt. Så takk for at du fikk meg på rett kjør igjen<3

19.01.2015 kl.21:00

Jeg kommenterer aldri blogger. Men kom over dette og jeg må si du er en veldig reflektert og smart jente. Jeg har følt det sånn lenge, dette var hovedgrunnen til at jeg ble deprimert. Noe man aldri skulle trodd, for jeg er en så livsglad person. Men livet er sånn, dessverre. Man må finne noe man liker å gjøre å kjempe hardt for det. Personlig er jeg ferdig med alt av skole, jeg sparer penger til reiser og bestiller flybilletter i hytt og pine for å Holde meg selv underholdt av livet.. Så trist som det høres ut. Men det er faktisk det jeg gjør. Jobber, sparer, drar på ferie, prøver å finne ut hva jeg skal bli.. Livet.

Dina 19.01.2015 kl.21:00

Jeg liker innlegget ditt, du skriver godt, og jeg er enig. Men jeg mener også at det er viktige ikke å glemme hvor umennskelig heldige vi er som faktisk har mulighet til å være disse såkalte slavene. Jeg hater å si det men tenk på de utallige mange menneskene som hadde drept for den muligheten som faller oss helt naturlig. Du må forstå kjære Anniken. Det er ikke mer enn et A4 liv. Dette er idealet. Det er det som er det "beste". Jeg vil tro de fleste vet det, men de færreste vil innrømme det ovenfor seg selv. Disse tamme livene. Det er det vi er skapt for. Det er verken mer eller mindre. Så klart. Du kan leve i det eventyret du selv ønsker, jeg gjør nøyaktig det samme. Men for din egen skyld: ikke klag, aksepter. Du vil bare bli gal av det til slutt.

sofie 19.01.2015 kl.21:04

AMEN!!

Endelig får noen sagt det, TUSEN TAKK til deg!

19.01.2015 kl.21:04

Du er en helt unik blogger, og er virkelig tøff nok og du gidder å si i fra. Ta med deg det videre, vi ser opp til deg!!! Du er så rå ! ❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Amanda 19.01.2015 kl.21:09

Du er et forbilde for hele menneskeheten.

Margrethe 19.01.2015 kl.21:09

endelig en som føler det samme! Vært redd for at jeg var aleine om dette i denne såkalte "perfekte" verdenen.

19.01.2015 kl.21:10

Dette er det beste jeg har lest noen gang!

Monica 19.01.2015 kl.21:15

Takk. Du fikk alt jeg har holdt inne ut og jeg føler meg lettet at jeg ikke er den eneste som føler der samme! Tusen takk!

Emma 19.01.2015 kl.21:19

Jeg har aldri prestert mitt beste på skolen. De to siste årene på vgs var en skikkelig kamp, men jeg klarte det! Jeg sitter ikke igjen med de aller beste karakterene, men heller med den følelsen at "jeg klarte det". Det kan være ganske lett å fortelle seg selv at "du skulle gjort det såå mye bedre når du kunne", men tenk på hvordan du faktisk hadde det da og vær stolt av det du har fått til! :-) Stå på videre, Anniken!

Ida 19.01.2015 kl.21:21

Sykt bra innlegg, virkelig. Alt er så sant i dette innlegget. Men hva skal jeg ta i fra det? Hva skal vi gjøre? Jeg vil så gjerne bare UT av systemet. Det selvdrivende, perfekte, oljete, rike, norske systemet. Jeg vil være MEG. Jeg vil ikke styres av inntekt, utgifter, studielån, eksamenskarakterer og målet om studiekompetanse til videre utdanning. Det er bare så jævla TEIT. Jeg skjønner jo at vi ikke alle kan gå tilbake til steinalder, men jeg vet ikke. Jeg vet ikke.

Lisa 19.01.2015 kl.21:28

Herregud, du kan virkelig få sagt det Anniken!

Synne - kommenterer tilbake! 19.01.2015 kl.21:39

Du virker som en utrolig reflektert og klok jente -du er fantastisk!

Karen 19.01.2015 kl.21:58

Tusen takk for dette innlegget!
Fyflate, så vanvittig bra skrevet!! Har aldri vært inne på denne tankegangen før, men fyfader kunne ikke vært mer enig med deg, Anniken! Tusen hjertelig takk for dette innlegget! Tusen takk for at du deler tankene og meningene dine :-)

Anniken Jørgensen 19.01.2015 kl.22:27

Cornelia: Jeg forstår veldig godt hva du mener. Innlegget mitt var heller at jeg var stolt av dagens ungdom, og at jeg forstår de alle godt. Det er hardt uansett priviligerer eller ikke. Vi kan ikke sette oss inn i situasjonene til andre. Men for all del, jeg vet selv at jeg er veldig veldig heldig. Jeg klager ikke på det, jeg klager på et underlig system som ikke faller meg naturlig.

Kamilla Haaland 19.01.2015 kl.22:42

<3

C 19.01.2015 kl.22:44

Anniken, du Anniken - du får sagt det! Dette trengte jeg virkelig nå. "Det er nå det gjelder, siste halvår på vidregående". Det er nå jeg har mistet all motivasjon, kjære lærer. Det er nå jeg ikke gidder å høre på deg mer, for å så dra hjem etter skolen å sove i 2-3 timer. Fraværet mitt har aldri vært større, og nå som russetiden kommer krypende er jeg redd for at det blir verre. Jeg føler jeg har mistet alle rutiner i hverdagen min, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få de tilbake. En slags vinterdeprisjon, kanskje? Jeg vet ikke. Men uansett, amen til innlegget over. Du er helt rå <3

may Bente 19.01.2015 kl.22:56

For et utrolig bra innlegg! Liker at du skriver akkurat det du mener, rett fra levra :-) vi kunne trengt flere sånne som deg, som står opp for det man mener og som sier det akkurat som det er. Du er en stor inspirasjon, Vertfall for meg :-) stå på!

Anniken Jørgensen 19.01.2015 kl.22:58

C: Ikke jeg heller, og du er iallefall ikke alene.. Men! Vi kommer oss igjennom dette også, som alt annet <3

Pernille Aas 19.01.2015 kl.23:04

Disse tankene du beskriver har slått meg flere ganger. Det er skremmende. Hva man blir lært opp til å tro at stemmer, hvordan samfunnet og verden klarer å skape ulike normer og regler som er helt absurde! Hvem fant på alt det her? Hvem fant på at alle skal gå akkurat 13 års skolegang for å lykkes? Hvem var første til å si at man måtte oppføre seg slik eller slik? Hvordan kan vi vite hva som egentlig stemmer. Vi lever i er samfunn hvor vi blir manipulert til å tro at sånn eller sånn er det, og hvis du ikke tror eller følger disse "reglene" vil du havne utenfor. Hvordan kan vi vite at alt som står om andre verdenskrig egentlig er sant? Eller hvordan verden var for 2000 år siden? Vi blir printa inn, lært til å tro, lært til å leve slik som, som du sier, "hvem" sier at er riktig. Det er utrolig bra at noen ungdommer virkelig tenker utenfor det firkanta livet flertallet av oss lever i. Det er viktig å få folk til å tenke, tenke litt lenger enn til nesa, enn å kun tenke over hvilken bukse man skal ha på seg eller om man har råd til den nyeste goosen. Eller som lever for russetiden. Det er så bra at du som er en såpass profilert person likevel tenker og skriver det jeg håper mange av oss egentlig også mener. Jeg blir stolt av å vokse og bli eldre når flere på min alder også vokser i en retning hvor man innser at det finnes så mye mer i denne verden enn det vi tror, og faktisk får folk til å tenke!

Charlotte 19.01.2015 kl.23:23

Herregud du skriver så sinnsykrbra!! blir så imponert

Anastasia 19.01.2015 kl.23:25

Jeg skjønner veldig godt hvor følelsene og tankene dine kommer fra, jeg tror når man er i den alderen som vi er i nå, så kommer vi i en liten krise, for det er akkurat her og nå det gjelder, tenker vi. Vel, det har seg slik at for noen ja, sikkert, men du har hele livet på deg å finne ut hva du skal gjøre med livet ditt. Ta ett fri år, opplev verden, gjør ting du aldri har gjort før, og lev livet. Vi er så fulle av bekymringer over at vi ikke er bra nok, vi bruker så uendelig mye energi på å tenke over hva som skal skje, hva som har skjedd, eller hva du frykter skal skje, eller det som ikke skal skje. Vi tenke så altfor mye, vi må starte å levet i nuet og ta livet litt mer som det kommer. Enkelte mennesker er strebere og gjør alt for bli vellykket når det kommer til skole, utdanning og jobb. Jeg er et eksempel på en av de menneskene som har veldig lyst til å gjøre det bra på skolen, men jeg er for glad i å ha det gøy, nyte livet, ta det med ro og ikke stresse. Det aller beste ville vel vært en kombinasjon av disse to, det høres enkelt ut, og det eneste er jo bare å ta seg tid.

Fikk en del tanker ned her selv, følte bare for å skrive det ned her. Du gir meg skikkelig livsmotivasjon Anniken, du inspirerer meg til å stå på, du minner meg på at vi er alle bare mennesker, og jeg digger deg.

Julie Viktoria 19.01.2015 kl.23:33

Waw, alt som har surret rundt i tankene mine de siste ukene har plutselig blitt publisert og forklart så bra jeg ikke trodde var mulig. Jeg håper fler tar seg tid til å lese dette innlegget. Tror virkelig det vil få folk til å tenke. Helt fantastisk skrevet! Du er queen

H 20.01.2015 kl.01:39

Du skriver så sant og ærlig! Syntes det egentlig er rart det samfunnet vi har lagd med at det er fullt kjør fra man er 6 år frem til man er 67. Man har liksom ikke ordentlig fri i løpet av de årene, man skal holde ut i 60 år. Man begynner delvis ufrivillig på en skole man syntes er morsom de første dagene og blir der i 10-15 år før man skal begynne i en jobb som man kanskje ikke syntes er gøy engang og holder på der i rundt 40 år. Kanskje man tar seg et friår da i midten av videregående kanskje, men da fortsetter jo presset på at man må "leve livet" og utforske verden og alt mulig sånt, selv om kanskje det ikke er det du har lyst til engang. Om jeg trives med å bare surre rundt i byen på dagtid eller bare holde på med det jeg vil et helt år er det feil tydeligvis, fordi man må utrette noe. Vi skal være så effektive hele tida, og alltid gjøre noe fordi det er så nyttig. Ikke gjøre noe fordi det ligger naturlig, men fordi det gir et resultat som man kan vise frem og bruke til noe. Jeg hørte en setning en gang som var delvis på tull, men egentlig var ganske sann. "Hvorfor tar du livet så seriøst? Til syvende og sist kommer vi til å dø alle sammen uansett" Om du fikk 3 eller 6 på eksamen siste året på vgs kommer ikke til å bety noe når du ligger i sjukesenga om 60 år og angrer på alt du ikke fikk gjort.

Det høres smiskete ut, men jeg føler meg veldig lik på deg på mange måter. Takk for at du gjør det du gjør, og for at du skriver det du skriver. Det betyr nok mer for folk(meg) enn du skulle tro.

Karianne Vilde 20.01.2015 kl.03:24

Der kom det, Anniken! Kunne ikke endret på ett av ordene du har skrevet engang...

Folk ser ned på "sånne som oss" fordi de skulle ønske de kunne ta like store sjangser som det vi har gjort i livet. At vi har turt å stå for det vi mener, at vi har stått imot stormen, fult våre egene drømmer <3 stå på vennen!

Klem Fra'a Kari

Chris 20.01.2015 kl.05:25

Hehe. Er selv også med i den gjengen som " den stygge annungen" ser vi tilbake i Norges historie så og generelt rundt omkring i verden så jobbet ungdom som dere ja jeg vet dere vet, i tidlig alder, å tror ikke det var akkurat noe di klagde så mye over. Men ja di som er voksene nå, har lett for å ikke se at tiden forandrer seg, kan heller ikke klage på dem for det er slik di er vandt til. Men det er trossalt 2015 å nå dagens ungdom tar mindre å mindre stilling til dette standard arbeids livet fordi verden har utviklet seg mer til en lekeplass. Vi blir mer å mer påvirket av fest, musikk, mennesker, kjendiser og det vi kan kalle "det gode li" setter ikke dette i gåsehud tegn fordi det nudvendigvis ikke er det for jo det er det, men dette 4 kantede livet er også noe som folk ser på.som det gode liv, men grunnet det at vi nå som ungdom har mulighet til å utrykke oss på så utrolig mye. Enn å melke kua, høste poteter og og jobbe i fjøset, så er det klart lett å bli helt fra seg når enn er fortalt at det å gro fast ræva fast til en stol i 13 år er den eneste veien til det å kunne leve. Lit ironisk er det ikke? For noen får siden var ordet midtlivs krise noe bare voksene fikk. Som nå er noe vi allerede får noen år føre vi i det heletatt blir fortalt når vi burde begynne å tenke på hva vi skal bli. Den følelsen av at en er på en grønn sti mot sine mål og drømmer, men hvor det sitter en liten mørk skikkelse på brystet ditt å graver seg inn i strupen din, mens den skriker deg i trynet å forteller deg hvor urealistisk, dumt og uoppnåelig den veien er. Verden fungerer bare via balanse, å penger er det verktøyet som blir brukt for å opprettholde denne balansen. Men er også det motsatte, jeg stiller meg lit kritisk til det du skreiv om penger, klart skulle jeg helst kunne ønske jeg kunne gjort det du ønsket å gjøre det gjør nokk også du som leser denne komenter en som også er en del av denne "stygge and ungens "førudannings krisen" men di som alerede gjør det gjennomfører det ikke uten penger. Oppfordrer på det sterkeste at ingen tar et fri år. Dere vet allerede følelsen av å være i denne frustrasjonen ikkesant? Hvorfor starte kanskje da med et år hvor du ikke engang vet hvor du skal starte? Og om ikke det er problemet hvorfor utsette seg for å ha et godt fri år hvor over 60% av tankene dine bygges opp igjen mens året begynner å ta slutt, til denne krise følelsen? Mitt råd hvertfall er å ja vet dette høres litt frem på ut, men slutte å syte. La dem som vil leve det live gjøre det, oppfordrer deg til å legge fra deg mobilen. Sett deg i et stille rom. Glem det som du har blit fortalt, se for deg i detaljer hva du vil gjøre i livet ditt. Få det til å virke som det er slik du ønsker det, nå. Det er når du finner ut at denne krisen/ skikkelsen egentlig bare er enten foreldrene dine, jobben din, vennene dine eller hva enn det er. Så skjønner du at problemet er ikke hva fu har blitt fortalt. Men hva det er du forteller deg selv. Beklager lengsel men ble engasjer basert på det faktum at jeg har følt samme frustrasjonen. Ta deg selv i skinnet, å forstå at det er faen i'ma du som bestemmer over livet dit eller er det ikke det? Om du må jobbe på McDonald's for å oppnå måla dine, så gjør det men ha det som en batanke at det er for en enda større årsak en noen av di som er rundt deg forstår. Finn først ut av konkret hva du vil hva hva du må gjøre for å oppnå det, du vil snart se at det ikke engang trengs skole for å oppnå det. Det var trossalt deg av hundrevis am sed seller som kom først ;) make it count!! Ønsker deg som leser dette lykke til på det meste. Å beklager skrive feil xd

Julie 20.01.2015 kl.09:26

Stå på Anniken, dette var inspirerende å lese!! :)

Linn Therese 20.01.2015 kl.10:37

Jeg vet dette ikke har noenting med dette innlegget å gjøre, men jeg ønsker å fortelle deg hvor fantastisk jeg synes du er! Du er forbildet mitt innen bloggverdenen! Du er en så varm og jordnær person, og nettopp derfor tror jeg du er rett person å spørre i dette tilfellet her.

Jeg vil nemlig informere deg om denne videoen jeg har laget. Jeg ønsker å få dem ut blant så mange så mulig, da jeg håper den kan hjelpe mennesker som ikke har det så bra. Siden du har en såpass stor blogg med så mange lesere daglig hadde jeg satt kjempe pris på om du ville delt videoen i et innlegg, slik at flere får hjelp av den.

Jeg har selv vært der, så langt nede, og forteller om dette i videoen. Det er en video om min historie. Historien om angsten som er blitt en del av min hverdag. Er du langt nede selv, eller kjenner du noen som sliter, klikk på linken. Alt jeg ønsker er å hjelpe noen. Omså det kun er én person føler jeg at jeg har lykkes.

http://linntheresedagsland.no/2014/03/04/angsten-som-er-blitt-en-del-av-min-hverdag-min-historie/

20.01.2015 kl.12:05

https://www.youtube.com/watch?v=RbDuM-f36Hs <3

Eline 20.01.2015 kl.12:57

Dette er så rart. For kanskje én uke siden satt jeg og hadde akkuratt de samme tankene i hodet. Det er så deilig å vite at det ikke bare er meg. Vite at jeg ikke har gått helt fra vettet, eller hvis vi har gjort det, er vi i hvertfall to, haha.

Du er et så stort forbilde til meg, jeg ser virkelig opp til deg. Du er helt rå, Anikken. Jeg har sagt det før, men du har en helt unik måte å skrive på. Du er så egen, og jeg liker det.

<3

Daniela 20.01.2015 kl.15:52

Jeg må bare si at jeg er så fascinert av deg. Måten du klarer å ordlegge deg på, hvordan du uttrykker deg og virkelig klarer å sette inntrykk. For et utrolig bra innlegg

N 20.01.2015 kl.16:17

Har ikke ord, du skriver så bra. Det er herlig å vite at det ikke kun er jeg som har det slik.

Du er helt spesiell og jeg har virkelig fått sansen for bloggen din. Ååh vet ikke hva jeg skal si, du bare inspirerer så utrolig mye! Håper du får det bedre, og at du vet hvor mange som beundrer deg, for det er veldig mange.

June Langlo 20.01.2015 kl.16:34

Er så forbanna enig. Har sagt dette hver dag siden jeg begynte på vgs. Kunnskapen og verdien til mennesker idag blir ikke testet i hverdagslivet det er på skolen, det vi viser på skolebenken, lært av inkompetente lærere som ikke engang vet hva de snakker om selv halvparten av tiden. Jeg leste en gang noe som Albert Einstein sa, om du ber en ape og en elefant klatre opp ett tre og dømmer deres ferdigheter på hvor god de er på å klatre i det jævla treet når de har helt forskjellige ferdighetsområder og kapasiteter vil den elefanten alltid tro den er verdiløs. Det er beskrivelsen på skolesystemet, og livet vi lever idag. Fuck it all.

Du inspirerte meg virkelig med dette innlegget, takk skal du ha

20.01.2015 kl.17:08

stolt. say no more.

Mathilde Mellerud 20.01.2015 kl.18:01

Det er ingen som tvinger deg til å gå på videregående, Anniken. Det er et valgfritt tilbud. Og jeg er veldig spent på hvordan det går med dere som er enige om dette faktisk skulle blitt realitet! Vi skal være så ufattelig takknemlige for skolegangen og velferdsstaten vår. Det er så mange der ute som ønsker seg det vi har her, helt gratis, men som ikke har råd eller aldri får muligheten! Jeg vil si at å finne kreftkuren er å leve, og det er også å gi andres liv nytt håp og mening. Dette er det mest naive innlegget jeg har lest på veldig lenge, og det reflekterer ikke noe annet enn at den visdommen og de erfaringene du sitter på, ikke er gyldige.

Store deler av dette kommentarfeltet viser utakknemlige, bortskjemte, uansvarlige og respektløse barn og ungdommer som ikke er klare for å gi slipp på det deilige, fredlige livet de har nå. Verden er grusom, og uten ekte kunnskap kan vi ikke gjøre noe med det. Ikke undervurder 13 års skolegang. Albert Einstein droppet ikke ut av videregående, og det gjorde ikke Obama heller.

Jeg påpeker at jeg har all rett til å si dette, da jeg selv er 18 år og går realfag, Norges vanskeligste og tyngste linje. Jeg drives ikke av foreldre eller lærere som sier jeg kan bedre, men av ønsket om å bli noe, få til noe og forbedre noe. Om det er på verdensbasis eller bare helt lokalt vet jeg ikke enda, men skolegang gir meg mulighet til begge deler.

Anniken Jørgensen 20.01.2015 kl.18:23

Mathilde Mellerud: Jeg er både enig og uenig det du sier her. Jeg forstår tankegangen din, og det at vi har skole er helt fantastisk. Har ikke sagt noe på det, og det er heller ikke det jeg prøver å få frem. Jeg er mer på at vi bruker 13 år. Har et pensum som forsåvidt 50% av tiden ikke stemmer, og lærer ofte ting vi aldri vil få noe ut av. Likevel skal vi klare alt. Synes også du ikke har noen rett til å kalle ungdommer i mitt kommentarfelt for utakknemlige, bortskjemte, uansvarlige og respektløse barn. Den må du svelge bedre.

M 20.01.2015 kl.19:34

Jeg gråter, takk.

Oda 20.01.2015 kl.19:51

?I can?t stand it to think my life is going so fast and I?m not really living it.?

? Robert Cohn

Tomine 20.01.2015 kl.20:11

Bare wow, der satt du ord på mine tanker. Jeg er så altfor enig i det du skriver. Du er forresten utrolig flink til å sette ord på ting, skrivemåten din er helt unik:)

Christina 20.01.2015 kl.20:59

Anniken, dette er andre gangen jeg kommenterer på bloggen din, og andre gangen jeg kommenterer på en blogg noensinne. Men det er fordi det er ingen andre enn deg, som får sagt de riktige ordene til riktig tid. I dette øyeblikk var jeg så lei, så ufattelig lei av alt - og spesielt skolen. For meg er det viktig med utdannelse, men det er fordi jeg vet hva jeg vil. Jeg vil bli barnehagelærer, og lære fremtidens barn om at samfunnet vi lever i idag, og det samfunnet vi kommer til å leve i ifremtiden ikke er så enkelt som vi skulle trodd - det er så mange forventinger og så mye press man skal igjennom. Man har kanskje et valg, som noen over her skriver, men man kan tjene så mye på å prøve å tilegne seg studiekompetanse. Så man i hvertfall har muligheten til å gjøre noe som krever den senere. TUSEN MILLIONER TAKK FOR ALT - tusen takk for at du får meg til å forstå alle de tingene jeg egentlig vet at er realitet, selvom det noen ganger er litt vanskelig å innse. Tusen takk for at du får meg til å innse at du, noen ganger, selvom lærere eller eller foreldre mener at man ikke har gjort sitt beste, at man faktisk har gjort sitt beste. Det skal jeg fortelle til meg selv og alle mine hver gang jeg vet at de har gjort sitt beste.

Du er fantastisk!

Rebekka 20.01.2015 kl.21:15

Så er det jo også sånn at det er ett "system", og et system må gå rundt, og hvis alle her, og alle som er lei av skole "brøt ut av systemet" ville det vært kaos. De 13 årene er jo for å forberede deg, det er ikke viktig å ha seksere gjennom alle disse årene, men å jobbe kontinuerlig slik at den siste eksamen ikke blir så vanskelig. Om du er misfornøyd med noe læreren sier, så skal du også ta det opp, spørre, si hva du mener. Det er ikke nødvendig å holde det inne fordi "det er galt" og si noe mot systemet. Jeg er der helt uenig med deg, det er jo da du SKAL si ifra.

V 21.01.2015 kl.13:50

Du har satt ord på følelsene mine. Det fikk meg til å gråte. Takk, Anniken, takk. du er utrolig

GG m8 21.01.2015 kl.16:18

U so deep, adele is jelly

Kevin 21.01.2015 kl.16:23

Jeg er gutt på 18. Føler akkuratt det samme som deg. Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal velge. Livet er jævlig hardt for tiden. Har ingen idee om det livet jeg ønsker å leve. Tragisk at livet skal være bygd på forventninger!

Linnea 21.01.2015 kl.17:43

Så bra skrivet! Jag håller med till 110 %! :)

Anna Engelund 21.01.2015 kl.18:51

Du klarer å sette ord på følelsene mine, tusen takk!

Christian Lystad 21.01.2015 kl.21:32

Hei Anniken så fine bilder av deg

du er en pen jente

Så fint Antrekk du har på deg

22.01.2015 kl.00:27

Jeg er ei jente på snart 17 år, og det er trist at jeg har sittet og tenkt på akkurat de samme tankene som du har skrevet om nå, siden jeg var 14 år. Samfunnet er forjævlig.

Nora 22.01.2015 kl.09:38

Vi er alle så forskjellige. Selv må jeg si meg evig takknemlig for å ha fått lov til å få all den kunnskapen jeg har fått gjennom skolen, helt gratis. Å studere, å lære, å få innsikt i så mange emner har virkelig vært en ære. Det var et helvete på jord noen ganger, men nå, etter snart 1 år ute av skolen og i jobb, kribler det i hele meg for å snart kunne komme tilbake til skolebenken.

Jeg skjønner at det ikke er helt der du hører hjemme, men hvis jeg kan gi deg et lite tips for det siste halve året du må gjennom; fake it. Lat som om verdenshistorien er DØDSspennende og interesser deg selv. Les om filosofene med engasjement. Sett deg inn i rollen som Edvard Munch - hva fader skjedde oppe i hodet hans? Som fikk han til å male galsap og følelser på en sånn ekstrem måte!?

Prøv å endre (eller lat som du endrer) perspektivet ditt fra "jeg er tvunget til å sitte her fordi jeg må tilfredsstille mamma, pappa, lærerne og alle rundt så de ikke tror jeg er dum" til "så JÆVLIG interessant, sånn egentlig.. wow.. "

Og hvis du bare ble irritert av denne kommentaren, så an du bare glemme alt jeg har sagt. Men det funket sinnssykt bra for meg som verken er den skarpeste kniven i skuffen, noen lesehest, er en latsabb og en ren livsnyter, men likevel endte opp med et supert snitt. amen

Chritstian Andersen 22.01.2015 kl.10:31

Å sitte 13 år på skolebenken er verdt det. Bare tenkt på alt du får igjen i form av kunnskap og ferdigheter. Alternativt kunne du ha tilbrakt 13 år på en systol i Bangladesh. De klager ikke nevneverdig. Enten det regnes i penger eller kunnskap får de ikke i nærheten det samme tilbake i forhold til det du får av å være på skolen.

Thea 22.01.2015 kl.17:34

Jeg kan egentlig bare si takk. Jeg har daglige sammenbrudd, for jeg føler meg så innestengt. Jeg føler at jeg må ut, virkelig ut! Ut av kroppen min, ut av samfunnet. Jeg ser ingen mening. Vi jobber og sliter oss ut, for hva? For å dø? Hvorfor kan jeg ikke bruke livet mitt på noe jeg vil? Noe som gjør meg lykkelig? For jeg føler nå at jeg enten kan leve A4, og bli ulykkelig, eller jeg kan hoppe av og gjøre min egen greie, og fortsatt være ulykkelig. For hvis jeg gjør det, så er systemet vårt bygget opp slik at jeg ikke skal kunne klare meg. Jeg skal slite, slik at jeg blir tvunget til å bli en del av systemet.

Hodet mitt sprenger. Jeg har så mange tanker og så mye drama i hodet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg faller så grundig ut av skolenormen. Jeg merker, bare minutter inn i første skoletime, at jeg ikke takler mer. Jeg må vekk fra pulten. Klarer ikke sitte der i 90 minutter og drive på med noe så fantastisk meningsløst og noe jeg absolutt ikke vil. Jeg må ut, gjøre noe som gir meg noe! Som gir andre noe! Ikke gjøre oppgaver som ikke har et sluttresultat. For tjener noen på det vi gjør? Det er ingenting som skjer etterpå. Vi jobber ikke opp mot noe, bare en karakter. Jeg takler det ikke. Min personlighet, mitt hode, det passer ikke inn i dagens skolesystem. Jeg faller så ut. Det er ingen rom for individualitet i skolen. Alle barn og unge blir behandlet som roboter. Men det er vi ikke.

Jeg vet ikke om du føler det på helt samme måte som meg, men jeg vet at jeg kjenner meg igjen i alt du skrev. Takk for at jeg ikke er alene.

Mia 23.01.2015 kl.16:45

Litt sent ute med å lese dette innlegget, men herregud som det traff meg. Jeg er litt eldre enn deg, og jeg tror det derfor traff meg ekstra mye. Jeg begynte på høyere studier rett etter videregående, og har nå studert i snart fem år. Og vet du? Jeg har hatet det helt fra jeg startet. Det interesserer meg døyten. Eneste grunnen til at jeg har gjort det, er fordi det forventes av meg. Jeg fikk alltid høre på videregående at jeg kunne bli hva jeg ville, fordi jeg var så flink på skolen. Men da jeg sa hva jeg faktisk ville? Da ble jeg ledd av. Jeg elsker å tegne, male og skrive - DET gjør meg lykkelig. Og hva studerer jeg? Økonomi, fordi det sa familien min at jeg burde studere. Og har jeg lært noe av studiene? Selvfølgelig. Men jeg har lært mye mer om meg selv og livet. Det er disse erfaringene fra de 5 årene jeg er glad for at jeg har fått. Det er alt rundt studiene som har gjort at jeg føler at disse 5 årene har vært verdt noe.

Helt fra vi begynner i 1. klasse, blir vi puttet i en boks, og blir fortalt at i den boksen skal vi bli. Det tok meg 23 år, men faen så klar jeg er for å sprenge denne boksen og løpe så langt vekk fra den jeg bare klarer. Jeg håper de som vokser opp nå, innser det tidligere enn meg. For det er ingen som får det bra med seg selv hvis alt vi gjør er basert på andres krav og forventninger.

Jeg er så glad for at du har kommet frem i bloggverdenen, Anniken. Norge trenger deg.

Marit 23.01.2015 kl.20:46

Jeg blir overrasket når jeg ser dette etter at du har vært i kontakt med så mange mennesker som har det så mye verre enn oss i Norge. Jeg kikket inn på bloggen din for første gang i dag, fordi jeg ville se hvordan Sweatshop hadde endret deg som menneske. Det er kanskje enklere å gå tilbake til det livet du hadde enn å bruke bloggen din til å sette en agenda for de som har det verre i verden.

Jeg ble rørt av deg i Sweatshop, og trist når jeg ser at du ikke benytter anledningen til å sette en agenda for de som har det så veldig mye verre enn oss. Det er ditt valg, og jeg skal ikke mene noe om det. Det er kun du som lever ditt liv.

Anniken Jørgensen 24.01.2015 kl.00:14

Marit: Jeg har ikke gjort annet i hele sommer, men jeg kan ikke vie hele livet mitt heller. Jeg gjør så godt jeg bare kan. Om ikke det er nok for deg, kan ikke jeg bestemme.

AnnonymB 26.01.2015 kl.14:05

Helt fantastisk skrevet! Jeg blir litt overasket over å se noen skrive det her, jeg har aldri snakket med noen som skjønner akkurat det her eller som har skrevet det tidligere noen plass. Stort sett fleste land har slik utdaningssystem nå til dags hvor man blir mer automatisert til en jobb istedenfor å få smarte mennesker ut etter så lang skolegang..

Katrine 26.01.2015 kl.22:09

Fantastisk Anniken! hallelujah! :-) Gleder meg å lese dette, at noen yngre også har skjønt det! Jeg er selv 22 og hev meg rett på folkehøgskole etter vgs, for å synge, lage musikk, spille konserter med band, og bare henge med andre kunstnere! Ville fortsatt ikke starte på noen utdannelse etter det, og dro ut for å Loffe rundt i Asia i 4 mnd, som jeg ville. Etter det, startet jeg på utdannelse i idrett og helse, me fant ut at jeg ikke vil ha noe fast jobb, og ikke vil jeg bruke så mye tid på skole, så da tok jeg det som et årsstudium, og takket for meg etter det! Nå er jeg fri og gjør som jeg vil, litt musikk, litt jobb og litt reising, perfekt! tenker å flytte til en varm øy til høsten, og ta ting som de kommer der, et steg om gangen, alt til sin tid. så lenge man nyter :D Så ja, det er fullt mulig! Mange før oss har levd på den måten, så bare kjør på! Ingenting å være redd for, ingen grunn til å safe, tenke på pensjonen og innrette seg! Skap din egen måte å leve på, utenfor rammene og normene om du ønsker! :D Klem!

Hockeypulver 27.01.2015 kl.17:34

Du må bare stå på for du kommer til å nå langt. Du har en blogg med mange lesere, og du er den eneste som faktisk bruker det for det det er verdt! Vg, aftenposten og dagbladet er våre nyhetskilder her i Norge, og det er så mye usant som står der. Og det er helt sykt. Vi mennesker er ikke bare slaver i skolesystemet, men hele livet.

27.01.2015 kl.19:14

bare gjør det. så ufattelig mye å se

marita 28.01.2015 kl.14:36

Beste innlegget jeg har lest på noen blogg noen gang! kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver her

Carl 28.01.2015 kl.16:49

Hei Anniken :)

Jeg forhåndslanserer våre svenske moteprodukter for kjendiser og store bloggere.

Siden stilen din passer med merkevaren vår, vil vi at du prøver et par.

Send meg en e-post så jeg kan sende deg mer informasjon.

Ha en flott dag!!

Carl

Karoline 29.01.2015 kl.11:39

Akkurat ferdig med mine år skolen, gått påbygg også. Fant ut at skolen jeg hadde tenkt å gå på i England etter dette året rett og slett ble for mye for meg. Har tatt et pause år på folkehøgskole (Nordmøre folkehøgskole) og der har vært helt fantastisk. Har hatt null energi eller motivasjon til å gjøre noe ekstra etter 3 tunge år på videregående. Skole systemet i Norge suger ut sjela og etterlater nedsløvede ungdommer. Dette du skriver treffer meg helt inn i hjerterota og kjenner meg så igjen i det du sier. Har så mye sinne når det kommer til skole systemet og at man aldri er god nok :(

trodde jeg var den eneste som tenkte slik. 31.01.2015 kl.10:44

Akkurat slik jeg føler det selv!! Fantastisk godt skrevet. Hele livet mitt har jeg liksom gjort litt "motstand" mot systemet. Typ. krangla med lærerne, ikke gjort lekser, tenkt på andre ting i timen osv osv, fordi jeg har vært livredd for å bli hjernevaska. For det er det jeg føler man blir. Man mister liksom litt evnen til å tenke selv i dette systemet og jeg er livredd for å la "viruset" inntreffe meg og. Derfor har jeg alltid stridt i mot. Men man må vel bare svelge det, gjøre det man skal uten og miste seg selv, og så etter de 13 årene med død og fordervelse kan man kanskje finne en løsning på hvordan å slippe unna de resterende årene med enda mer død og fordervelse. Åh, også er jeg så enig i det du sier om læreren din som snakker om Hitler og hvordan folk tenker at: "herreguudd, dette er grusomt" Og jeg sitter det og har lyst til å skrike i fjesene deres: "det skjer i dag også" Overalt unntatt her - korea, sult og fattigdom, kvinneundertrykkelse, pelsindustrien og hvordan dyrene vi spiser eegentlig blir behandlet etc" Det er så ufattelig mye korrupsjon altså. Og jeg lover deg Anniken, at når jeg er ferdig med mine 13 år på skole (bare to år igjen!) Da SKAL jeg finne en løsning på hvordan verden kan bli et bedre sted, kanskje bare reorganisere hele systemet om det er det som trengs! åh, det er så godt å vite at flere der ute reflekterer over disse tingene :)

M 05.02.2015 kl.21:09

Er tildels enig med deg, men ikke helt. Vi er nok ikke i et fangeskap her i norge. Det er sant at i 10 år så må du gå på skolen, men det er for å lære å lese, skrive og regne. Og alt dette trenger du faktisk i samfunnet over hele verden. Det er nyttig.

De årene etter det velger du helt selv hva du vil gjøre med. Det er ikke sant at om du ikke gjøre det bra på den siste eksamene så er fremtiden din helt ute å kjøre. Arbeidgivere vil ha motiverte, helst erfarne og dyktige folk.

Og vil du reise; så reis! Gjør det du vil. Jobb litt her og der, og reis resten av tiden. Drikk vin, dans i regner og vær lykkelig.

Det er bare det at noen av oss må faktisk være igjen her å jobbe. Noen må gjøre de kanskje kjedelige oppgavene, men de viktige oppgavene som får samfunnet til å gå rundt.

Tenk på hvor mye du setter pris på læreren som lærte deg å lese, legen som gjorde deg frisk, forskeren som kurerte en grusom sykdom, mannen som bygget et viktig bygg, advoktaene som jobber for å løslate uskyldige folk.

Ikke alle kan reise rundt å ha det gøy. Noen må ut i krig, noen må ofre seg, noen må gjøre det kjedelige, fordi verden er som den er nå.

Du bor i Norge, du har sikkert godt økonomi, og har all verdens sjangser for å reise og være lykkelig. Bruk det!

Noen av oss setter pris på alle de skoleårene vi kan få, og ser ikke på oss som slaver for staten.

Ingen kan tvinge deg, ingen kan holde deg ulovlig (i norge) og ingen hindrer deg i å reise verden rundt. Det som hindrer deg er alle forventingene her hjemme. Men hvorfor blir du igjen her og slaver for staten? Det må jo være en viktig grunn til at du blir her, siden du i teorien bare kan reise? Hvorfor? Hva holder deg igjen?

Du skriver bra, og dette er ikke ment som kritik. Stiller meg bare kritisk til det du skriver.

Madeleine 06.02.2015 kl.00:42

Sabla bra skrevet!! Du burde bli forfatter, skrive bøker om livet og satt ord på de tingene alle mennesker tenker, men som de fleste ikke gjør noe med.

Frida :) 16.02.2015 kl.00:30

Dette er sykt. jeg satt nettopp å tenkte for meg hva i huleste som skjer med meg for tiden, alt jeg før har likt føles bare meningsløst, alt gjør meg trist. Så leser jeg dette helt tilfeldig og kjenner meg så godt igjen. Denne helgen har vert så rar, typen min tror det er noe galt med han siden jeg ikke vil noen av de tingene jeg ville med han før. Jeg klikket mongo på både han og min mor igår. De sier hele tiden "Klarer du det da?" "Er ikke du for lat til det da?" ," En blondine som deg skjønner ikke sånt uansett". Det klikket da eg tilbød oss å gå en tur på fjellet. Hun sa til meg " Klarer du det da? du som ikke er kommet ut av pysjamasen enda en gang?"jeg skrek tibake " Hvem i helvette er det som trener tre ganger i uken, for det er for faen ikke deg". At jeg noen gang hadde sagt noe sånt til min egen mor hadde jeg aldri trodd. alt er så meningsløst. jeg begynte til og med å gråte da typen min måtte kjøre hjem, selv om det bare er fire dager til vi ses igjen. skjønner ingenting. livet mitt er jo bedre nå enn det noen gang har vert. kanskje jeg er så høyt oppe at jeg er redd for å falle den lange stygge veien ned igjen? aner ikke. jeg har både angst for å være alene og bli skadet eller syk. dette setter en stopper for mye i hverdagen min. Folk skjønner bare ikke. De tror angst er noe alle har. Jeg blir så forbannet når folk prater til meg som om jeg er en freak som er gal i hodet. bare fordi jeg får mentalt sammenbrudd av å være alene. Hva faen vet de om fortiden min da? jaja, life goes on.

PS: Fantastisk skrevet anniken :D Du er en daglig inspirasjon for meg til å komme meg opp av senga å leve :D

putitinwords 24.02.2015 kl.07:40

Vet du hva? TUSEN TAKK Annikken. Det er så utrolig deilig å lese at andre tenker helt like tanker som én selv. Bestandig har jeg hatt følelsen av at folk ser på meg som en dum, tom jente fordi jeg ikke gir alt jeg har på skolen. Jeg er ikke god i fag. Igår fikk jeg spørsmål fra en fyr jeg egentlig har fått litt sansen for: "du bryr deg vel ikke om karakter". Da fikk jeg automatisk følelsen av at han tenkte "hun er ihvertfall ikke noe å samle på". Men hvis han eller andre ikke kan se forbi at jeg ikke velger å være skoleflink kan det være det samme.

Jeg trengte å lese dette innlegget kjente jeg. Fysøren. Fordi du har helt rett.

Charlotte 20.05.2015 kl.15:13

Anniken, det er som om jeg skulle sagt det selv! Verden er gal. Jeg har kastet bort tretten år av livet mitt på å sitte på ræva og høre om noe som overhode ikke interesserer meg, og istedenfor å feire at jeg er ferdig, er jeg deprimert og utrolig sint for at jeg er blitt tvunget til dette. Jeg er så forbanna frustrert og lei meg. Hva faen er det jeg har gjort? Hva faen er det jeg har blitt tvunget til å gjøre?! Dette er år som aldri kommer tilbake, og jeg kjenner at det i seg selv er nok til å ta livet av meg.

Det virker som om de andre på skolen ikke har innsett det. De er der hver dag som om det er det mest naturlige i verden, og stiller aldri spørsmål til HVORFOR de er der. De skjønner ikke at det faktisk er feil - for de tror at det er sånn det skal være. Fordi noen har bestemt at det er slik samfunnet skal være. Noe ANDRE mennesker har bestemt. Det er jo helt forferdelig.

Eller, for alt jeg vet; kanskje de tenker på det de også. Men det virker ikke sånn. Man ser det på holdningen deres, fremtoningen. De er i full gang med å spille spill. Være populær. Ha makt. Baksnakke andre. Hva slags verdier er det sånne folk har? Nei, jeg tror de er for opptatt til å skjønne det.

F eks når vi har ballspill i gymmen, så tenker jeg "hvorfor skal jeg springe rundt i ring på denne måten? Hvorfor må jeg hive ballen opp og ned? Hvorfor må jeg være her, sammen med noen jeg ikke liker, og gjøre en meningsløs aktivitet? Hvorfor lar jeg meg kommandere av en gymlærer?" Det føles så feil.

En annen ting er historietimene. Vi lærer om Kristian den andre og andre gamle konger. Andre folk som har levd før. Fordi det er navn jeg burde vite om. Lol. Hvorfor skal jeg vite det? Hvem som var konge før jeg levde? Hva i huleste har det å si for meg? Jeg er et menneske jeg og, like viktig som den kongen, men ingen kommer til å lære om meg i senere tid? Som om jeg ikke er like viktig. Skjønner du hva jeg mener? Jeg er så lei! Så utrolig lei. Nei Anniken, jeg tror jeg graver meg ned....

Anniken Jørgensen 21.05.2015 kl.01:54

Charlotte: Ahh, godt vi tenker si!
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits