Livet uten venniner

  • 05.02.2015 - 10:54


Kan dere se for dere det? For det er noe jeg har tenkt mye på. Uansett hvor mye jeg hater mennesker eller helst vil være alene. Liker jeg ikke å være ensom.Når jeg flyttet hjemmefra dro jeg fra alt. De venninene som hadde klart å stå igjennom med meg etter en vanskelig tid forble mine beste. Men når jeg flyttet hadde jeg ingen her nede. Første skoledag holdt jeg på å tisse i buksa, det var ukomfertabelt. Men en liten gjeng med jenter tok meg med åpne armer. Etter et par uker virket det som om jeg hadde kjent de alle seks jentene i flere år. Så etter enda flere uker ble vi en liten russegjeng, uten buss og van, men alt annet. Har dere noengang prøvd å se dere selv fra venninen deres sitt synspunkt? Det er noe jeg funderer på ofte, haha latterlig ofte faktisk. Ikke fordi jeg bryr meg stort om hvordan andre ser på meg, men venninene mine? Er jeg den rare? Den morsomme? Den plagsomme? Den kule? Jeg lurer på hvordan de ser på meg når jeg snakker, om de er enige innimellom eller bare "jatter" med. Og siden jeg bor alene, synes de det er rart å være i leiligheten? Synes de det er rart at jeg bare dro ifra alt jeg visste hva var, for å så gå på en skole der jeg ikke kjente noen? Å hvorfor spør jeg bare ikke? Haha. Hodene våre er rare, og jeg tror egentlig det er sånne spørsmål vi stiller ofte. Alle sammen. Men er det en ting jeg har lagt merke til med disse jentene, så er det lojalitet og realitet. Jeg har vært borti få mennesker som er så forbanna ærlige, pålitelige, sosiale og reale som disse jentene. Kanskje fordi ting er helt annerledes her nede. Presset etter de dyre klærne fins ikke, og de normale slang ordene fra Oslo område eksisterer ikke. Det fins ingen gjenger eller grupper med overhoder eller drittkjerringer. Det virker som et helt annet samfunn, for å være ærlig. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det faktisk her. Men de har sine egne problemer fordet. De har problemer med skole, foreldre, andre venniner og seg selv. De faktorene spiller fortsatt en stor rolle, uansett hvor man er. Så selv om samfunnet kanskje former oss til den personen vi er, og blir. Så har vi en stor del i det selv også. Noen utfordringer har vi til felles alle sammen. Hver eneste av dere har deres egne historier og egne problemer. Å det er en ære å få bli med på turen, igjennom godt og vondt. Det er en herlig liten dans jeg setter enormt pris på. Vi former hverandre.

Men tilslutt kommer vi vel egentlig til det viktigste, og det er at vi seks jentene får hverandre til å smile. Når vi er samlet er det som en brølende barnehage i et og samme rom. Ingen holder kjeft, og det er herlig. Så grunnen til at jeg måtte skrive dette er for dere alle, Amalie, Kaja, Martine, Anne og Stine. Jeg vet noen av dere har det tøft om dagen, og for å være helt ærlig er det uvant å ikke være en del av dramaet, for jeg blir alltid dratt inn enten jeg vil eller ikke. Istede sa en av dere til meg "jeg vil ikke dra deg inn i dette". Å i det jeg fikk den setningen slengt i bilen når jeg spurte hva som var galt, ble jeg satt ut. Haha, jeg ble faktisk ordentlig satt ut, for jeg tror aldri jeg har hørt noen si den setningen til meg før. Jeg er alltid så beredt på å få høre hele storyen for å så blande meg selv inn, slenge en ufyselig kommentar om noen fordi jeg er sint og vips så er jeg med i dramaet selv. Så jeg holder kjeft denne gangen, så lenge dere vet at jeg og resten er her for dere. Uansett hvor hardt vi faller, plukker vi hverandre opp for å lime sammen bitene. Jeg vil alltid være evig takknemlig for at dere tok til dere meg.

-A9

alexandraaaa 05.02.2015 kl.11:02

Det var virkelig bra skrevet. Innleggene dine gir så mye mening! Stå på Anniken..
Et liv uten venner er ikke et liv verdt å leve!

05.02.2015 kl.11:45

noen av oss lever det livet. ensomme hele tiden

05.02.2015 kl.12:15

Vel slik er fet for de fleste av oss med ME... Ikke sett venner på 3 år nå.......

Marlene 05.02.2015 kl.12:27

Wow. Du skriver så mye fint og inspirerende! Takk! Hjelper meg gjennom dagen :)

Anne 05.02.2015 kl.13:01

Du er den rare <3

Benedictegn 05.02.2015 kl.13:24

Skulle gjerne hatt en slik gjeng i Oslo! Merker stor forskjell her og i Stavanger

amaliewj 05.02.2015 kl.13:25

Så flott innlegg Anniken! Du virker som ei fantastisk jente, både på utsiden og innsiden <3

Ida 05.02.2015 kl.14:10

Du er heldig som har så gode venniner :-)

Silje 05.02.2015 kl.15:43

e fra Stavanger sjøl og e enig i at det egentlig aldri har vært noe spesielt press på merker. Er glad i dette miljøet sånn sett, men har inntrykk av at folk ser på Stavangerfolk som veldig inneslutta? At me holde oss mest til oss sjøl og ikje e så kontaktsøkende, føler du også det sånn?

05.02.2015 kl.16:28

Jeg har ingen venniner...

Kari 05.02.2015 kl.16:29

¨Et liv uten venner er ikke et liv verdt å leve! ¨ Har ikke EN venn jeg. Skal jeg bare ta livet mitt og dø da, siden det er ikke verdt og leve?

Selma 05.02.2015 kl.17:13

Jeg begynte faktisk å grine nå, herlighet. Jeg kjenner jo ingen av dere overhodet, men jeg har opplevd hvor mye gode venner kan forandre synet på livet og dermed livet selv. Så glad for dere, ta vare på hverandre <3

Anniken Jørgensen 05.02.2015 kl.17:57

Silje: Hmm, ja! Haha, faktisk

Anniken Jørgensen 05.02.2015 kl.17:58

Anonym: Å kjære deg, ikke si det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si selv.. Prøv! Snakk, dra litt ut, finn mennesker du vil ha i livet ditt! <3

Christian Lystad 05.02.2015 kl.18:57

Hei Anniken så fine bilder av deg og vennene dine

du er en pen jente

13.02.2015 kl.23:09

ÅÅ så fint hår! Hvordan fikk du til disse krøllene? Innlegg?<3

Hanna 15.02.2015 kl.18:26

Hei! Kjempefin topp, hvor er den fra?

Anniken Jørgensen 15.02.2015 kl.18:26

Hanna: nelly:)
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits