Jeg kan ikke beskrive følelsen av å sette seg på en hest. Håret som flyter sammen med en lett bris fra havet, lyden av hover på småvåt asfalt, lukten av stall og friheten i luften. Jeg smilte. Jeg smilte så mye at jeg hadde vondt i munnvikene mine. Jeg har ikke vært på ryggen til en hest på lang lang tid. Dette som var hele livet mitt før, har jeg bare langt under puta med "jeg har ikke tid", jo jeg har det. Slutt å tull med ditt eget hode Anniken. For dette her var så fantastisk at jeg ikke har ord. Lykkelighetsfølelsen bruset igjennom kroppen min idet jeg satte meg opp. Hele kroppet kriblet av glede, og jeg klarte ikke stoppe å smile. Haha, jeg var såå innmari glad.

Det er faktisk Mina sin ide! Hun har fått seg jobb som ridelærer et par ganger i uken og mente at vi kunne ta oss en ridetur når vi ville. Jeg hang meg selvfølgelig på da jeg hørte ordet hest streife gjennom luften. Så jeg fikk en islandshest med navnt Ketil! Haha, herregud så søt.

Jeg har ledd så godt av dette bilde her. Før i tiden var det å se bra ut på hesteryggen en viktig faktor for meg. Jeg hadde matchende klær og utstyr til hesten min, og når jeg ser dette ler jeg så det gjør vondt i magen. Hahaha, jeg ser ut som en liten 10 åring som skal ut på tur for første gang. Hahah, stooor kontrast fra forrige innlegg.

Det var rett og slett helt fantastisk. Så må jeg få lov å takke alle dere som har overrøst meg med fantaaaastiske kommentarer i det siste. Jeg har sittet å lest igjennom alt dere har skrevet og er helt målløs. Jeg blir helt seriøst satt ut av alt dere skriver. Dere er virkelig helt fantastiske, og bare det at dere klarer å skrive noe sånt til et annet menneske gjør meg ordentlig rørt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta nok tak i meg selv til å klare det selv. Så vet dere hva? ALL respekt til dere. Jeg er forferdelig stolt.

-A9