Jeg må gjøre dette for meg selv.

  • 24.05.2015 - 18:17

En uke i Drammen, det gjør noe med deg. Jeg tror ikke jeg har vært så lenge hjemme siden julen, men den er oblegatorisk. Jeg synes det er så rart hvor lite alt er forandret, samtidig som at alt rundt meg er det. Familien har begynt å flytte på seg, få andre kjærester og til og med barn. Venniner flytter land og strand og endres. Jeg føler ting skjer i rakettfart og jeg klarer ikke henge med. Det var en periode i livet mitt der ting gikk tregt, og den største forandringen var at jeg tok på meg nye sokker hver morgen. Sånn er det ikke lenger, og jeg synes det er rart. Er det da det slår deg at man skulle satt mer pris på ting? Haha, og hvorfor er det sånn at vi alltid sier den setningen til oss selv etter at det faktisk har skjedd. Gang på gang. Vi er så fryktelig dumme. Er det derfor jeg føler meg så ensom av og til? Jeg føler jeg babler. Skriver meningsløse ord som rabler ut. For jeg gjør det. Jeg føler meg ofte ensom, selvom jeg har det veldig bra. Jeg savner å ha noen å ligge ved sidna om nettene, som sier de elsker meg. Jeg er lei av å sitte i et fullt rom med mennesker å føle at jeg er på jorden mars og de på jupiter. Jeg har en liten gruppe mennesker som klarer å få meg til å forstå at jeg ikke er det, men de ser jeg ikke ofte. Takk gud for at jeg har de. Så vet dere hva? Jeg skal flytte.

Det er nok mange av dere som fikk med seg at jeg fortalte at jeg skulle flytte på radioen. Men jeg sa ikke Drammen. Jeg sa New York. Haha, tenk at jeg sa New York. For jeg skal hjem til Drammen, jeg skal tilbake hele sommerferien. Men når september kommer, nærmere 6. September.. Reiser jeg til New York. Der skal jeg være en måned før jeg flyr til LA for å så være der i 2 måneder. Jeg har bestemt at dette er noe jeg trenger å gjøre for meg selv. Jeg trenger å stå et sted, helt hjelpesløs. Jeg trenger å få panikk. Jeg trenger å kjenne tårene omtrent presse på av stress fordi jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg. Den følelsen vet jeg kommer om jeg reiser helt alene. Kanskje den bare varer i et par minutter av gangen, men det er viktig. Det er viktig å forstå konseptet med at alt ordner seg. Uansett. Etter 3 måneder i USA drar jeg hjem for julen, og deretter vet jeg ikke mer. Det tar jeg som det kommer. Men jeg må ut av komfor sonen min. Det tok meg akkurat 4 dager og 2 timer å klare å trykke bestill. Jeg gikk ut og inn. Det var plutselig litt vanskligere enn jeg hadde trodd.
Det fikk meg bare til å forstå at dette er det riktige å gjøre. 


Hva om man er nødt til å gå seg vill og lete, for å så finne seg selv?

-A9

kristin 24.05.2015 kl.18:37

Så spennende! Det er sikkert en sykt fin erfaring å ha med seg - å bare flytte bort fra alt og få nye impulser og inspirasjon !

Tina 24.05.2015 kl.18:39

du er fantastisk og har et helt spesielt syn på livet og deg selv! Anniken du inspirerer en hver fantastisk jente til og få samme syn som deg på ting! God tur når den tid kommer!

Lena 24.05.2015 kl.18:48

Virker kjempe spennende, skal du reise alene, eller samme med noen?

myjouels 24.05.2015 kl.19:07

Dette er veldig sterkt av deg Anniken. Jeg har selv reist ut på egenhånd noen ganger i mitt liv. Ikke alltid like suksessfullt men allikevel en riktig avgjørelse. Og mange erfaringer rikere. Så selv om du skulle ende opp med å føle at reisen er en nedtur (i forhold til forventninger) vil du i ettertid føle at det var bra og riktig, og du vil vokse noe enormt.

Rebekka 24.05.2015 kl.19:08

Jeg blir spent og glad på dine vegne! Håper du tar med deg bloggen på reisen din :)

christine 24.05.2015 kl.19:13

du er så sinnsykt tøff, Anniken! Detter er kanskje sjukt cliche å si, men jeg føler meg så sinnsykt igjen i det du sier om, om alt egentlig! Vi mennesker er så altfor dårlige til å komme oss ut av komforsonen, jeg vet hvertfall jeg er det. Jeg hater å føle meg utilpass. men nå har jeg gjort noe jeg var livredd for lenge. Jeg skal begynne på ny skole, i en ny by, uten en eneste sjel som jeg kjenner. Det blir nytt, spennende og dritskummelt. Du er en av mine største inspiratorer, Anniken! Det er fordi du skriver ting akkurat som de er, du kaller en spade for en spade. Jeg blir så mye roligere inni meg når jeg forstår at jeg ikke er den eneste som kjenner på det samme som deg. For i en lang periode har jeg følt meg veldig ensom. Jeg må også si at, selv om jeg ikke kjenner deg, er jeg sykt stolt av deg for at du har fullført det siste året på skolen. Det tror jeg må ha krevd masse av deg. Du er gull, Anniken

Nathalie 24.05.2015 kl.19:14

Inspirerende!!!

24.05.2015 kl.19:22

Har du fikset boplass og slikt i New York og LA? eller tar du det når du kommer dit?

24.05.2015 kl.19:24

Snakk for deg sjæl, ikke "vi"

24.05.2015 kl.19:25

Bare vær forberedt på at USA ikke er et slikt eventyr du forventer deg. Når du kommer til LA er det absolutt null kollektivtrafikk,

Så du vil nok føle deg litt "stuck" et par ganger. Bare så du er forberedt på at det er en god del annerledes enn du tror.

Margrete 24.05.2015 kl.19:35

Så utrolig gøy! Det kommer til å bli så bra

Kristine 24.05.2015 kl.19:41

Wow... :))))))))))))))

24.05.2015 kl.20:04

Du burde lese "Wild - from lost to found on the PCT" av Cheryl Streyed. Tror du er typen til å skønne og føle den type bok. Å få noe ut av den. Du er dyp og glup. Unik.

Chriss 24.05.2015 kl.20:08

Veldig bra skrevet:*

Sara 24.05.2015 kl.20:08

SÅ spennende! Hva skal du gjøre der? Studere eller fokusere på bloggen? Skal du bo med noen andre? :)

Anine 24.05.2015 kl.20:14

Jeg tror dette er akkurat hva du trenger, og bør gjøre! Gleder meg til å følge med hvor bra dette kommer til å bli for deg! klem :)

Karoline 24.05.2015 kl.20:34

Reiser du med EF? :)

M 24.05.2015 kl.20:50

Du er så fantastisk. Den ensomhetsfølelsen man får når man ser alle andre forandre seg samtidig som mann står stille selv er virkelig vond. Jeg må ta tre fag som privatist neste år fordi hverken hjertet, hodet eller helsen klarer å holde følge. Jeg føler ikke at jeg hører til noe sted. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde råd til å gjøre det samme.

Ragnfrid Lind-Jenssen 24.05.2015 kl.21:17

Jeg tror alle har godt av å reise alene og finne seg selv, ikke minst få litt panikk og ikke vite helt hvor man skal gjøre av seg. Er det ikke av slike opplevelser man lærer, og bærer med seg erfaringer fra videre i livet? Det tror jeg. Med det sagt er jeg spent på dine vegne. Lykke til på reisen Anniken.

Christian Lystad 24.05.2015 kl.21:22

Hei Anniken så fine bilder av deg

du er en vakker jente

så fint antrekk du har på deg

det kledde du da

Henniie 24.05.2015 kl.21:39

Ååh!!!! Masse, masse lykke til over dammen !!!

24.05.2015 kl.21:53

Dette høres kjempespennende ut Anniken! Jeg er sikker på at du kommer til å få det kjempefint, selv om du kommer til å kjenne på følelsen av å være alene og kjenne tårene trille! Håper du får en fin tid og håper du lærer masse ut av det! Gleder meg til å lese videre!

veterinærstudent i Tsjekkia 24.05.2015 kl.22:03

Det kommer nok til å bli kjempegøy :) Reiste selv til Tsjekkia helt alene, og her snakker bare 40% engelsk, haha...blir dritgod på kroppsspråk.

Kristine Larsen 24.05.2015 kl.22:36

Blir veldig spennende å følge reisen din! Regner med at du tar med deg "oss" ?

I. 24.05.2015 kl.22:47

Fysøren så inspirert jeg blir av å lese bloggen din! Noen mennesker ville tenkt at de aldri i verden kom til å tørre det alene, for så å avlyse. Du tenker at du ikke tør, men så går du og bestiller billetter! Jeg bøyer meg i støvet for deg Anniken! Du er den største inspirasjonen jeg har sett

24.05.2015 kl.23:02

å pakke kofferten å bare flytte til ett annet land kan være skremmende, men også ganske fantastisk. Jeg har gjort det 2 ganger. Jeg flyttet helt alene til New York , så flyttet jeg helt alene til Paris. Det var utrolig skummelt i begynnelsen, men etterhvert ble jeg kjent med nye folk. Så det ble en helt utrolig opplevelse som jeg er så glad for at jeg turte å gjøre. Det kommer garantert til å forandre deg som person og du kommer til å vokse mer. Du kommer garantert til å få en helt utrolig opplevese og kommer nok ikke til å angre på at du dro. Du virker som en veldig jordnær og herlig jente! Unner deg virkelig dette og håper du får ett minne for livet som du aldri vil glemme :)

Hege Landsvik 24.05.2015 kl.23:08

Så spennende! Du er tøff!!

Thea 24.05.2015 kl.23:14

Wow, virkelig beundringsverdi

X 24.05.2015 kl.23:38

jeg blir så utrolig glad av å lese bloggen din Anniken, og jeg vet ikke hvorfor men dette innlegget fikk meg nesten til å begynne å gråte. Ikke vet jeg helt hvorfor men, tror det kan være siden du setter ord på vanskelige ting. Og når du skrev om New york, nei da ble jeg glad. New york har alltid fascinert meg og en dag skal jeg bo der selv, tenk deg det å gå blant 8 millioner mennesker. Du tør å gjør noe ikke mange tør, det er så tøft. Ønsker deg masse lykke til.

Stine 24.05.2015 kl.23:41

Høres spennende ut! Vil anbefale deg å reise så mye som mulig mens du er ung og fri når du har muligheten:) Noen måneder er greit å starte med:) Men vil også anbefale deg å være borte over enda lenger tid. Det tar tid å bli kjent med en ny plass og bli kjent med andre kulturer, så jeg har lært mest av de oppholdene som har vært 6måneder++ bare et lite tips til fremtiden!:) Hilsen en 30-åring ;)

Megan 25.05.2015 kl.00:13

Du e råe Anniken, ønske deg det besta :)

Malene 25.05.2015 kl.01:08

Så fine bilder.! Likte veggen av blomster bak deg. Det, sammen med antrekket gjorde bildet veldig gjennomført 😊 du er tøff som drar til USA. Men hva skal du gjøre der? Bare reise og skrive eller skaffe en jobb/ modelljobb?

Marianne 25.05.2015 kl.06:15

Jeg reiste alene til Frankrike da jeg var 16 år, ble der i 3 og det er én ting jeg lover deg: dette kommer du ikke til å angre på! Jeg vokste enormt mye på mitt utenlandsopphold! Ønsker deg lykke til, fine Anniken!

25.05.2015 kl.09:46

Hæ, jorden mars? Mener du planeten mars? Haha :)

Michelle 25.05.2015 kl.10:48

Hi,

You look so amazing , for your next shooting , we invite you to put some of our most beautiful DIAMONDS on your fingers , they will look so great on you !

25.05.2015 kl.11:35

Jeg har nettopp kommet hjem etter et år i Japan, og skjønner godt hva du mener. Før jeg dro var alt så tregt og stille, og da jeg kom hjem hadde alt forandret seg. Det var ikke bare fordi jeg byttet klasse, men også fordi folk hadde vokst. Vi hadde ikke vokst i takt.. de flytter, får seg kjærester, og vi er fjernere enn noen gang. Heldigvis har jeg funnet meg nye venner og mange av de gamle var ikke noe å samle på likevel, men det føles så rart. Jeg føler at jeg fremdeles ikke har landet skikkelig, at hjertet mitt er delt i to. En del i Japan, en i Norge. Det er få som klarer å forstå det, at jeg kan elske begge landene like høyt. Og jeg vet ikke hva jeg vil, for uansett om jeg er i det ene eller andre landet er jeg ikke hel. Det er en del av meg som er igjen i Japan, og hun får jeg ikke møte igjen før jeg reiser tilbake. Og da blir en del av meg igjen i Norge.. jeg blir aldri hel, henger ikke med og føler at livet mitt står på pause akkurat nå. At livet mitt er over. Jeg hadde gledet meg til å reise i mange år, og nå har jeg gjort det. Føler meg tom, det var det. Og nå driver alle og flytter og studerer, mens jeg er stuck her. Det føles som i fjor aldri skjedde, at jeg ikke var noen steder. Jeg vet at jeg kan jo se frem til å flytte igjen, kanskje gifte meg, gi ut bok og oppfylle de andre drømmene mine, men det føles som ingenting akkurat nå. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal leve så mye lengre enn dette, og at dette bare er begynnelsen. Og nå skjer alt i rakettfart her, og jeg er fortsatt igjen på et sted ingen andre har vært. Som ingen forstår.

Så jeg gleder meg utrolig mye til neste år, for da er det planene om å flytte og studere. Jeg vil tilbake til Asia, spesielt fordi en som betyr veldig mye for meg er der. Vi bestemte oss for å ikke ta det et steg videre fordi vi er så langt fra hverandre, men han er en av de mest fantastiske menneskene jeg noen gang har møtt.

Til tross for hvordan jeg føler det nå, så anbefaler jeg deg virkelig å reise. Det er en herlig følelse å komme til et helt nytt sted, der ingen vet noe om deg. Du kan være den du vil, og oppleve så mye nytt som andre bare kan drømme om. Og når du kommer tilbake har du en skatt inni deg, minner om et sted som bare er ditt. Minner om en tid der du startet å utforske verden, og det var bare begynnelsen.

Har du jobb siden du har råd til å flytte helt til USA? Har du noen spesielle planer, eller skal du bare dra rundt å utforske? For noen år siden var jeg selv på roadtrip med familien rundt om i USA i en og en halv måned, det var en helt vidunderlig reise. Det var en reise for både kropp og sjel, og den gnisten ble vekket igjen da jeg dro til Japan.

Anne-Line 25.05.2015 kl.12:51

Så tøft av deg å utfordre deg selv på den måten. Blir sikkert en veldig fin opplevelse! Man blir fort kjent med seg selv på en helt annen måte når man reiser slik :-)

r 25.05.2015 kl.13:35

er foreldrene dine skilt?

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:09

r: nei

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:10

Anonym: Oi så utrolig lærringsrikt!! :) Høres helt fantastisk ut. Ting går såklart opp og ned:) Nei, jeg bare blogger, men det er jobben min! :)

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:10

Anonym: haha ja

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:10

Malene: Bare reise og skrive! <3

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:10

Kristine Larsen: såklart <3

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:11

Karoline: reiser alene!<3

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:11

Sara: fokusere på bloggen! Det vet jeg ikke neda.. <3

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:12

Anonym: Skal fike det før jeg drar! <3

Anniken Jørgensen 25.05.2015 kl.16:12

Lena: alene!

26.05.2015 kl.22:13

Fy søren. Det var som å lese om meg selv. Ble nesten redd og måtte sjekke at det faktisk var en annen jeg leste om, jeg har nemlig tenkt tanken mange ganger, skrevet det ned en del ganger også har det bare blitt til ingenting. Jeg er vel redd for å reise alene og tenker at jeg kommer til å bli så forbanna lei meg selv, samtidig som jeg tenker at jeg faktisk trenger det, etter tre år i et sykdomshelvete som fortsatt ikke er over. Kanskje jeg satte livet mitt på pause, også vil jeg leve igjen nå. Jeg trenger det merker jeg og når jeg leste dette innlegget, traff det meg, på en måte som er vanskelig å forklare. Kanskje jeg bare skal gjøre det jeg også, jeg kommer jo til å møte mennesker, samtidig som jeg lærer mye mer om meg selv, sider jeg kanskje ikke visste jeg hadde, jeg vet ikke. Annet enn at du fikk meg til å kjenne etter og faktisk skjønne at man må leve nå, ellers blir det for sent, takk for det! <3

Charlotte Madelen 27.05.2015 kl.18:01

Herregud! Tøffa :) Anbefaler at du melder deg inn i en aktivitet mens du er der. Kan få deg kort på treningsstudio, eller du kan stalke kjendiser. Sikkert deg jeg ville gjort :) haha..
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits