Rommet mitt er ferdig!

  • 31.08.2014 - 17:50

Endelig føler jeg meg hjemme. Herregud, det føles ut som en evighet siden jeg startet å fikse rommet mitt. Men egentlig har det bare gått ett par uker. Nå er det uansett mer eller mindre ferdig! Idag fikk jeg opp hyllen og gardinene, og jeg er så fornøyd! Mitt største problem har vel vært å få plass til alle klærne mine, herregud jeg må selge mer klær på bloggen snart. For det er alt for mye enn hva jeg egentlig trenger, og bruker. Det har vært veldig rart å bo for seg selv. Det å faktisk kjøpe alt fra møbler og planter, til mat og rengjøring? Er noe jeg ikke er vant til. Jeg kan ikke lenger smiske meg til det fineste i butikken, eller det jeg egentlig har lyst på. Istede har jeg mått velge enklere og billigere alternativer. Det er sånne ting som får deg til å forstå at foreldrene dine ikke har alle pengene i verden. Egentlig får jeg litt dårlig samvittighet. For selvfølgelig vil man ha det man har mest lyst på i butikken? Foreldre vil jo såklart alltid prøve å strekke seg så langt de kan. Men jeg har funnet ut at billigere løsninger kan bli like fint. Så har jeg også vært så heldig at jeg har fått en en god del med møbler av Dr. Lykke! Anbefaler alle å sjekke ut nettbutikken deres! Leverer gratis på dør, og har helt fantastiske produkter.
Kunne møblert ett helt hus med deres møbler og interiør! 
 

Sengesett med blomster: HER / Sengesett med "gult": HER 
Små krakker brukt som nattbord: HER
Speil: HER / Bord: HER / 

♥ Rop ut hvis det er noe annet dere lurer på hvor kommer fra, så svarer jeg i kommentarfeltet! 

-A9

  • Skrevet: 31.08.2014
  • Klokken: 17:50
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 90

-Selvtillit-

  • 30.08.2014 - 16:32

Jeg syns det hele er så rart. At menneskers framtid nesten er basert på ordet selvtillit. Hva man våger å gjøre, og hva man ikke strekker seg langt nok til. Det er ikke noe å legge skjul på at jeg aldri har hatt en av de beste, heller tvert imot. Jeg har slitt mye med denne "selvtilliten" til meg selv. Så i det jeg fikk høre av jenter i vinter at jeg gikk rundt i gatene og trodde jeg var bedre enn alle andre? Ha.. Jeg forstår ikke hvor de får det fra, for når jeg er blandt folk er jeg heller en liten grå mus. Pleide iallefall å være. Så igår ble dette ett samtale emne mellom meg og en vennine. Hun spurte hvorfor jeg ikke klarte å stå i køer. Det er vel en av de tingene som enda henger igjen. Men før kunne jeg  ikke engang bestille min egen mat på resturanter, fordi jeg selv ikke turte. Hvor sykt er ikke det å si? Men det er sant. Jeg hadde null tro på meg selv. Så venninen min fortsatte å spørre. Hun lurte på hvordan jeg kom meg ut av det. Om det var pga av bloggen, siden jeg får mange kommentarer at jeg er "pen". At jeg ofte får bekreftelse på at jeg har ett pent ansikt. Men det som er så rart er at hvis til og med Justin Bieber hadde kommet bort og sagt at jeg var en pen jente? Hadde det ikke hjulpet meg noe. For det endrer ikke hva akkurat du tenker om deg selv, uansett hva andre sier. Man tar som regel til seg det negative, og det er veldig trist. Men når folk sier til meg at de syns jeg er flink til å sette ord på ting? Da blir jeg glad. Når folk sier de kjenner seg igjen i tekstene mine, og sier jeg skriver tankene deres? Det er hva som gjør at jeg får troen på meg selv. Det er kanskje derfor jeg er så ærlig også. For det er nettopp det jeg vil. Jeg vil ikke at folk skal føle seg alene i en eller annen fortapt verden omgitt av sosiale medier som spiser opp selvtilliten vår. Jeg vil få frem at tankene, følelsene, gledene og det triste i oss fortsatt eksisterer. Det skal ikke være tabu. Det skal IKKE være tabu å snakke om. Vi er bare mennesker vi også, kjøtt og blod. Men hodet vårt er det som definerer oss som person. Eller sjelen vår, om man tror på det. Det er hvem vi er.

Kjole: HER / Sko: Steve Madden / Clutch: HER / Belte: Bikbok / Hatt: Lindex

Jeg vet hvordan det er å føle seg fortapt, at ingen forstår, at man vil puste, men likevel dø. Livet er en rar sirkel. Men som årene har gått har jeg lært meg å gi mer og mer faen. Ingen skal noengang få bestemme hvordan jeg skal leve mitt liv. Ikke selvtilliten min heller. Vi kan få til alt vi vil klare, og akkurat det er helt sant. Det handler bare om litt tro, litt tro på at ting blir bedre. Stole på at verden har mye fint å tilby, selvom himmelen ofte er grå.

-A9

  • Skrevet: 30.08.2014
  • Klokken: 16:32
  • Kategori: Følelser
  • Kommentarer: 46

-New in-

  • 29.08.2014 - 18:57

♥ I går fant jeg en liten butikk på hjørnet som hadde merket "Love Stories". Dere vet ikke hvor mange ganger jeg har etter dette merket i butikkene. Og endelig dukket det opp! Så jeg måtte ta med meg tre forskjellige godbiter hjem. Enkelt, minimalistisk, blonder og strikk  Jeg har aldri vært så fan av bh´er. Haha, venninene mine klager ofte om at jeg må få på meg noe under toppen, men jeg hater det. Ubehagelig, stramt og unødvendig mye plass foran. Jeg er kanskje rar som sier det, men jeg liker det ganske flatt. Så undertøyet fra Love Stories klarer jeg å leve med. Vet ikke om noe mer behagelig og pent enn undertøyet derifra. Itillegg kan også mange av overdelene deres brukes som bikini! Så smack, der har man gjort ett lite "kupp". For prisene er litt stive, men totalt verdt pengene. 
Ahh, dere aner virkelig ikke hvor behagelig det er å ha på seg før man har prøvd! 

-A9

  • Skrevet: 29.08.2014
  • Klokken: 18:57
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 29

Stavanger by

  • 28.08.2014 - 11:42

Ågud jeg surrer om dagen. Stresser er vel ett bedre ord. Idag dro Kaja hjem og sitter nå igjen med ett kaos av ett soverom. Vurderer nesten å legge ut bilde, fordi dere som tenker det verste? Det verre. Haha. Det ser faktisk ut som om en bombe har eksplodert. Det ligger klær, sko, lys, bilder og sminke STRØDD utover hele rommet. Så idag skal jeg få opp det idotiske klesskapet uansett hvor vanskelig det er, detter det ned? Så detter det ned. Skulle ønske jeg hadde arvet noe av snekker egenskapene til pappa, men det har jeg da altså ikke. Jeg er mer den personen som driter i hull i veggen og slår opp det som er. Nå leier jeg jo bare, så jeg får holde meg til teip eller lærer tyggis. Så grunnen til at dere ikke har fått sett leiligheten er fordi det er ett stort kaos. Haha, kunne faktisk skrevet om det i timesvis fordi det irriterer meg grønn. Jeg hater å ikke ha kontroll på ting, det er kanskje min beste og verste egenskap. For det er ikke alltid man har kontroll på sitt eget liv heller, og da slår ned hardt ned på meg. Jeg har iallefall lært meg å takke nei til ting. Jeg trenger ikke 100 sponsor pakker i posten hver måned, jeg trenger egentlig ingenting. Jeg har nok med å få til noe annet denne gangen, og det er nettopp Sweatshop serien. Det er kanskje stille for dere akkurat nå, men jeg kan love dere, mailen min er stapp full. Så noe skjer.
Bukse: Zara / Sko: Birkenstock / Jakke: Bikbok / Topp: Zara / Solbriller: RayBan 

Så nå skal snekker Anniken få opp klesskapet så jeg endelig kan vise dere leiligheten. 

-A9

  • Skrevet: 28.08.2014
  • Klokken: 11:42
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 32

Jeg har farget håret!

  • 27.08.2014 - 21:24

Før jeg kjørte 100 timer til Stavanger fikk jeg løpt innom frisøren og fikset håret mitt! For dere som ikke vet det, har jeg tape extensions fra Hendrix hair! Har aldri vært så fornøyd med håret mitt siden jeg startet hos de i vinter. Etter at jeg hadde klippet av meg halve håret med kjøkkensaks. Haha, gikk litt varmt for meg, og det endte med at jeg fikk en real kort sveis. Så jeg måtte finne en god løsning, å Hendrix hair ble min redning. Så denne gangen bestemte jeg meg for å gjøre noe litt annerledes, nettopp å farge hodebunnen mørk! Føler jeg har vært "platina" blond i altfor lang tid, så nå som høsten kommer var det deilig å få litt dybde. Frisøren jeg bruker heter Julie, og til å være 20 år? Herregud, hun er så FLINK!  For timebestiling: 45279004
Nå skal jeg plante meg godt under dynen etter en altfor lang dag, igjen. Jeg må lære meg å slutte med alt stresset mitt. Innimellom skulle jeg ønske det var veldig mange fler timer i løpet av en dag, mens andre er de alt for trege. Blir visst aldri fornøyd heller.. 

-A9

  • Skrevet: 27.08.2014
  • Klokken: 21:24
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 25

Videoblogg!

  • 26.08.2014 - 16:14

Nå er jeg godt plantet under dynen etter en laaaaang helg  På fredag dro jeg rett til Oslo for å bli med på Findings festivalen, som da også var bursdagen min! 18 år! Hvordan den konserten var? Nei, godt spørsmål. Ble litt mye alkohol på en overgira Anniken den kvelden.. Haha, blir 18 engang, så får skylde på det. Uansett! Jeg har satt sammen en liten video til dere, sånn at dere kan få se neeesten hele helgen min! 
Kunne ikke fått en bedre bursdag på fredagen, har ikke smilt så bredt på lenge. Haha, var så utrolig godt å se jentene igjen, og uansett om jeg ikke husker hele kvelden, så hadde jeg det veldig bra! Var også utrolig koselig med dere som kom bort til meg, tusen tusen takk for kjempe fine ord 

Såå videre til lørdag.. Haha. Jeg har helt serriøst ikke hatt en eneste pustepause denne helgen. For i det jeg våknet på lørdag var det full fart. Mamma og pappa hadde invitert til selskap, og hvem som sto på gjestelisten visste jeg ikke selv. Så plutselig kom jeg hjem til både familie og venner. Godt jeg har kjent venninene mine i lang tid, sånn at de faktisk er godt vant med mitt rare hode. For familien min samlet på ett sted? Ågudamej. Da er det null stopp! Så på søndagen var det mammas bursdag, og på mandag hadde jeg oppkjøring. Så bare det å få ligge under dynen min her i Stavanger? Takk gud. For en helg.


Jeg fikk også forresten, BIL! ♥ Æææ, og jeg besto lappen på oppkjøringen min igår! Noe jeg ikke trodde skulle skje, at all..  Når var det alt plutselig skulle gå fremover for meg? Ting er for godt til å være sant om dagen, og jeg er faktisk bittelitt redd. Noe stemmer ikke, og det føles rart. Men likevel har jeg det veldig bra akkurat nå. Jeg har det fint, og brikkene faller på plass. Så må jeg takke alle dere seks jentene som kom en liten tur innom bursdagen min for å hilse! Var utrolig hyggelig  å møte mine egne blogglesere Så igår var det "straaaaka vegen til Stavanger".. Haha, jeg og Kaja brukte 8-9 timer. Herregud for en kjøretur

Husk å ta på høy kvalitet! 

Vi snakkes!

-A9

 

  • Skrevet: 26.08.2014
  • Klokken: 16:14
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 29

KONKURRANSE - Vinn mitt interiør!

  • 24.08.2014 - 19:33

 ❤ Ny leilighet betyr nytt interiør! Jeg har vært så heldig og blitt sponset med masse lekre møbler og interiørgjenstander fra dr.Lykke Interiør 

Så da tenkte jeg å sette igang en konkurranse der DU kan vinne valgfrie varer for 2500 kroner!

Bare klikk på bildet og vinn! - Superenkelt! 


Kommer et innlegg senere med bilder fra leiligheten :) Under kan du se noen av produktene som dukker opp!


/Sponset Innlegg

- A9

  • Skrevet: 24.08.2014
  • Klokken: 19:33
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 8

JEG HAR BURSDAG!

  • 22.08.2014 - 12:54

Herregud, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne følelsen. Det å bli 18? Jeg tror jeg har snakket om det siden jeg var 10 år. Jeg er født inn i en liten familie og har alltid vært den yngste. Så i alle år har jeg sett opp til kusinene, fetterene og søstrene mine. Alt de kunne gjøre, som jeg ikke kunne. Så dere kan tenke dere hvor mange år jeg har mått leve med det. For det kom liksom ingen etter meg heller, så jeg forble den lille plagsomme i familie treet. Heldigvis for familien har det endret seg med årene. Jeg er kanskje fortsatt forferdelig plagsom, men idag er jeg "stor". Jeg har alltid hatt en eller annen enorm trang til å føle meg fri, uavhengig av andre rundt meg. For egentlig har jeg vært veldig heldig med det å få lov til ting. Mamma og pappa har sagt ja til mye opp igjennom årene. For hadde det ikke vært for dem hadde jeg heller ikke fått oppleve alle de "store" tingene i livet mitt. Som f.eks reisen til Kambodsja. Mamma hadde ikke verdens fineste barndom, så det har alltid vært utrolig viktig for henne at jeg skulle få oppleve alle de tingene hun ikke fikk mulighet til. Det er jeg evig takknemlig for. Men likevel har det vært et eller annet i meg som aldri helt har fått sluppet ut. For de sjeldne gangene jeg faktisk fikk ett "nei" følte det ut som om hele verdenen min gikk i oppløsning. Jeg følte meg som en liten fugl i ett bur, som ikke fikk lov å fly. Men nå er døren åpen, og det vil den nå forbli. Bare det å vite at jeg kan reise hele verden rundt med mine egne ben og en ryggsekk? Den følelsen kan ikke beskrives. Det er ingen som kan stoppe meg i å gjøre akkurat det jeg vil, uansett hva. For jeg har aldri fått bestemt meg om det er en god eller dårlig egenskap jeg har. Haha, jeg aner ikke hvor mange som har sagt i løpet av årene "Anniken er vanskelig å forstå seg på, men er det en ting jeg vet? Er det at når den jenta først har bestemt seg for noe, så skjer det uansett hva man sier. Ingen kan stoppe den ilden der" For akkurat det er veldig sant, så har man først forstått den tingen ved meg? Er man på ganske god vei. For i dag er jeg 18 år, og jeg tror ikke jeg har smilt så bredt på over ett år. Følelsene strømmet på rundt 23.30 og jeg klarte ikke stoppe å gråte. Det rant og rant, men denne gangen var det ikke av smerte, men glede. Den følelsen er det lenge siden jeg har kjent. I ett lite øyeblikk var jeg lykkelig. Som den følelsen jeg pleide å få når jeg satte meg på hesten min, for å så løpe over jordene. Bare meg og en eller annen sjel som ikke snakker. Med vinden som blåser i håret og følelsen av å være fri. At kroppen letter og plutselig? Stopper hode å tenke, fordi det nettopp ikke er noe å tenke . Man blir rett og slett så oppslukt i det sekundet du er i at kroppen slipper alle tak. Den følelsen fikk jeg idag. For nettopp det er en større start på noe bedre, enn på veldig lenge.
I dag føler jeg at en ny puslebrikke endelig fant plassen sin, i dag føler jeg meg fri.


Kjolen kan dere finne: HER 

-A9

  • Skrevet: 22.08.2014
  • Klokken: 12:54
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 38

Shoot for Russedress 2015!

  • 21.08.2014 - 08:29

Haha, herregud jeg lo godt når jeg åpnet denne katalogen fra Russedress sin årskatalog. Så jeg tenkte jeg måtte vise dere noen av bildene! Mange av dere har sikkert fått katalogen i postkassen allerede, så det er ikke noe å lure på hvilken leverandør jeg skal ha i russetiden! Alle i Russedress er en fantastisk morsom gjeng, og jeg er så heldig at jeg skal få lov å blogge for all russ frem til Mai på Russ.no sin side!
Så hvordan jeg forbreder meg til russetiden vil dere få se der, både før og i russetiden  Sjekk ut bloggen HER!

Hoho, mr. handsome over there..

-A9

  • Skrevet: 21.08.2014
  • Klokken: 08:29
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 13

Hva kan man gjøre?

  • 20.08.2014 - 13:14

Det er utrolig mange som lurer på hva de kan gjøre for å gjøre en forskjell rundt alt dette styret. Alle dere som har lyst til å gjøre noe? Jeg trenger nettopp deres hjelp veldig snart. Som sagt har jeg en liten plan, men den planen tar også litt tid å gjennomføre. Så jeg vil gi dere beskjed! Min lille plan er noe jeg aldri kommer til å kunne fullføre alene, så jeg trenger dere sårt. Dere skal også vite at ting ikke stopper her, man må ta litt i puljer. Akkurat nå har jeg nok med å få så mye frem for orginisasjoner og folk som alene faktisk kan få gjort en forskjell. For læreren min sa så fint idag, at de som mener de sitter på sannheten alene, er som regel farlig. Å det er veldig sant. Man skal lete etter sannheten og den veien er som regel mer spennende enn målet. For de som tror de har sannheten, er de som har makt her i verden. Det er lettere å ta avgjørelser når man har lite kunnskap. Så fortsett å spre kunnskapen deres, for alt i alt er det kunnskap som tilslutt seirer. Hold foredrag på skolen om dette, spør damen i kassen og press på alle mulige knapper dere bare kan! Man blir sterkere sammen. Så for at ikke bloggen min plutselig skal bli en politikerblogg, kommer jeg til å fortsette som nomalt uansett planer! Jeg  har nå endelig fått plassert meg i leiligheten, og det kommer til å bli så fint! Gleder meg til å vise dere. I forrige innlegg fikk dere iallefall se litt av stua! Jeg trives så utrolig godt om dagen og kjenner at kroppen letter mer og mer. Bare det å kunne gå ut av døren og se nye ansikter er så sinnsykt befriende, om det er rett å si. Så er det kun en ting jeg venter på om dagen, og det er bursdagen min. Herregud jeg kommer til å grine meg ihjel. 18 år. Det har jeg ventet 18 år på det folkens. Å jeg tror alle ser på det som et tall der man er fri. Det er da du faktisk kan kjøpe deg en flybilett og haike igjennom hele verden om man har lyst. Verden blir større, finere og lysere. Jeg klarer ikke vente.

Skjørt: HER / Croptop: HER / Sko: Zara / Solbriller: HER

-A9

  • Skrevet: 20.08.2014
  • Klokken: 13:14
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 30

Dagene går videre

  • 19.08.2014 - 16:55

Det har vært mye i det siste, det skal faktisk sies. Typisk at alt dette skulle skje midt i flyttingen og skolestart, men det kan jeg skylde meg selv. Jeg vet såklart at alt dette styret ender som alt annet. At det blir stille. Det er bare sånn media er, og det har jeg på en eller måte bare godtatt. Sånn er verden, akkurat det kan verken jeg eller noen andre endre. Kambodsja turen har nå lettet litt på samvittigheten, på grunn av dere. Jeg vet nå at så utrolig mange mennesker sitter igjen med mer enn de gjorde i første omgang, da denne serien kom ut. Nå vet flere. Så om man velger å virkelig ta det til seg eller ikke er deres oppgave. Jeg har fått så utrolig mange meldinger og mailer med folk som vil gjøre en forskjell. Som faktisk er stolte av meg. Den setningen var rar å skrive. Stolt av meg faktisk, da har jeg vel fått til noe? Jeg har blitt invitert på promo turné der jeg skal få reise rundt og holde foredrag om dette på universiteter, ungdomsskoler og høyskoler. Jeg har blitt kontaktet av flere viktige personer som vil bli en del av dette. Jeg er rørt over hvor mange mennesker som faktisk bryr seg, verden er ikke fortapt helt enda. Men så er det også en ting jeg gjerne vil si, å det er at det er mange som sier de vil boikotte for å gjøre en forskjell. Om dere har lyst til å slutte å handle i de store kleskjedene eller ikke? Er deres valg, ingen andres. Arbeiderne i Kambodsja fortalte faktisk at de ikke ønsket at folk skulle slutte å kjøpe klær. For da mister de jobbene sine og har da ingenting å leve av. Men såklart, hadde vi stoppet å handle? Hadde salgstallene sunket betraktelig og det ville igjen ført til at noen faktisk hadde blitt tvunget til å tak i problemet. Dette er en utrolig vanskelig sak. Et land som Kambodsja har ikke så mange fine flotte jobber å velge mellom som her i Norge, sånn er det bare. For det er ikke selve jobben som er problemet, det er lønnen og de uutholdelige arbeidsforholdene. Ikke glem det. 
 
For jeg kommer til å ha på meg klær fra Zara, Monki og kanskje til å med en topp jeg kjøpte på H&M en gang i tiden. Jeg er bare et menneske jeg også. Men jeg har lært meg å bruke ting jeg allerede har, jeg har lært meg å sette mer pris på klærne mine og jeg lært at dette er et gigantisk problem.For det er så utrolig synd at ungdommer i dag skal føle på et stort klespress når den personen som har lagd jakken dere har så lyst på, har slitt livet ut av seg? Dette er noe som må presses. For jeg håper en eller annen sjel i H&M kanskje heller ser på alt dette som en mulighet. En mulighet til å stå frem og si "Vi har lyst til å gjøre en forskjell". Hvorfor de ikke gjør dette er meg en stor gåte. Hvorfor ikke gå ut som en av verdens mest inspirerende kleskjede å gjøre noe med problemet? Jeg gir de jo en gullbilett her? Jeg gir de en mulighet? Vi gir de en mulighet. Dette har de faktisk penger til å gjøre? Så hadde kanskje flere kjeder hengt seg på som, Zara eller bare Bikbok. Deretter hadde mange mange mange mennesker fått en bedre fremtid. Det var det jeg ville få ut av dette, for dere som ikke forstår det.
Det er derfor jeg presset på den største, fordi kanskje går det opp et lys som får noen til å forstå at dette er jo en mulighet til å gjøre noe stort? Jeg har tross alt flere venniner som jobber i H&M, og det er ikke sånn at jeg hater de for det? Jeg har selv jobbet i klesbutikk og jeg kritiserer ikke noen av dere. Som sagt kritiserer jeg de som ikke gjør jobben sin oppi alt dette. Verden er fæl, forferdelig fæl og dette er bare en liten bit av et veldig veldig stort bilde av en vond verden vi lever i. Jeg skulle bare ønske at H&M kunne sett på dette som en mulighet, det er hva som gjør meg så sint, og lei.. Hvorfor ikke bare gjøre noe med problemet å stå frem som et godt forbilde? Med overskrifter rundt om i hele verden, fordi nettopp de velger å hjelpe sine egne arbeidere? Så deretter få alle andre kleskjeder til å føle seg presset med å også gå ut som et godt forbilde for resten av verden? Istede for å smelle døren igjen som noen små barn som ikke vil høre mer mas? Uff. Men det skal også sies at jeg har fått høre av flere av venninene mine at de ansatte på H&M har fått informasjon om dette. De har fått flere papirer angående Sweatshop og de ansatte har fått mulighet til å spørre om forskjellige ting. Jeg var da et ganske stort samtale emne. Så noe skjer, det skjer faktisk noe. Å akkurat "noe" er bedre enn ingenting. Jeg er bare meg, men sammen kan man få til så utrolig mye. Så jeg håper, jeg håper av hele mitt hjerte at en eller annen der ute plukker dette opp, og tar et skikkelig tak. Sånn at jeg en dag kan kunne tenke på Soctyr og de andre arbeiderne å vite at idag legger de seg med et smil, å ikke tårer.

-A9

  • Skrevet: 19.08.2014
  • Klokken: 16:55
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 42

Jeg stakk hånden i et vepsebol

  • 17.08.2014 - 13:06

Okei, kan noen fortelle meg hva som har skjedd de siste dagene? Herregud for et STYR. Jeg skal helt ærlig si at jeg aldri hadde trodd at mitt siste innlegg skulle ta sånn av. Haha, for å ha tunga rett i munn trodde jeg faktisk ikke det ville skje noe som helst? For meg var denne saken død. Langt under bordet og sett på som en eller annen erfaring. Men fra fredag rundt 13.00 og frem til lørdag kveld har det ikke vært annet enn å svare på telefoner, meldinger og mailer. Vet dere hvem sin fortjeneste dette er? JO DERE. Alle dere som har delt, provosert og fått dette ut i media. Det er dere ENE OG ALENE som har fått til dette. Hvor fantastisk er ikke det? Hvem bittre gamle menn er det som sier at de har mistet troen på dagens ungdom? Herregud, vi er en flott ungdom. Når først noe rører oss, er det ett eller annet som tar tak. Aldri mist den egenskapen, lov meg det. Alt i alt har det vært over 6000 delinger på facebook. For hva endte dette med? Jo flere nettartikler. Jeg forstår at noen av dere som ser på dette som ett eller annet hersens PR-Stunt eller ett innlegg fra en oppmerksomhetssyk blogger, men vet dere hva? Det er hva det nettopp IKKE var. Jeg har ofte tenkt på akkurat det. At bloggere har så sinnsykt mye makt i Norge, og mange ungdommer som følger med og ser opp til disse personene. Men istede velger vi å skrive om pupper, sminke og klær. Men hva med å iallefall innimellom forstå makten man sitter med? Hva med å faktisk forstå verdien av hvor mye en blogg kan gjøre? For det er nettopp hva jeg har gjort. Bloggen min omhandler kanskje ofte sminke, hår og klær. Men jeg vet hva en blogg er, og jeg bruker den for alt den er verdt når jeg mener noe.
For vet dere hva?
Har ikke avisene i Norge mot nok til å stå for hva som skjer rett foran nesen deres? Nei da har faen meg jeg det. 

Trykk på bilde for å lese saken: 

Man kan vel godt si at jeg har brent alle bruer med mer kommunikasjon med Aftenposten for dette livet. Tror ikke de er så utrolig gira på å støtte mine fremtidige "stunt".  For hva skjedde nå? Jo, Aftenposten nekter og sniker seg unna alt jeg har sagt. Alt som har skjedd og de aner visst ikke hva jeg omtrent snakker om. Hvor sårende og provoserende det er kan jeg ikke engang beskrive. Jeg er kanskje en 17 åring med blondt hår. Jeg har kanskje en blogg mange vil kalle "rosa", men jeg kan forskjellen mellom rett og galt. Det er faktisk en egenskap jeg også har. For selvfølgelig ble det ikke noe sjokk for meg at H&M går ut og sier jeg snakker piss, hva skal jeg forvente? At de går ut å sier at dette faktisk skjer? Haha, den dagen kan vi bare DRØMME om. Men at Aftenposten, som selv har publisert denne serien går ut og sier at alt jeg sier er feil? Da Dagbladet ringte meg og fortalte om dette føltes det ut som om jeg fikk en dør smelt rett i ansiktet. Aftenposten var ikke engang med ned til Kambodsja. Istede forteller de at hvis jeg trodde at denne serien handlet om H&M tok jeg feil. Haha, gud. Nei, jeg tror ikke denne serien handler om H&M. Jeg vet veldig godt at det fins kleskjeder som er like ille å til og med verre. Men for meg var det eneste valget å legge press på en, og det ble desverre H&M. For hvordan skal man få til noe som helst om man ikke starter ett sted?
H&M er en av de største, og det er lettere å sette press på de store.
Må man ikke gjøre EN endring før man kan få til fler?
  

Det som sjokkerer meg mest er hvordan de selv la ut om denne saken, og i det de sendte meg melding å fortalte at de selv skulle skrive om hva jeg skrev her på bloggen? Ble jeg nervøs. Jeg begynte å føle meg veldig veldig liten. For det er helt greit at H&M skal stå imot meg, men når Aftenposten også skal? Hvor blir det av lille meg da? Jeg er en. De er mange. Så jeg ringte Fremtiden i våre hender og sa "Hva gjør jeg nå? Jeg vet ikke om jeg vil at noen skal publisere noe som helst om det skal se ut som om jeg er en dum blondine som ikke snakker sant?" Jeg begynte å tvile på meg selv. Om jeg faktisk skulle klare denne kampen her helt alene. Jeg mener fortsatt at Aftenposten er presset, men hva hvis også jeg skulle endt med å føle meg presset? Hva hvis også jeg skal "backe" ut fordi jeg blir redd? Da hadde dette blitt en sirkel. Så jeg fortalte de meg det samme som mange av dere ville. Jeg glemmer alle de som faktisk nå ser opp til meg, og hvor mange som støtter dette her. Så jeg valgte å la de publisere. Alt de ville.    
Men hvor blir det nå av alt fokuset? Dette handler ikke om en krig mellom en liten blogger og Aftenposten. Dette handler om menneskene som er involvert. Etter innlegget mitt fikk jeg også en kommentar av en jente som var utrolig sint. Hun var sint fordi hun trivdes å jobbe hos H&M og forsto ikke hvordan jeg kunne komme ut med alt dette. At H&M var en velykket kleskjede. Det var heller noe man skulle se opp til. Hvordan jeg kunne henge ut H&M på denne måten. At det kanskje var en grunn til at Aftenposten ikke ville jeg skulle nevne H&M. Fordi de kanskje var uskyldige. Okei, greit. Det er din mening. Men har du i det hele tatt tenkt over hvorfor H&M er så velykket? Har du noengang latt den tanken spire? H&M er så velykket at de har milliarder i overskudd vært eneste år. Men hvorfor sulter da arbeiderne deres? Dette er ikke første gangen H&M har blitt presset, men det er kanskje første gang de har blitt presset av en 17 åring alene. Jeg vet hva jeg opplevde i Kambodsja. Jeg snakket med en jente på 19 år som mistet moren sin av sult. Jeg fikk høre om  mennesker som ikke hadde råd til en fordømt O.B når de hadde mensen. Jeg fikk høre om mennesker som måtte kjempe seg igjennom dager der de svimte av, der de ikke fikk ren luft, der de kollapset og der de ikke hadde råd til mer enn et måltid om dagen. Jeg snakket med mennesker som har blitt truet. Jeg snakket med mennesker som ikke hadde råd til legehjelp og dør av en rennende nese. Jeg bodde hos en av disse, ikke glem det. Hun hadde så lite penger at vi selv måtte skaffe oss våtservietter for å tørke oss etter vi hadde vært på do, for hun hadde ingenting. Dette er arbeidere som skulle hatt det like fint på jobb som deg. Har du tenkt over det? Du er på den høye stigen her, men hva med alle under deg som også jobber for H&M? De som får alle klærne i butikken din til å se så flotte ut? Har ikke disse menneskene like mye rett til lunsj på jobb? Har ikke disse menneskene like mye rett til å gå på do eller ha en times pause uten å miste jobben? Jeg kritiserer ikke den fine flotte jobben din her i Norge kjære deg, jeg kritiserer de som IKKE gjør jobben sin. Der har du min mening.


Det er dette mediene burde bruke tiden på. Aftenposten og H&M kan si akkurat hva de vil, dette var ikke et skuespill.
Dette er realiteten, dette foregår og dette er sånn verden er! Penger er makt.


Jeg må igjen få takke alle dere som har blitt engasjert og har delt innleggene mine. Det er kun dere som har fått dette til å skje, ikke glem det. Dere startet dette her, og tenk hvor mye mer dere faktisk kan starte ved å kun trykke på en knapp? Verden er rar, men bruk det dere har for alt det er verdt. Jeg må også få takke Dagbladet for å vært veldig støttende til dette. 

Det er veldig mange av dere som også lurer på hva dere kan gjøre, vel? Jeg har en liten plan. Gudene vet hva som holder meg igang med dette, men dere engasjerer og inspirerer meg også. Så følg med på Instagram de neste dagene.
Så skal vi nok klare å lage et lite "helvette" igjen.

Følg meg videre HER 

-A9

  • Skrevet: 17.08.2014
  • Klokken: 13:06
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 170

Norge er ikke ærlig nok

  • 14.08.2014 - 13:50

Det er mange som har spurt om turen til Kambodsja, hva det gjorde med meg, hva folket kan gjøre og ikke minst hva som har skjedd etterpå. Turen til Kambodsja forandret meg så mye som person. Alle ungdommer i Norge skulle dratt på en sånn tur, for det er nettopp det at vi kan se så mye vondt på tv vi bare vil. Men det er ikke før vi sitter oppi det selv at noe treffer oss. Det traff iallefall meg, hardt. For hva skjedde egentlig etter at jeg kom hjem fra denne turen? Jo, det skal jeg fortelle dere nå. Det klør i hendene mine etter å få frem sannheten. For i dette innlegget går jeg imot mange mennesker jeg egentlig har blitt veldig glad i og ikke minst alle de fantastiske menneskene som jobber i Aftenposten. Norges største avis. For husker dere det? At jeg ringte dere og ropte i telefonen av sinne? For at dere sviktet hele opplegget? Er ikke Norge ett land som er så ærlig, har så mye ytringsfrihet og er så åpen for meninger? Der tok jeg feil. Jeg sliter med tanken enda, at så utrolig mange mennesker kunne nå vært på vei til en bedre framtid på grunn av en serie som tok av på internett. Så kjære Aftenposten? Som jeg alltid sier - Sannheten kommer frem for en dag.


Som alle vet var denne vinteren en tung periode i livet mitt, men det har seg ofte sånn at når man er på det verste så skjer det noe. Jeg har hatt flaks sånn. Da Fremtiden i våre hender kontaktet meg og spurte om jeg ville være med på et spennende prosjekt, takket jeg ja. Jeg var sliten, lei og ventet på at dagene skulle gå til at jeg kunne sette meg på et fly. Andre forventningsfulle ungdommer hadde nok søkt seg opp på nettet og funnet ut av hva de akkurat takket ja til. Det gjorde ikke jeg. Det er kanskje derfor det er jeg som får mest "sjokk" i løpet av episodene også. For jeg ante ikke hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg ville bare bort. Så plutselig satt jeg oppi noe stort. Jeg satt oppi noe jeg enda en gang ikke hadde kontroll over. Men denne gangen handlet det ikke om meg og hvor synd jeg syntes på meg selv. Det handlet om andre mennesker jeg aldri hadde møtt, som jeg plutselig fikk så stor empati for. Jeg husker spesielt siste dagen i Kambodsja, da vi var på kvinnesenteret. For første gang i hele mitt liv reiste jeg meg opp. Jeg dreit i om engelsken min ikke var perfekt, eller om jeg kanskje dummet meg ut. Men med tårer i øynene reiste jeg meg å holdt omtrent en liten tale for disse menneskene. Noe som aldri ble vist i episodene. Jeg bablet ut, snakket og snakket. Jeg tenkte ikke før ordene bare pøste ut av munnen min.
Så i det jeg lukket opp øynene, så jeg 14 jenter i tårer.  Det kommer jeg aldri til å glemme.

For dere som ikke har sett episodene? Se dette før dere leser vidre. Trykk på bilde og episoden kommer opp.
En episode varer i ca. 10 minutter.

Etter disse episodene ble jeg dratt i alle kanter som en filledukke. Alle medier, aviser, journalister og frihetsskjempere ville ha en bit. Så en periode brukte jeg alle krefter og tanker jeg hadde på nettopp dette. Få ut i media hva jeg så. For det var det siste jeg sa til de da jeg lukket opp øynene mine og så disse menneskene i tårer. Jeg lovte en forandring. Lille meg mot den store verden. Jeg har ofte tenkt på det. Hva kan jeg gjøre som kan endre livet til så mange mennesker? Jo, å ikke gi opp. Har du gått nok på skole har man lest om så mange mennesker, som har fått til så mye. Hvorfor? Fordi de ikke ga seg. Så for meg ble løsningen å begynne å nevne kleskjedene i navn. Så jeg bestemte meg for å gå på den største av de alle, H&M.  Etter mitt 17 interjuv begynte jeg å bli sliten, ikke ga H&M fra seg noe lyd og journalister i Norge fortsatte å renne inn på mail og telefon. For det var akkurat det Aftenposten var mest redd for. At H&M skulle stå imot alt vi sa. Vi fikk beskjed om at vi ikke fikk lov å nevne de i avisene og heller ikke i media. Så jeg bestemte meg for at det var akkurat det jeg skulle gjøre. Så i det vi var på morgensendingen til NRK på nyhetene, ble jeg spurt om hvilken kleskjede som var verst. Jeg sa bestemt, H&M. I det sendingen var over og vi møtte på Aftenposten igjen fikk jeg streng beskjed. H&M skulle IKKE nevnes i noen fler sammenhenger. Så etter dette var det rett på radiosendingen, og jeg tror man kan se en ganske frustrert Anniken som ikke helt lar kamerane følge seg, jeg gikk rett inn, satte meg og nevnte H&M så fort jeg fikk muligheten. 

Morgensendingen på NRK og radiointerjuvet kan dere se ved å trykke på bilde:

Som den stae og egne personen jeg kan være om noe faktisk bryr meg, ga jeg meg ikke. Jeg forsto at det eneste som kunne få litt fart på denne saken var å gjøre H&M så provosert at de ville gå ut i media. For det var nettopp derfor ikke H&M gikk ut med noen ord, fordi i det de gjør det? Ja, da blir dette stort. Så i det månedene gikk møtte jeg fortsatt på interjuver, radio kanaler og tv programmer. Jeg fortsatte å nevne H&M. Motivasjonen min begynte å gå tom, og det ble stille en stund. Helt til Drammens tidende ville ha ett interjuv, og jeg husker jeg tenkte "nå skal jeg lage ett helvette". Det var nettopp det jeg gjorde. Jeg fortalte DT at jeg ikke ville stille opp i noe interjuv med mindre de gjorde som jeg ville. Ville jeg ha ett bilde utenfor H&M så skulle de gjøre det, og hvis jeg nevnte de? Så skulle de også skrive det. Ikke ta det bort eller pynte på noe av det jeg sa.
Vi ble enige om at jeg skulle få viljen min.

Hvordan dette ble kan dere se ved å trykke på bilde:
 
Jeg husker jeg følte meg så ufattelig dum i dette interjuvet, jeg var så dritt lei av å snakke om det samme, om og om igjen. Hjemme kunne jeg fylle hele sengen min med alle avisene jeg hadde vært med i, forsider og innlegg om hverandre. Jeg var så jævelig LEI ! Så plutselig smalt det. Aftenposten ringte meg og prøvde å forklare meg i en rolig tone at H&M var forbannet. Aftenposten hadde hatt  møte med de hele dagen for å forklare saken, jeg smilte. Endelig har de blitt redde. Jeg følte for første gang at jeg hadde fått igang noe stort. Jeg hadde klart å provosere verdens største kleskjede. Jeg begynte å tenke at alt jeg hadde gitt av meg selv de siste månedene var verdt det. Men gleden var ikke langvarig. For det er det som er så rart med det hele, Aftenposten var i starten faktisk glad for at dette hadde skjedd. Etter et par dager fikk jeg mail av selveste H&M. De inviterte meg til hovedkontoret deres i Stockholm. Jeg hoppet av glede. Endelig kan disse idiotene filmes, fortelle så mye de vil at dette ikke skjer, og jeg kan snakke imot. Ikke bare Norge, men resten av verden vil få se dette. Nettopp fordi denne kleskjeden er så lukket, de går ikke ut med noe med mindre det er noe de virkelig er provosert over. Det hadde jeg klart. 

Så jeg ventet, takket ja til tilbudet og ventet på svar fra Aftenposten. 
Imellomtiden ble jeg med på tv sendingen til NRK SUPER der jeg skulle fortelle om kontrastene fra Teenage Boss/Kambodsja.
Hvordan dette ble kan dere se ved å trykke på bilde:


Så et par dager senere ringte Aftenposten. De fortalte at vi ikke kunne dra alikevel. De fortalte meg at dette ble for stort, at H&M kom til å ta bilder av meg og si at jeg var så fornøyd med arbeidet de gjorde. De fortalte meg at jeg kom til å bli brukt, fordi de kunne gjøre akkurat som de ville. Haha, det er nettopp det dummeste jeg har hørt. For de har ingen tillatelse til dette med mindre jeg er enig. Så vi begynte å diskutere. Jeg husker mamma og pappa satt på kjøkkenet å hørte at jeg ble mer og mer agressiv i stemmen. Skulle vi bare gi opp det hele fordi Aftenposten fikk litt ild under tærne? Fordi de var redde for å bli anmeldt? Miste jobben sin? Er det sånn det her fungerer? Jeg husker jeg skrek "Så fortell meg en ting? Hvorfor i helvette ble jeg med på denne serien da? Om dere bare skal gi opp når vi har fått det vi har ventet på?" De hadde ingenting å si. Fordi for meg ble ikke denne serien laget for Aftenposten, den ble laget for arbeiderne, for soctyr og alle de andre. Aftenposten skulle bare være avisen som skulle hjelpe de med å få dette frem?! Ikke lage en serie pga av seertall. Så istede endte jeg opp med å føle meg som ett eller annet brukt objekt. Var jeg med på dette for at Aftenposten skulle få gode seertall? Fordi de hadde haugevis å skrive om i flere uker? Er det sånn Norge fungerer? Jeg blir så provosert. For det er ikke rart at det finnes hundre forskjellige nyhetssaker vær eneste dag, uke og måned. Den ene saken verre enn den andre. Jeg forstår at aviser må ha saker å skrive om, men er det sånn at vær eneste gang det er en risiko med å gå vidre skal man bare gi seg? Faen for ett nyhetsbilde?! Journalister har en oppgave, å være steinhard. De får en jobb, gråter av medfølelse, skriver og får et nytt oppdrag dagen etter. Så når de får en sjanse større enn noengang, glipper den ut av hendene deres fordi det blir for varmt. Fordi de ikke tør å få litt merker på hendene av noen små brannsår. Det er utrolig frustrerende at en stor kleskjede har så mye makt at de kan skremme Norges største avis til å backe ut. Det er ikke rart verden er AKKURAT som den er. 

Under kan dere se en av sakene som står meg nært, noen kjenner vel også igjen Soctyr. Som jeg selv møtte der nede. Denne saken er fra 2013, da sjefen til en av de største fabrikkene stakk av uten å betale en lønn de skulle fått flere måneder tidligere. H&M nektet skyld i dette, selvom deres klær ble sydd nettopp i denne fabrikken. 

 Dette var ett vendepunkt i livet mitt og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg ble med på denne serien. Men hvordan ting endte kunne vært så mye mer annerledes, for jeg sitter ikke igjen med en tanke at jeg kan dra ned igjen og møte disse menneskene. Tanken på at de har det sånn som på episodene enda, gjør alt for vondt. Jeg sviktet de. Aftenposten sviktet de med å ikke prøve nok, for å heller gi seg på topp. For å heller starte en annen nyhetssak fordi serien var allerede på topp. Det kommer jeg aldri til å tilgi. Men jeg skal ikke si at serien ikke hjalp noe, for det gjorde det. Jeg er helt sikker på at mange mennesker fikk en liten oppvekker og selveste Knut Arild Hareide har faktisk invitert både meg, Frida og Ludvig til stortinget for å ta en prat. Så jeg må uansett få takke alle dere som ble inspirert av denne serien, dere som gråt, lo og følte ett stikk i magen i siste episode. Jeg sitter igjen med flere 100 spor av meg selv rundt på internett om denne saken og en seng full av avisartikler. Men det aller viktigste er minnene jeg bærer selv, de vil aldri glemmes. Så jeg vil gjerne si tusen takk, det er mye smått man kan gjøre sammen, men fortsett å provosere, fortsett å dele, gjør de redde for hva jobben dems virkelig er. Så kanskje en dag, vil en eller annen modig sjel bli skrevet om i en historie bok. Fordi de hadde nok mot og medmennesklighet at de tok tak i hva som sto rett foran de. 

Tusen takk til Fremtiden i våre hender, som fortsatt kjemper alt de kan for denne saken. Dere sviktet aldri.
Så jeg anbefaler alle å gå inn på DENNE siden, skriv under og gi en tier mer for klærne deres. Takk. 


Hadde også satt stor pris på om dere kunne delt dette innlegget vidre, få det ut.

-A9

  • Skrevet: 14.08.2014
  • Klokken: 13:50
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 266

Printed jeans

  • 13.08.2014 - 17:48

Nå har jeg snart vært to uker på flyttefot og det er ikke mange dagene igjen før jeg får leiligheten. Jeg har aldri vært en person som knytter meg ordentlig til steder så det skal bli spennende å se. Skal bli deilig å kunne innrede noe helt selv. Har så mye tanker og ideer på hvordan det skal bli at jeg klør i fingrene etter å få startet. Halvparten av møbler og interiør er allerede fikset, så det er egentlig kun å få plassert det. Så kommer foreldrene mine opp på lørdagen med alle tingene mine, herregud så deilig det skal bli å få litt større utvalg av garderoben!  Haha, føler jeg lever i en liten koffert om dagen. Jeg gjør vel egentlig det også. Så helgen blir kun til shopping, shopping og shopping før skolen starter. Noe jeg både gleder og gruer meg til. Er ikke akkurat typen til å hoppe på mennesker og prate de ihjel, så det er noe jeg bekymrer meg for. Men jeg har trua på at dette skal bli bra, og jeg trives så utrolig godt i Stavanger allerede. Det minner meg nesten litt om mini Lofoten, haha. For det er det fineste stedet jeg vet om. Med høye fjell og vannkanten omtrent i spisestua


Jakke: Zara / Bukse: Zara / Topp: Monki / Sko: Bianco / Veske: GiGi New york HER 

-A9

  • Skrevet: 13.08.2014
  • Klokken: 17:48
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 45

Messy ponytail

  • 12.08.2014 - 16:57

Som sagt er jeg ikke typen som bruker evigheter på badet om morningen, og jeg ser som regel ut som ett bustetroll når jeg går ut av døra. Med mindre det ender opp i en enkel hestehale eller en kjedelig "dott". Derfor elsker jeg å komme over små tips som er så enkelt at til og med jeg kan forstå det. Haha, aner ikke hvor mye tid jeg har brukt på å forstå hvordan disse jentene klarer å få til den fine sminken og hårfrisyrer på 1,2,3. Men dette var super enkelt!  Meningen er vel også ha litt flere "rader" med hår før hestehalen kommer, men hvor mange man vil ha velger man helt selv. Det eneste dere trenger er en gummistrikk og ett par lus! Hvordan dere fikser håret på denne måten kan dere se HER♥ 

Genseren jeg har på meg er fra Nelly og er nå på salg!
Den kan dere finne HER 

-A9

  • Skrevet: 12.08.2014
  • Klokken: 16:57
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 20

Min sminke!

  • 11.08.2014 - 16:00

Veldig mange av dere som har spurt om jeg kan legge ut hva jeg sminker meg med! Dette innlegget er heller ikke sponset på noen som helst måte, dette er hva jeg selv har kjøpt. Så here you go

Når man blogger får man tilsendt mye sminke, så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har prøvd uttalige foundationer. Likevel har jeg endt opp med en jeg har kjøpt selv. For er det en ting jeg har funnet ut med min hud er det at jeg ikke kan ha noen rosa toner i en foundation, da ser jeg rett og slett ut som en liten gris. Haha. Derfor bruker jeg kun gylne produkter med mye gult. Gult er også det som demper rødt og rosa, så i det jeg fant ut dette var iallefall rødmingen min i kontroll. Det eneste negative med denne er at den kan bli litt "våt", men det løser seg alltid med litt pudder. Den er også perfekt til å påføre mer av utover dagen da den IKKE blir kladdete. Aner ikke hvor mange ganger jeg bare har hivd på mer av denne før en bursdag etter en lang dag. Den kan dere få kjøpt på alle parfymerier

Okei, denne har jeg tømt altfor mange bokser av. Concealeren fra glo minerals er perfekt for de som sliter med mørke/blå ringer under øynene. Haha, nå deler jeg iallefall alt det negative med huden min! Jeg sliter kanskje ikke med kviser, men når man ikke gjør det er det alltid noe annet. Så folkens? Alle sliter med noe! Denne herligheten kan dere finne HER kosten er en øyenskygge kost fra Nilens jord HER

♥ Jeg elsker dette pudderet over alt i hele verden, haha. Før hatet jeg alt som var av I.D produkter, rett og slett fordi.. Jo, jeg så ut som en rosa gris. Så det handler virkelig om å finne ut hvilken nyanse huden din er. Problemet med dette pudderet er at hvis dere kun bruker dette og ikke noe under? Jaa, da ser det ut som om dere har gulsot! Det har jeg også erfart, for å si det mildt. Men over en B.B cream eller foundation er den perfekt. Den dekker og matter ned. Denne kan dere få kjøpt HER 

Når det gjelder solpudder har jeg også prøvd det meste, men jeg sverger til dette. Det gir en fantastisk glød og sitter utrolig godt. Dette bruker jeg under kinnbena, i pannen, tinningene og haken. For å ramme inn ansiktet. Utrolig fornøyd og har brukt det i hele vinter/sommer, dette kan dere finne HER 

Denne lille saken fant jeg når jeg var på ferie i Spania. Det er en bryngelé med farge! Setter hårene på plass samtidig som den gir en naturlig farge til brynene. Jeg har i fargen medium/deep, men finnes også i en lysere versjon. Tror ikke den er å få kjøpt i norge, men fant den for dere på Ebay HER

Denne blushen er mitt nyeste innkjøp. Som dere sikkert har forstått nedover her er at jeg hater å være "rosa" derfor har jeg egentlig aldri brukt blush, nettopp fordi jeg blir like rosa som en gris. Itillegg rødmer jeg mye i løpet av en dag når jeg synes ting er ukomfertabelt (haha), så blush er aldri noe jeg har trengt. Men denne er utrolig fin. Den gir fra seg en liten fersken farge med glød, så denne kan til og med jeg bruke! Den får dere kjøpt på alle parfymerier

Når det gjelder spørsmålet angående mascara så er jeg nettopp tom for min favoritt, derfor har jeg ikke bilde av den akkurat nå. Men den jeg bruker er fra Bobbi Brown som dere kan finne HER, må bestille den hjem selv snart i og med at jeg blir gal av alle andre mascaraer som renner, drysser eller sitter så godt at jeg ikke får den av. Bobbi Brown sin sitter hele dagen, er lett og påføre og går lett av når du skal ha den av med sminkefjerner. Enkelt og greit

Vet det er mange som ønsket en sminkevideo, det skal jeg få til når jeg har fått plassert meg i leiligheten! Hvis dere har noen tips eller favoritter kommenter gjerne, kunne alltid trengt litt tips 

-A9

  • Skrevet: 11.08.2014
  • Klokken: 16:00
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 33

-Sundays-

  • 10.08.2014 - 18:08

I love the feeling of the fresh air on my face and the wind blowing through my hair, suddenly i feel alive."

Topp: H&M / Kimono: Lindex / Solbriller: RayBan / Shorts: HER
Idag har verdens beste pappa bursdag, og jeg tror dette er hans første uten meg. Iallefall siden jeg ble født. Men jeg tror han skal overleve det også, etter en time med facetime, haha.  Har man en telefon med ett kamera er man ikke så langt unna hverandre alikevel. Idag er det også kun fire dager til jeg overtar leiligheten min! Ææ, jeg gleder meg sånn!

-A9 

  • Skrevet: 10.08.2014
  • Klokken: 18:08
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 36

Svar på spørsmålsrunden

  • 09.08.2014 - 12:43

Kan du lage sminkevideo og vise hud/hår produkter?
- Tenkte å legge ut sminken jeg bruker veldig snart! Om det blir video eller innlegg vet jeg ikke helt enda! Resten skal dere også få se.

 Du har to søsken, er det hel/halv? Vet du hvor de bor?
- Jeg har to halvsøsken, hvor de befinner seg i denne verden vet jeg faktisk ikke.

Trener du? I såfall hvor ofte/mye?
- Oh hell no! Haha. Til alle dere som liker treningstips og sunne retter? Jeg aner ikke en dritt. Husker til og med at jeg ble så påvirket av bloggere at jeg begynte å knaske nutrilett sjokolade for å føle meg normal. Girls? Spis dere en grandis hvis dere vil. For å være helt ærlig kan jeg ikke huske sist jeg løp 10 meter. AMEN TO THAT! 

Hva er det mest irriterende du vet?
- De som tror de vet de kjenner meg og hvordan jeg er som person. De som tror på hvert eneste lille smårykte og tar ting til seg som en svamp, for å så si at jeg er en drittkjerring. De menneskene er ikke annet enn blåst i hue. Så irriterer jeg meg over folk som smatter og spiser drops når jeg selv ikke gjør det. Den klangen mot tennene, slurpingen og smattingen om og om igjen. Oh jeesus.

Kan du lage et innlegg om fra da du var i Kambodsja?
- Det kommer veldig snart, kjenner jeg har ganske mye på hjerte å fortelle dere rundt den saken. Det er mye som aldri kom frem i media, og det vil jeg gjerne få vise.
Hvordan er ditt forhold med Mikkel nå? Hva skjedde egentlig med dere to? Er dere fortsatt venner etter bruddet? 
- Hm.. Jeg og Mikkel sklei litt fra hverandre en periode, ting ble litt for mye å takle for begge. Jeg var ett lite barn når jeg møtte Mikkel og jeg slet mye etter bruddet, er ikke noe å legge skjul på det. Men i ettertid fikk jeg vite noe som de fleste jenter ikke ser på som greit, utilgivelig. Men etter alt har jeg bare insett at, hva skal man si. Mikkel er en person som ikke tilhører noen, og det vil han kanskje heller aldri gjøre. Det er vel noe av det som gjør han så "spennede". Han er som meg, en gammel urolig sjel. Som ikke helt passer inn. Men så er det nettopp det, at jeg elsket han for alt han var, ikke den jeg ønsket at han skulle bli. Nettopp fordi jeg ble kjent med mer enn bare "Mikkel". Om vi fortsatt er venner? Nei, jeg kan vel ikke akkurat si det. Vi er som to bekjente, ikke noe mer enn det. Det var ett lærerikt kapittel i livet mitt, for jeg sitter igjen med mye og det er jeg glad for.

Har du fått deg ny kjæreste, eller vil du leve singellivet nå?
- Jeg trives faktisk veldig godt med å være singel. Tror man savner det å ha kjæreste mer etter at man faktisk har hatt en, men jeg er en person som vil oppleve så utrolig mye her i livet. Og jeg vet hvordan det der er, å være så glad i noen at man kunne bodd på gaten med de om det så var. Så knyttet vil jeg ikke være i en person med det første, jeg vil ikke at noe eller noen skal holde meg igjen til at jeg skal kunne gjøre alt jeg vil her i livet. For det blir fort sånn, det har jeg erfart. Jeg stresser ikke med andre ord. 

Hva er det som tiltrekker deg mest i en gutt? Og hvilke type gutter liker du?
- Øynene hans. Jeg liker det som er litt annerledes, spesielle farger på øynene eller det helt omvendte av hva som er normalt. Brune øyne og blondt hår, eller blå med brunt. Snakker litt med en kar om dagen og jeg husker jeg spurte han om hvilken farge han hadde på øynene når vi møttes, fordi jeg selv ikke klarte å sette noe farge på de. Han sa "jeg vet ikke", og det er nettopp sånt jeg elsker. Crazy som det høres ut. Resten sier seg vel selv? Jeg liker gutter som ikke er helt som alle andre, de som gjerne kunne satt seg ved pianoet og spilt litt eller spurt meg om så rare ting som hvilken favoritt kunstner jeg liker. Jeg har heller aldri vært spesielt fan av gutta som har stoore muskler, såklart skal han ha noe. Men det trenger ikke se ut som om han bor på ett treningsenter. Tatoveringer, hoho that`s a turn on. Jeg elsker å snakke med noen å samtalen bare flyter, som om man allerede kjenner hverandre. Det kjedligste jeg vet er gutter som er besatt av fotballkamper på tven og har de samme lange kjedlige samtalene med som "Hva har du gjort idag?", "Hørte du hva de og de gjorde igår?", "Liker du å trene?".
Skyt meg.

Hvordan fikk du din første modell jobb? Og deretter modell for Max Factor, Runwaydreamz, Junkyard, Russedress, moteshow, magasiner og mye mer?
- Jeg gikk mitt første moteshow i en alder av 3 år fordi tanten min alltid har vært aktiv innen motebransjen.. Så har det vel egentlig kun gått derifra, bloggen og instagram har også hjulpet mye. 

Hvor skal du bo i Stavanger?
- Jeg skal bo litt utenfor Stavanger, Figgjo! 

Skal du gå på skole i stavanger?
- Jeg skal gå siste året på Akademiet i Sandnes! 

Hvorfor flyttet du til Stavanger?
- Fordi jeg ville starte på nytt, komme meg litt bort og få lov å vokse på egenhånd.  

Hvor ser du livet ditt om 5 år?
- Åh, gud. Det er sånne ting jeg faktisk aldri tenker på..  Jeg håper jeg ser en lykkelig jente, som følger de drømmene hun hadde som liten.

Bruker du vippe extensions?
-Nei, det gjør jeg ikke! Syns rett og slett jeg ser så utrolig trøtt ut, prøver hvert år fordi jeg glemmer selv hvor lite pent jeg syns det er. Angrer like mye hver eneste gang.

Er du en person det er lett å bli kjent med? Er du imøtekommende?
- Godt spørsmål. Jeg er nok en av de personene som er litt sjenerte i starten? Men når jeg først blir litt varm i trøya er jeg mer enn imøtekommen! Haha. Men når det gjelder det å bli kjent mer på innsiden er jeg nok litt mer usikker på folk. Det er derfor jeg er så glad for at jeg har venniner der ute som vet alt om meg. Men spør folk meg om ting rett ut, ser jeg på meg selv som veldig ærlig.
Har du mistet kontakt med Charlotte? føler ikke dere er like gode venner som før?
- Veldig mange av dere som lurer på det. Jeg og Charlotte har rett og slett mistet litt av kontakten etter alt som skjedde i vinter, men jeg savner hun, såklart.

Hva har skjedde mellom deg og Eline? 
- Eline betydde alt for meg, mer enn hun noengang kommer til å forstå og hun var min aller beste vennine. Men din beste kan bli din verste, mer trenger jeg ikke si.

Hva er planen din for russetiden? Er du på buss? Van? 
- Planen min er å være Norges feteste vandreruss! Haha, jeg var på buss, men hoppet ut like før jeg flyttet. Skal heller gjøre noe gøy ut av det hele, og hvorfor ikke? Jo mer jeg tenker på det synes jeg det høres ganske bra ut. Hvorfor ikke bare få oppleve russtiden til flere busser og itillegg både gutter og jenter? Jeg skal være tidenes appåkladd! Woho!

Hva er det verste du vet?
- Mennesker 

Ridde du før? Hadde du egen hest?
- Jepp, det gjorde jeg! Har hatt to hester faktisk, en ponni og en hest. Begge er nå solgt, men jeg savner de begge veldig og lurer stadig på hvor de befinner seg akkurat nå. Det var ett punkt i livet mitt da jeg var 110% lykkelig, og det var den tiden jeg hadde hest.
Hvor finner du inspirasjon til stilen din?
- Jeg har alltid bare satt sammen ting jeg syns er fint, men magasiner pleier å være til hjelp.. Innimellom. 

Har du levis shorts,vis du har kan du legge ut bilde og hvor den er fra?
- Jeg har en! Vet ikke om jeg har noe bilde, men den er fra BATAKO.COM  

 Hva er du redd for?
- Meg. Meg og mitt eget hode, som innimellom kan virke som ett altfor stort univers. Og edderkopper, jeg er LIVREDD edderkopper, har blitt spist av en i mitt tidligere liv, lover.  

Hva er ditt syn når det kommer til silikon? Har du det selv? Eller har du restylane?
- Har ingenting imot de som har det! Mine lille tittas have no silikon! Heller ikke restylane! Håper jeg kan bli gammel og elske hver eneste rynke og gråe hår på meg selv, alle skal bli eldre, så hvis alt henger og slenger håper jeg at jeg klarer å være glad for det. Tilslutt klarer man ikke løpe unna uansett og da tror jeg man ser ganske så mye mer jævelig ut med alt mulig stappet inn i kroppen!

Bruker du lang tid på morningen, når du skal sminke og fikse deg?
- Haha, nei. Jeg er forferdelig dårlig på å bruke god tid på sånt, og er nok til tider litt for rask. Heldigvis er jeg en person som gir litt faen, men angrer meg fort i det jeg går ut blant folk og ikke føler meg vel. Like dum hver eneste gang. Skal jeg f.eks på skole? Oh gad, kjære fremtidige klassekamerater? Be prepared! Jeg er det sminkeløse jogge/pysj bukse monsteret.
Stiller spørsmålet , Spiser du sunt? Du har jo ingen kviser..  Hvis du har ,hva bruker du isåfall for å forebygge kviser?
- Jeg spiser ikke sunt, ikke i det hele tatt. Har egentlig aldri slitt noe særlig med huden min! Men jeg sverger til LUSH produkter, innbiller meg iallefall at de har vært til god hjelp. Kun naturlige ingredienser som blader og møkk! Haha, så kun ren natur på hud, det er noe jeg tror på. 

 Hvor mange tattoveringer har du? Og hvor er de, og hva betyr de for deg?
- Jeg har kun en, under foten. Veldig mange som lurer på historien bak denne, men det er noe jeg aldri kommer til å fortelle om. Som sagt er det en trist og fin historie bak den, men ja, jeg ble "laget" i Marokko. Jeg er kanskje brutalt ærlig om det meste, men akkurat det holder jeg for meg selv.

Kan du selge flere klær på den bloggen du hadde? , fikk ikke sjansen til og få kjøpt noe fordi alt var solgt.
- Har en hel HAUG liggende og venter på dere alle, så det skal jeg få til!  

Hvordan ser du på deg selv som person?
- At jeg tar meg selv svært lite serriøs, når alt kommer til alt.

Hva er den største erfaringen du har tatt med deg etter alt som har skjedd?
- Veldig godt spørsmsål! Det er egentlig ganske mye, tror aldri noengang jeg kommer til å gå igjennom en periode her i livet jeg kommer til å lære mer om meg selv og hvordan det er å treffe veggen. Jeg har virkelig lært å slutte å være så godtroende, som er like trist som det høres ut. Jeg har fått uttalige sjokk over hvor slemme mennesker kan bli. Jeg fikk det ene stikke i ryggen etter det andre, og i en periode virket det ikke som om det aldri ville stoppe. Men min største erfaring? At morgendagen kommer enten jeg vil eller ikke.

Hva vil du med livet ditt?
- Jeg vil kunne ligge på dødsleiet og tenke at det er greit. At jeg har fått oppleve så mye fantastisk, så mye vondt og så mye kjærlighet, at det er ok og forlate den verdenen her. 

Først vil jeg si at du er et utrolig stort forbildet for mange! Tusen takk for at du deler dine historier. Dette høres kanskje rart ut, men dine historier har motivert meg til å gi faen i alle som ikke gir meg noen gleder her i livet. Min stefar sa alltid til meg "Det er ikke verdt å ta vare på mennesker som gir deg mer sorg enn glede" og sant er det! Noen ganger må man være sterk og overse svakhetene. Det er lettere sagt enn gjort, men om man virkelig vil komme deg videre så klarer man dette. Jeg må si at jeg er utrolig imponert, du forlater alt du har i Drammen. Du flytter til Stavanger og starter på "nytt". Det står så utrolig mye respekt av at du tørr å kaste deg ut i noe slikt!
Så legger jeg til et spørsmål; Hvordan har du det akkurat nå?
- Tusen tusen takk. Det er vanskelig for meg å vite at noen setter pris på at jeg i det hele tatt skriver om det som foregår i denne lille nøtta. Jeg har det fint om dagen, ikke noe mer eller mindre. Men kroppen slapper av og jeg føler jeg har kommet meg ut av den lille boblen jeg ikke trivdes i. 

Å for alle dere som lurer på ting angående det å være nede og ikke ha så fine dager. Hvordan man skal komme seg opp og frem.
Jeg kommer til det
 

-A9


  • Skrevet: 09.08.2014
  • Klokken: 12:43
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 80

Spørsmålsrunde!

  • 08.08.2014 - 13:28

 ♥ Tenkte å sette igang en liten spørsmålsrunde i og med at det er veldig mange av dere som lurer på veldig mye, så fyr løs! 



-A9

  • Skrevet: 08.08.2014
  • Klokken: 13:28
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 185

The smell after rain

  • 07.08.2014 - 17:40

I was born to make mistakes, not to fake perfection.


Jakke: Zara / Topp og bukse: Pull&Bear / Belte: H&M / Veske: GiGi New York / Sko: Bianco / Solbriller: Prada

Tom for ord.

-A9

  • Skrevet: 07.08.2014
  • Klokken: 17:40
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 30

Black jacket

  • 06.08.2014 - 16:36

 Etter jeg kom hjem fra Kambodsja i vinter har ikke budsjettet mitt på klær vært stort. Jeg kjøper såklart klær i ny og ne, men minnene er der og innimellom er det ikke like kult å handle på de store kjedebutikkene. Så her om dagen utforsket jeg Stavanger by, iallefall det jeg kunne på tre altfor lange timer og ett par trege ben. Jeg gikk forbi Fretex og tenkte, hvorfor ikke? Kan ikke akkurat si jeg har vært så imponert over bruktbutikker i Drammen by, men dette var annerledes. Så jeg fant en dødskul dressjakke i flannel, som kostet meg akkurat 79 kroner. Haha, ikke har jeg vasket den før bruk heller, så kall meg gjerne ekkel. Resten av dagen skal jeg kun slappe av, drikke te som om det var vann og se en god film. Vente på at dagene skal gå, sånn at jeg endelig kan ta over leiligheten. Skal bli så deilig å sove i en seng jeg kan kalle min. Meg og en stor seng med dundyner er en forferdelig god kombinasjon. Der jeg kan ligge å lengte etter høsten så jeg nesten blir små sprø. Det fins ikke en finere årstid, med blader som faller og den lave solen på en ellers små kjølig ettermiddag. Regnet og en haug med ny musikk som akkurat har blitt sluppet ut. Store skjerf og slitte sko. Ahh, got to love autumn tho.


Jakke: Fretex / Smykker: H&M / Blonde bh: HER

  

-A9

  • Skrevet: 06.08.2014
  • Klokken: 16:36
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 56

All blue

  • 05.08.2014 - 17:50

Det er rart det der, hvor lite energi det er i denne lille kroppen. Det er akkurat da jeg føler meg minst skreddersydd til dette livet. Jeg er ikke lenger en sprettball, full av energi og klar for en ny dag. Det skal heller mye selvkontroll til for å i det hele tatt forlate den varme dynen, jeg helt fint kunne kost meg med resten av dagen. Med en film eller to. Idag kom jeg meg ikke opp før rundt halv ett, da kjæresten til kusinen min braste inn i rommet som om han skulle øve til ett eller annet skolekorps. Hodet og kroppen min har aldri vært spesielt gode venner, men det er innimellom de velger å samarbeide. Å da er dagen fin, det kan jeg love dere. Jeg husker venninen min fortalte meg før jeg dro, mens hun lo litt at jeg måtte huske på en ting. At sjelen alltid kan ses i øynene. Rar som jeg er tenker jeg ofte på det. Kan man virkelig se i øynene på mennesker hvor lykkelig de er? Jeg husker godt en sommerkveld i juni, hvor jeg følte meg bra. Bedre enn før. Jeg møtte på en venn jeg ikke hadde sett på lenge, vi snakket om hvordan ting gikk og ut av det blå sa han "Du ser ganske trist ut Anniken". Jeg ble helt satt ut og måtte presse ut noen ord før jeg gikk vidre. Hvordan kunne han si noe sånt? Den setningen gnagde hull i hue på meg resten av dagen. For hvordan kunne han se noe jeg selv ikke følte? Kunne han se så mye utifra ett par øyne, som jeg selv følte lyste opp av glede? Fra den dagen bestemte jeg meg. Etter ett år her i Stavanger, å jeg møter på en gammel venn? Skal de fader få lov å si "Du ser ganske lykkelig ut Anniken". 
Det er vel ett mål? Det er en grunn til å stå opp, og det holder for meg. 



Skjørt: HER (er nå på salg)  / Topp: Monki / Sko: Blanco / Smykker: Bjørg

Nå skal jeg en liten tur å fiske med denne sprettne gjengen jeg bor hos, vi snakkes!

-A9

  • Skrevet: 05.08.2014
  • Klokken: 17:50
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 41

Dette er uvirkelig

  • 04.08.2014 - 21:48

Okei, pust godt inn nå Anniken.
Dette føles uvirkelig, og for å være helt ærlig vet jeg ikke om jeg er utrolig stressa eller altfor rolig i skrivende stund. For ett par dager siden ankom jeg Stavanger med en liten koffert og kameraet mitt som var dekket av støv. Jeg tror enda ikke jeg helt har insett at jeg ikke er på en liten tur, men faktisk flyttet fra alt jeg noengang har kjent. Jeg skal ikke klage, det er dette jeg har ventet på så altfor lenge. Det vet jeg mange av dere har også. Jeg har vært så utrolig nervøs de siste dagene. Hvor skal jeg begynne med denne bloggen? Husker jeg i det hele tatt hvordan alle disse knappene fungerer? Haha, hodet mitt har ikke vært annet enn ett stort kaos, men nå føler jeg meg lettet. Mitt første ordentlige innlegg. Tenk det. Jeg har så utrolig mye på hjertet, så mange ideer og jeg gleder meg til å dele alt med dere. Leiligheten får jeg ikke før 14. August, så i mellomtiden bor jeg hos kusinen min. Så idag dro jeg ut en liten tur for å utforske denne byen jeg plutselig bor i! Fine Martine dere ser under møtte jeg faktisk på Gardemoen, og har nettopp flyttet hit selv. Haha, verden er ikke så stor. Dere skal få spørre så mye dere vil veldig snart, for jeg vet det er mye dere lurer på.  Likevel kan jeg ikke love at det blir innlegg i hytt og pine de første ukene, jeg er fortsatt piss redd for å være ærlig. Vinteren var tøff og jeg håper jeg er klar. Klar for dette "blogglivet" igjen. Jeg håper jeg har formet meg etter alt som har skjedd, selvom ikke humøret og kroppen alltid henger med, så er jeg her enda og jeg har reist meg. Jeg skal være stolt av det. 


Følte at alle måtte få med seg mitt utrolige innkjøp idag! Haha, en tannbørste laget av tre, med rosa kost. Nektet å gå uten denne lille saken.
Så må jeg få takke ALLE DERE FLOTTE LESERE. Dere skal vite at jeg har lest hver og en kommentar jeg fikk i forrige innlegg. Herregud. Dere rørte meg til tårer, og dere skal vite at jeg føler med dere alle sammen. Dagene er ikke alltid like fine, men dere gjorde iallefall den dagen bra. Fantastiske er dere. Så tusen tusen takk.

-A9

  • Skrevet: 04.08.2014
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 75
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits