Økologisk sminke!

  • 31.10.2014 - 17:32

Det er mange som lurer på hvordan man selv kan bli litt bedre på å undersøke og være kritiske til produkter vi kjøper. Det handler egentlig kun om at alle gjør litt, litt kloke valg innimellom. Derfor tenkte jeg å tipse dere om litt økologisk sminke! Jeg har testet ut litt produkter i det siste, og konkluderer med at jeg er veldig fornøyd. All sminken er 100% naturlige ingredienser og 0 testing på dyr. Derfor er denne sminken ett litt mer klokt valg. Mine favoritter her er eyelineren som er en slags krem, dytt en liten pensel nedi og få en fin og rett strek over øyet. Veldig lett å jobbe med og sitter hele dagen. Jeg sliter ganske mye med rennende øyne når jeg bruker eyeliner, men denne fungerer fint for mine øyne. Den finner dere på tilbud HER. Min andre favoritt er leppestiften. Haha, jeg er fortsatt på fjortiss stadiet når det gjelder lepper, jeg elsker "nude lips" både på fest og til hverdags. Det har bare blitt en vane for meg. Denne flotte saken finner dere HER. Denne har jeg i fargen 365!
 
Så over til solpudderet! Denne har jeg også brukt mye. Den gir en fin glød, ikke for mørk, ikke for lys og sitter godt. Itilegg er det litt glitter i den uten at det blir "synlig". Denne finner dere HER. Så har vi øyenskyggene! Disse er utrolig nydelige. Lette fine farger og bevarer litt av sommergløden. De er helt supre til en litt lett hverdagssminke og jeg elsker den litt brun beige fargen i globallinjen! Den lyse med glitter er nummer 004, den "brune" er i fargen 003 og den grønne er i fargen 110. Alle disse finner dere HER

Dere får også 30% på ALL sminke med koden "Annijor30", varer til 8.November!

-A9

  • Skrevet: 31.10.2014
  • Klokken: 17:32
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 7

Det var mitt valg

  • 30.10.2014 - 11:23

Jeg vet det er mange av dere som allerede har sett den, men jeg vil gjerne fortelle litt om min siste tatovering, min tredje tatovering. Det er mange som så hvor fint jeg hadde det i Portugal, de glade bildene og hvor flott jeg beskrev det. Men som mange andre ganger holder jeg alt for mye inne. For alt er ikke alltid så flott og fint som det ser ut som. Når jeg var i Portugal brukte jeg mye tid på å sove. Jeg sov meg igjennom de fleste aktivitetene og følte meg aldri uthvilt. Så etter ett par dager ville ikke kroppen mer. Klumpen i magen holdt på å kvele meg og i det jeg fikk venninen min på skype med ett alt for dårlig internett? Kom også alt ut. Det første hun sa var "Du ser sliten ut Anniken" og vips, der flommet tårene. De rant og rant, jeg klarte nesten ikke snakke. Jeg bøyet hodet i støvet, så ned på tastaturet og sa "Jeg orker ikke mer Kaja"
Jeg savnet mamma og pappa, jeg savnet venninene mine og jeg savnet trærne. Jeg savnet vannet i springen og lukten av middag i det jeg kom hjem fra skolen, som jeg ofte ikke syntes var bra nok fordi det var ikke det jeg hadde lyst på akkurat "den" dagen. Jeg ville hjem til mamma og pappa, jeg ville så sårt hjem. Men etter en times samtale med Kaja klarte jeg å roe meg ned, tårene jeg hadde holdt inne var ute og panikken forsvant. Jeg tenkte at jeg måtte ta meg sammen, faen heller Anniken? Ta deg sammen. For egentlig har valget mitt å reise til Stavanger vært noe av det smarteste jeg noensinne har gjort. Jeg har blitt friskere, jeg har blitt bedre og jeg har endelig fått en viss kontroll over mitt eget liv. Jeg måtte ta et stort valg når jeg flyttet. For jeg flyttet fra alt og alle jeg noengang hadde kjent. Jeg måtte starte alene, jeg måtte gjøre alt på egenhånd og for første gang var jeg virkelig alene. Men jeg kan faktisk si at jeg har det bra om dagen. Jeg har det veldig bra om dagen. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle ta en tatovering. Det hele var veldig spontant. Jeg måtte markere noe igjen. Markere enda en ting som betyr noe for meg, en påminnelse på ett nytt kapittel i livet mitt. Så jeg tatoverte tre prikker på pekefingeren, og ba tatovøren slenge på en strek rundt hele fingeren også. 
For de tre prikkene og sirkelen rundt er ikke noe jeg tok fordi jeg syntes det var kult, annerledes eller fint. Jeg tok det av en grunn. Venninene mine. Den ene prikken står for Kaja. Min kjære flotte Kaja, som er så lik meg selv at det er skummelt. Kaja forandret livet mitt i vinter, det er rart å si. Men det gjorde hun, hun forandret livet mitt og fikk glede inn. Hun fikk inn lys, latter og følelser. Hun var den personen som fikk meg til å forstå at det er greit å snakke om følelser. For jeg er kanskje ærlig på bloggen, haha, alt for ærlig faktisk. Men det var hun som fikk meg på den banen. For dere som har fulgt bloggen min lenge fikk kanskje med dere at jeg "levde det perfekte liv" jeg også, som alle andre bloggere. Når jeg kom tilbake var det slutt på nettopp det. Jeg og Kaja tenker så utrolig likt og forstår hverandre. Hun har lært meg at det er greit å ha bagasje og ikke en plettfri fortid. 

Den andre prikken står for  Silje. Den tøffeste personen jeg kjenner. Hun har lært meg at det er greit å være seg selv. Det er den du er, for det er ikke ment at alle skal være like. At man ikke trenger å strebe etter det perfekte hele tiden. Man må heller tørre å være seg selv, og de som ikke liker deg for den du er? Haha, fuck them. Hun lærte meg at motgang? Det er ikke noe vi skal legge oss ned på kne for, det er for at vi skal reise oss opp og sloss tilbake. Det er en grunn til at vi alle er her på jorda, så reis deg og gjør det du var ment til å gjøre. Leve. Det ordet beskriver alt.
Den tredje prikken var til meg selv, for å huske på at jeg fins. Jeg eksisterer og er tilstede i denne verdenen her. Ingen vonde mareritt eller minner kan ta meg vekk ifra det. At jeg er bra nok, og må slutte å tvile på det. Disse to jentene har formet meg til den personen jeg er idag. De er regnbuen min, og en regnbue har ikke bare en farge, den har flere. Akkurat som at vi alle tre er ulike, på hver vår måte. For tenk hvis alle her i verden var samme farge? Haha, det hadde ikke fungert. Tilsammen utgjør vi en vakker regnbue. Streken rundt fingeren min står for denne regnbuen, og evighet. For mange tenker kanskje "Hva hvis dere mister hverandre og ikke er venner lenger, hva gjør du da?" Haha. Det er nettopp det, at hvis jeg noengang mister disse jentene? Vil de alltid være i hjertet mitt. Det er ikke sånn at jeg slutter å bry meg, eller at alt de formet meg som forsvinner. De vil alltid være en stor stor stooor del av meg. De har gjort mer inntrykk enn noen, noengang.
Det vil jeg aldri glemme. 

Så tatoveringen på fingeren er for disse to jentene, eller rettere sagt, oss tre sammen. Nå vil de alltid være med meg, enten jeg er i Portugal, Stavanger eller "hjemme". De er med meg, og det beste av alt? Er at hvis jeg viser fingeren til noe, eller noen? Haha, ja da er de med meg da også. For de er bak meg, uansett feil eller perfeksjon. 

For syvende og sist er det faktisk det uperfekte som gjør det perfekte..

-A9

  • Skrevet: 30.10.2014
  • Klokken: 11:23
  • Kategori: Følelser
  • Kommentarer: 97

Kjapp og enkel middag!

  • 29.10.2014 - 13:21

Tjohei, husmor Anniken haha  Det er rart å bo alene. Det er ikke noe middag når jeg kommer hjem fra skolen, det er ingen som tar oppvasken og det er iallefall ingen som rydder eller vasker klærne mine. Men Anniken? Dette er jo hva du ønsket hele livet? Komme meg ut av huset jeg hadde levd i 18 år, og bare få lov å være fri. Ingen regler, ingen som vekker deg om morningen og ingen som "maser". Men nå? Haha, herregud som jeg savner alle de tingene jeg "hatet". Jeg er nå fri. Jeg betaler mine egne regninger, jeg vasker klær, jeg støvsuger, jeg rydder og jeg må passe på at jeg spiser. Jeg må kjøpe mat på butikken og jeg må planlegge ting sånn at uken faktisk går rundt. Itillegg har jeg skole, jeg har bloggen, jeg har venner og jeg har mye tanker, som alle andre. Men dagene går, og de går rundt.. Så hva klager jeg på? Hva faen er det jeg klager for? Vi mennesker blir aldri fornøyde, uansett hva. Så igår lagde jeg meg faktisk middag, tro det eller ei! 

 ♥ Begynn med å steke bacon, det er ingen krise om den blir kald. Hakk den deretter opp i biter!
 ♥ Så steker du torsken i den samme pannen, ikke vask den etter du har stekt baconet! Smaken av fisken blir mye mer "saftig"
 ♥ Deretter lager du potet stappen, noe som kun tar ett par minutter!
♥ Og sim sallaaaaa bim! Torsk med potetstappe og bacon. 
Høres kanskje ut som en utrolig sær middag, men herregud så godt det faktisk er!  

Så har sikkert mange lagt merke til mitt nye design! Ææ, det er så fint! Jeg kommer aldri til å forstå meg på hvordan mennesker klarer å kode, styre og ordne ting som det der. Jeg klarer ikke engang sette inn min egen header, haha. Kvdesign har masse ferdigdesign til en billig pris, men lager også på bestilling! Hun er en av de hyggeligste jeg noengang har pratet med! Det skal sies. Så er hun også utrolig rask på svar og tilbakemeldinger, enkel og samarbeide med! Så ta en titt på siden hennes HER!
 

-A9

  • Skrevet: 29.10.2014
  • Klokken: 13:21
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 12

Min beste tannbleking!

  • 28.10.2014 - 14:40

Jeg har lenge sett uttalige bloggere snakke om Dentway, og jeg som selv sliter med min lille avhengihet aka snus, har jeg brukt mye forskjellig tannbleking. Men som alt annet vet jeg hvor mye bloggere skryter seg på ting og sier produktet er supert selvom det ikke er det. Det er noe som er så viktig for meg å være ærlig med. For dere aner ikke hvor mye jeg faktisk får på bloggen som aldri blir skrevet om. Så jeg har vært skeptisk i lang tid, men bestemte meg for å gi det en sjanse. Utrolig nok ble jeg positivt overrasket! Disse er myeee bedre enn Smilelab! itillegg har jeg slitt utrolig mye med den forferdelige smaken deres, har nesten ikke orket å ha stripsene på i mer enn 5min. Men disse er mye bedre, og man ser tydelig resultat etter bare første behandling! De er heller ikke så dyre! For 445 kroner får du 14 behandlinger! Det er så enkelt som at du "teiper" på en bit over og en bit under, disse skal da sitte på i 20-30 min.
Det er ikke ofte jeg faktisk tar meg tid til å skrive om ting jeg selv kjøper, men disse må bare prøves! 



Prøvde å ta litt testbilder til dere også! Til venstre har jeg stripsene på tennene, både over og under. Disse har da sittet på i 20-30 min og ga resultatet til venstre! Dette var min FØRSTE behandling! Begge bildene er tatt med mobilen på akkurat samme sted og er ikke et gram redigert annet enn teksten på bilde, haha.

Om dere har lyst til å klikke dere hjem en pakke i posten finner dere stripsene HER  

Noen som har prøvd disse før?

//affeliate

-A9

  • Skrevet: 28.10.2014
  • Klokken: 14:40
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 30

Fab in a flash!

  • 27.10.2014 - 16:45

I samarbeid med Coverbrands tenkte jeg å vise dere hvordan man kan sminke seg klar på kun 10 minutter. Det er mange som lurer på hvordan sminken min holder hele dagen uten å verken bli "våt" eller for tung på huden utover dagen.
Så jeg tenkte å vise dere noen enkle og kjappe triks jeg gjør på morningen. 

Først og fremst dekker jeg huden min med Bare minerals sin mineral foundation. Denne har jeg blogget om før, men nå har jeg prøvd meg på en litt lysere variant. Jeg har alltid hatet damene i butikken som gir deg en farge der du blir like hvit som ett laken. Haha, men det er noe med det også, hvis man finner den perfekte fargen. Å denne er faktisk det! I det jeg så den tenkte jeg "herregud, denne er jo helt hvit", men den er faktisk ikke det når den kommer på! Den gir en utrolig naturlig farge samtidig en utrolig fin glød! Man kan ta på ganske mye uten at det blir verken kladdete eller ser for mye ut. Den dekker også utrolig bra! Denne kan dere finne HER!

Så over til solpudder. Jeg har brukt dette solpudderet i flere år, men denne gangen prøvde jeg meg også på en litt annen variant. Jeg har egentlig brukt "warmth", men nå testet jeg ut "faux tan". Denne er mer, hvordan skal jeg si det.. Mindre orange! Rett og slett! Ny favoritt!
Denne finner  HER

Så over til blush.. Dette er noe jeg egentlig ikke er så veldig fan av, men når jeg ser andre med det synes jeg det er utrolig fint! Det gir ett mer våkent blikk på morgenkvisten. Så når blushen er mer mørk og "fyldig" ser det til og med greit ut på meg! Denne finner dere HER 

Så litt over på øyne! Denne mascaraen fra Bare minerals er utrolig god, like bra på fest som til hverdags. Sitter godt og drysser ikke! Trengs ikke si mer om den saken, haha. Lash Domination finner dere HER

Så har vi øyenbryn. Det er vel også det jeg bruker mest tid på. Øyenbrynene rammer inn hele ansiktet og jeg har prøvd dødsmange i løpet av årene. Denne er soleklart en stor favoritt. Fargen er naturlig mens strekene er tynne og rette. Rett og slett veldig enkel å påføre, men også duse ut om man føler for det. Jeg har min i fargen "light" men er likevel mørk nok! Denne finner dere HER 

Så til siste produkt! Denne er ett must haves for ALLE. Det er denne jeg påfører før alt annet. Start dagen med denne under øynene og på problem områder og jeg kan love dere ett mer våkent blikk. Samtidig som den er god og kald når du tar den på! Lysner og dekker på samme tid. LOVE IT! Denne finner dere HER

//Innlegg i samarbeid med Coverbrands.no

-A9

  • Skrevet: 27.10.2014
  • Klokken: 16:45
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 23

Green skirt

  • 26.10.2014 - 17:45



Kjole gjort om til skjørt: HER / Belte: BikBok / Topp: Pull&Bear / Jakke: Penn & Ink / Sko: Kurt Geiger

-Do you ever feel like you need to listen to a certain song, otherwise you´ll explode?-

-A9

  • Skrevet: 26.10.2014
  • Klokken: 17:45
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 30

Husker dere hun her?

  • 25.10.2014 - 15:26

Det er så utrolig mange av dere som lurer og spør om hvordan jeg og Charlotte har det. Eller rettere sagt min lille "Chmb", som mange husker på bloggfronten. Vi er fortsatt venner, vi har aldri vært noe annet. Men etter vinteren og alt som skjedde forsvant vi litt fra hverandre. Noe vi begge hadde skyld i. Det var ett par tøffe måneder for både meg og mange rundt meg. Vi støttet ikke hverandre godt nok, selvom vi prøvde. Så i det jeg hentet Charlotte på flyplassen var følelsene gode. Det er så rart det der. Hvordan man kan knytte så sterke bånd til mennesker, og nesten føle seg "hjemme" i det man ser de. De som har vært med deg på godt og vondt, og kjenner deg også ut og inn. Det fins ikke en annen person på denne jorda jeg ikke har hatt mer minner med. Vi møttes på en klein konfirmasjonsleir og holdt sammen siden. Så når vi skulle ta bilder med hverandre? Haha, det var bare helt rart. Det var så lenge siden vi hadde gjort noe sånt, samtidig som jeg fikk en eller annen rar følelse av at vi var nå voksne. Det var ikke den samme "fjortiss" følelsen av å ta bilder sammen, det var mer en liten sammenkomst etter en god god stund. Det er da man forstår hvor fort tiden går, og hvor mye som kan forandre seg. Så Charlotte skal bli hos meg over helgen og kun slappe av med hverandre

-A9

  • Skrevet: 25.10.2014
  • Klokken: 15:26
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 25

Se episoden fra God morgen Norge!

  • 23.10.2014 - 10:18

Ah, da var jeg hjemme igjen i leiligheten etter et par dager i Oslo. Som sagt fikk jeg endelig fortstått at tidspunktet var tidligere enn jeg hadde trodd og kom meg til TV2! Haha, som mamma sa i telefonen "Dette er så typisk deg, surrehue", å det er det. Jeg er et forferdelig surrehue. For en ting jeg ikke fortalte mamma i telefonen var at i det jeg landet på Gardemoen fant jeg ut at bankkortet mitt? Det glemte jeg i bilen på flyplassen i Stavanger. Så der sto jeg uten penger til flytoget engang. Det eneste jeg klarte å tenke var "Fyfaen Anniken, er det virkelig mulig?". Haha, heldigvis fant jeg fram erstatningskortet mitt fra Portugal å fikk tatt ut litt penger. Så mye mat eller drikke har det ikke akkurat vært. I det jeg landet å fikk tak i bankkortet mitt igjen kjøpte jeg meg verdens største sjokolademelk og drakk hele på styrten. Herregud så tørst jeg var. Haha, det verste av alt er vel at jeg ikke gjør noe med det heller. Har jeg vært så dum? Ja da skal jeg fader meg få straffa mi også. Så jeg overlevde, haha. Egentlig var jeg litt stolt også. Jeg kom hjem uten å ha egentlig brukt et øre på verken dyre klær eller masse unødvendig surr jeg alltid finner på. Alt ordner seg alltid.

---Trykk på bilde under for å se hele episoden!---

Så nå har jeg fått tak i episoden til dere, mange som spurte om det gikk i reprise.. Det vet jeg ikke helt, men dere får uansett sett den her på bloggen. Det som er trist var at man ikke får store tiden til å snakke om dette temaet. Vi hadde akkurat 5 min på oss til å pøse litt ut. 

-A9

  • Skrevet: 23.10.2014
  • Klokken: 10:18
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 33

Jeg skal på God morgen Norge!

  • 21.10.2014 - 16:31

Hils på surrehue ANNIKEN! Herregud, dette her er så typisk meg at det er ikke mulig engang. Mange av dere som har spurt hvor det ble av meg på god morgen norge idag.. Da kan jeg trygt si at jeg var ikke nærheten av TV2 engang. For av en eller annen rar grunn hadde jeg innstilt meg på at jeg skulle møte opp 07.40 og ikke 06.40. Tror det var fordi det var mange som spurte når programmet startet igår, og da sa jeg 07.40! Så det tallet der har må ha brent seg godt inn i hjernebarken før jeg sovnet. Uansett er det så typisk meg som det kan få blitt. Jeg satte meg inn på badet å begynte å gråte fordi jeg var så skuffet over meg selv på morningen idag. Jeg kunne ikke tro at jeg ikke engang hadde klart å komme meg 20 meter bort i gata tidsnok. Heldigvis ordnet TV2 det sånn at jeg skal få lov å bli med imorgen istede! Haha, for et styr jeg lager hver eneste gang jeg skal et eller annet. Helt umulig er jeg. Så nå har jeg sjekket inn på hotell nummer to! 

Uansett! Haha, få med dere God morgen Norge imorgen på TV2 07.40, så skal jeg klare å komme meg dit tidsnok!

Fikk meg hotellrom i toppetasjen på jernbanetorget. Passer meg perfekt med en kopp kaffe og et vindu. Vet ikke om noe mer avslappende enn å sitte å se på alle de stressende menneskene. Som går rundt hverandre som en mauertue... Likevel sitter jeg her å føler at jeg omtrent har fått dysleksi, av en eller annen grunn må jeg presse ut ordene idag. Hver eneste bokstav stemmer ikke i mitt eget hode nå som jeg skriver, åh gud, tror vi sier PUNKTUM. 

-A9

  • Skrevet: 21.10.2014
  • Klokken: 16:31
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 21

Dette er til deg, Anniken

  • 20.10.2014 - 10:32

"Hvor skal man starte? I sommerferien mistet jeg meg selv. Jeg mistet alt jeg trodde på, alt jeg brydde meg om. Alt bare ble tomt, og jeg hadde ingen å stole på. Etter fire timer med samme psykolog som mamma, ble jeg enda verre, og tankene som jeg hadde - de ble til luft. Jeg husker jeg satt hjemme, i den alt for myke sofaen, i den alt for varme kjellerleiligheten og leste en bok som heter «Livet er en sjanse» og tiden sto liksom litt stille. Livet er en eneste sjanse, og det var den sjansen jeg tok når jeg skrev omtrent ti meldinger til deg på facebook, før du faktisk svarte meg.

Jeg hadde lest bloggen din en stund. Du virket så reflektert, så filosofisk, men alikevel så jordnær. Jeg ble så fascinert, for det finnes så svært få slike personer. Nå har jeg blitt kjent med deg, Anniken. På både godt og vondt. Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker over hvordan du egentlig er. Prøver å formulere det med ord, men har ikke klart å gjøre det. Før nå. Håper jeg.

Du er egentlig ganske rar. Du kan sitte time opp og time ned å snakke med deg selv, om hva livet er, og hvordan livet fungerer. Du kan sitte time opp og time ned å snakke om hva som gjør oss mennesker egoistiske, og om hva som gjør mennesket til det de er. Du kan sitte time opp, og time ned å reflektere over valgene dine - og ikke minst over ditt eget liv. Det er sært. Men samtidig så ekstremt spesielt. Du er en ung sjel, i en ung kropp. Men samtidig er du en veldig gammel sjel, i en alt for ung kropp. Du er en av norges største bloggere, du kan få det du peker på. Men du bruker tid på å fortelle andre at de er gode. Du bruker tid på å støtte andre, og hjelpe andre med det de ønsker å bruke tiden på. For hvor mange ganger har ikke du sagt at du ikke kan komme med engang, fordi du sitter å svarer mennesker på facebook? Svarer mennesker som trenger hjelp, føler seg alene og vil ha et svar. Vi jentene sier kanskje at du sliter deg bare enda mer ut, men du svarer det samme hver gang "Jeg vet jeg hadde satt pris på et svar." Du er liksom så jordnær, men samtidig så konstruktiv og reflektert.
Hvem er det som snakker om egoisme på et nivå som flesteparten ikke forstår, når man er 18 år? Hvem er det som bruker tiden på å snakke om fabrikkarbeideres rettigheter, når man er 18 år? Hvem er det som bruker tiden på å reflektere over livet på det nivået, når man er 18 år?Du er så spesiell, rar, og sær. Men samtidig så jordnær, varm og godhjertet. Du er den som fikk meg på beina igjen, uten å egentlig gjøre noe annet enn å være deg selv. Hvem klarer det? Du er liksom en av dem som kan løse verdensproblemer - uten å egentlig tenke over det. Uten å selv være klar over at det er DU som har fått det til. Du forstår kanskje ikke enda hvorfor kjebnen ville ha deg til Stavanger, til et nytt sted med nye mennesker. Å var ikke grunnen ment for deg Anniken? Så var den det for mange andre. For jeg hadde aldri møtt deg om du ikke bestemte deg for å starte på nytt, et annet sted. Du startet til og med en liten russegjeng for en gjeng med 5 jenter som ikke trodde russetiden deres skulle bli bra. Fra å gå fra en buss med over 20 jenter, til en liten vandreruss gruppe flere ville sett på som kleint? En dag anniken. En dag tror jeg du gjør verden til et enda bedre sted å leve, enn det du allerede har gjort. For lille deg, har gjort store ting for små mennesker som meg."

-Martine Borthen (ps: du skulle aldri gitt meg passordet til denne bloggen, jeg er glad i deg).

  • Skrevet: 20.10.2014
  • Klokken: 10:32
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 24

Rosa favoritter

  • 19.10.2014 - 18:02

I samarbeid med Coverbrands har jeg fått lov å vise dere mine rosa favoritter nå i Oktober ♥ Oktober er den rosa måneden for brystkreft. Hvert eneste år er det flere og flere kvinner som blir utsatt for brystkreft, derfor er det så utrolig viktig at vi som lever i flotte fine Norge faktisk hjelper til med det vi kan. Så har man ikke lyst til å sende inn penger? Fins det 100 andre måter å støtte dette på. Oktober er en rosa måned hos Coverbrands hvor du får 25% rabatt på en rekke rosa bestselgere! ♥ Sammen med produktene dine kan du kjøpe en osa sløyfe i kampen mot brystkreft. Det er viktig å vise at vi bryr oss, hvert enkelt menneske. Sammen med den rosa sløyfen får du litt info der du får enkle tips om hvordan du kan ta vare på deg selv, å lett finne ut av om du har noen symptomer. Både stående, liggende og i dusjen!
 Disse kan dere kjøpe HER

Først og fremst vil jeg fortelle dere om Batiste sin tørrshampoo  Det er dødsmange av dere som lurer på hvordan jeg opprettholder den kalde og askefargede fargen i håret mitt. Det er så enkelt som denne tørrshampooen. Den har vært min faste venn i snart 3 år! Haha, det er helt utrolig. Jeg aner ikke hvor mye penger jeg har brukt på disse flaskene. Det er mitt number one MUST uansett hva. Jeg kan ikke gå ut av døren uten. Venninene mine tuller ofte med at jeg er tørrshampoo dronningen, haha. For jeg synes faktisk håret er finere etter et par dager uten vask, men heller kun tørrshampoo. Det gir volum og et utrolig fint "fall". Det skal også sies at jeg har prøvd utrolig mange forskjellige typer, men ender alltid opp med Batiste igjen. Så nå som de er på 25% er det bare å hamstre de inn! Batiste sin tørrshampoo finner dere HER.

♥ 
Beste produkt jeg vil fortelle om er Tangle Teezer. Jeg vedder på at det allerede er MANGE av dere som har denne hjemme. Jeg har alltid vært oppvokst med tunge og taggete hårbørster laget av harde materialer og en liten gummibit på toppen av taggene. Sikkert mange av dere som husker disse hårbørstene. Men har dere lagt merke til at de omtrent ikke selges lenger? Det er en grunn til det. Tangle Teezer er laget av plastikk, så det sliter null og niks på ditt eget hår  Den er også fantastisk å bruke når håret er vått, da det som regel er mest floker. Denne hårbørsten ble nylig kåret til Storbritannias "beste nye hårprodukt" i 2010!
Tangle Teezer finner dere HER på 25%!  ♥ 

Så har vi et annet fantastisk rosa produkt! Pores be pure mud mask♥  Denne herligheten lukter en blanding av jordbær og urter. Jordbær har alltid vært en mild og effektiv måte å rense huden på. En annen god ting er en urte kalt røllike som virker antiseptisk rundt områder der huden har irritasjoner og kviser! Masken skal sitte på huden i ca 10-15 minutter..

For etter en liten stund har masken sugd seg inn i huden og du blir helt stiv i ansiktet! Som dere også ser kommer porene mine godt frem på nesen og områdene under øynene mine. Det viser godt at masken har kommet seg dypt inn i huden og at dette er mine problem områder! 
Pores be pure mud mask finner dere HER på 25% ♥ 

Så har vi en annen liten skatt! Cindy-Lou Manizer som er den tredje søsteren i Lou serien! ♥ Første søsteren var et gyllent pudder med glød, deretter kom den andre søsteren med et mer hvitt pudder som var fullt og helt highlighter, og nå? Har vi sistemann med en rosa drøm. Det skal nå sies at jeg har alle tre, og er kjempe fornøyd. Den siste søsteren må være den mest fleksible, som kan brukes til både highlighter, øyenskygge, rouge og shimmer! Jeg bruker denne til å både fremheve det høyeste punktet under øyenbrynet til en fin og frisk glød i ansiktet! Den er også perfekt om du vil ha en mer duset fest sminke da den kan brukes til øyenskygge for en ordentlig "POP" look. 
Cindy-Lou Manizer finner dere HER på 25% 

Så over til Real Techniques sine børster! Denne heter stippling brush og er denne du burde velge om du vil ha en børste du kan bruke til ALT! Jeg har hørt mye positivt om disse sminkekostene og bestemte meg for å teste en ut. Den er helt perfekt fra alt til flytende foundation, til mineral pudder! 
Stippling Brush finner dere HER på 25% (Kun 81 kroner!) 

Så helt tilslutt har vi enda en perfekt sminkepung!  ♥ Jeg har allerede tre forskjellige sminkepunger fra LULU`S, og det er alltid godt å friske litt opp i samlingen. Denne er litt større enn de jeg allerede har. Noe som er veldig praktisk når jeg skal ha med litt mer enn bare en "touch up!" Den har en innerlomme på begge sider, så du får med deg både det ene og det andre! LULU`S sminkepung finner dere HER på 25%!  

-A9

  • Skrevet: 19.10.2014
  • Klokken: 18:02
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 6

Min lille hemmelighet!

  • 18.10.2014 - 12:52
Det er veldig mange av dere som har spurt om ting angående russetiden min. Som sagt har jeg holdt på dette en liten stund. Planen var å være fullt og helt vandreruss uten noe som helst i russetiden. Men etter å faktisk ha hoppet ut av en buss med over 20 jenter? Var savnet på et sånt samhold var for stort. Så vi samlet oss en liten gjeng på seks stykker!  Vi skal heller ikke ha noe dekknavn, men hopper rett på konsept. Så hvis dere har lyst til å følge oss frem til vi slipper, setter vi STOR pris på det! 
@20femten @20femten @20femten på instagram! Slippet blir 04.01.2015! 

Så igår var noen av oss på åpningskroen i Kongeparken! Østlandet er vel ikke akkurat de som er mest kjent for kroer, så dette er noe helt nytt for meg. Haha, rare greier. Det var uansett helt greit. Som a mor alltid sier "Du gjør det ikke til noe mer morro enn det du gjør det til selv" og akkurat det er veldig sant. Så turen endte med et altfor langt vors, og en halvtime på den faktiske kroen. Fikk meg en svett klem av Stian fra scenen, som jeg faktisk ikke har sett siden jeg var den lille 16åringen som var med på konserter. Haha. Tror det er første gang jeg har vært på en konsert og ikke stått bak scenen å sett på istede.
Igjen, hadde vært utrolig gøy om dere vil følge oss på instagram: @20femten!
-A9
  • Skrevet: 18.10.2014
  • Klokken: 12:52
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 7

Er dette virkelig?

  • 17.10.2014 - 11:33

Fredag, fredag, freeeeedag! Det synger i mine ører. Har slitt så utrolig mye med søvn denne uken at jeg blir smågal. Innimellom lurer jeg på om hele livet mitt kun er en drøm, uansett hvor rart det høres ut haha. For hvis jeg kan drømme at jeg drømmer? Hvorfor er jeg da mer våken nå enn i en drøm? Det hele gjør meg små sprø, så jeg skal ærlig si at jeg noenganger våkner og ikke vet om det er virkelig eller ikke. Jeg sliter med å skille drømmene mine med virkeligheten. For innimellom våkner jeg, ser meg rundt i rommet, ser på klokken og forstår ikke hva jeg holder på med. Men jeg kan aldri røre meg. Så plutselig? Våkner jeg på "ordentlig". Jeg er like forvirret hver eneste gang. For jeg var jo nettopp våken? Å når jeg da ser på klokken, er den akkurat det samme som når jeg våknet i drømmen. Hvordan i huleste heite er det mulig når jeg faktisk sov? Møter jeg en person jeg allerede har drømt om en natt, blir jeg så klein at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg blir stressa. For jeg kunne gjort alt, og da mener jeg alt for å kunne våkne en morgen der jeg er uthvilt. En morgen der jeg faktisk føler at kroppen min har sovet, og ikke løpt fra 100 kidnappere som skal både gjøre både det ene og det andre med meg.

Jeg er sliten fra jeg står opp om morningen, til jeg igjen går å legger meg. Så hva gjør man? Jeg føler jeg har gjort det meste. Telle sauer, sovne til en film, telle bakover eller bare nynne på en sang til jeg sovner.  Drikke varm te, melk, sjokolade og en hel del andre ting for å roe nervene. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg våknet uten å ha drømt. Uten å ha løpt, skreket eller slått noe halvt ihjel. Det må ha vært rundt 12års alderen, da sov jeg godt. Ett annet problem er vel alle de som skal vekke meg ut av disse dype drømmene også. Igår hadde venninen min ringt meg, fordi jeg hadde bedt om det selv. Jeg vet jeg ikke er tilstede når jeg våkner, og slår av å til av alarmen på telefonen uten at jeg selv kan huske det. I det jeg tok telefonen hadde jeg sagt "Nei, nei, nei. Dette er feil telefon, RING hustelefonen du, HADE" (?) Hva er det der fornoe? Ikke at vi har noe hustelefon heller, så gudene vet hva jeg surrer med. Så hvis dere har noen gode tips til en bedre natts søvn?
Kom med det. Uansett hva. 

Bukse: Bikbok / Skjorte: Primark / Sko: Converse / Topp: Monki / Solbriller: RayBan

-A9

  • Skrevet: 17.10.2014
  • Klokken: 11:33
  • Kategori: Følelser
  • Kommentarer: 33

Tips til øyenskygger!

  • 16.10.2014 - 17:28

Jeg føler jeg har blitt sløvere og sløvere med å fikse og trikse med ansiktet mitt som årene har gått. Før kunne jeg sitte å se sminkevideoer hele dagen på youtube, og brukte flere timer etterpå til å få til det samme. Jeg følte nesten det var en hobby engang i tiden, haha. Men ettersom jeg har blitt eldre har jeg egentlig bare smelt på litt pudder og mascara, and then finito! Men på flyplassen i Portugal fant jeg noen utrolig fine metalliske øyenskygger fra Mac som jeg bestemte å ta med meg hjem. 
♥ 
Først av alt følger jeg kun "step by step" øyenskyggene til Maybeline. Der de viser bak hvor 1,2,3 og 4 skal på øyet! Lekende lett.
Disse har jeg i fargen "Marrons Glamour"

Den øverste til venstre heter "INDIANWOOD" (pro longwear paint pot), dette er en slags "krem" jeg bruker kun nederst på øyelokket. 

Deretter tar jeg den lilla fra Mac i fargen "Star Violet" og blander den med gulløyenskyggen fra Loreal som heter "Gold Mania", disse bruker jeg på globallinjen!

Så avslutter jeg det hele med den lyseste i midten på bilde (også fra Mac) i fargen "SUPERWATT", denne bruker jeg over hele øyet for å blande fargene!
♥  
Den store i en slags bronse farge er forresten fra Primark! Det er egentlig en highlighter jeg ofte bruker som øyenskygge, men ikke brukt på dette innlegget.
Å.. Mamma og pappa? Ja.. Det er en tatovering... 

-A9

  • Skrevet: 16.10.2014
  • Klokken: 17:28
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 11

Dagens outfit

  • 15.10.2014 - 11:11

Jeg kan ikke beskrive følelsen av å se bladene falle. De fargerike bladene som faller for vinteren, gjemmer seg under snøen og lar seg selv bli omfanget av kulde. Alt det råttne, alt det vonde, alle de skarpe kantene forsvinner under ett laken med hvit, lett og glittrende snø. Å når snøen smelter får de en sjangse til å starte på nytt. Presser seg igjen opp fra bakken, og løvetannen er først. Reiser seg igjennom grus og stein, og kommer opp igjen. For en ny sjanse, en ny start og ett nytt liv. For det er sånn jeg ser på høsten. Alle de grønne bladene som har holdt på sitt vanlige "smil" hele sommeren, grønne og fine. Helt til de ikke klarer mer. Helt til de må gi slipp på alle følelsene, og viser sitt sanne "jeg". Deretter faller de, og venter på å få starte på nytt. Haha, dette ble dypt. Men gud så vakkert det er, og jeg kunne sittet å stirret på de i evigheter, for ingen er like heller. De er forskjellige, hver og en.


Skjerf, belte, sko og skjorte: Primark / Veske: Mulberry / Klokke: Michael Kors / Solbriller: RayBan

Ponchoen jeg har på er egentlig ett skjerf! Så en dukke på Primark og syntes det var en lekende lett løsning. Utrolig fint er det også. Kun et stort skjerf og ett belte du har liggende, og vips! Så har du noe litt mer spesielt av ting du allerede har.

-A9

  • Skrevet: 15.10.2014
  • Klokken: 11:11
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 23

Den lille sorte

  • 14.10.2014 - 17:25

Utrolig mange av dere som har spurt etter bursdagskjolen min!♥ Nå har de fått den inn på Nelly! Ellers er høsten i full gang og festklærne forandrer seg. Derfor tenkte jeg å vise noen av mine sorte favoritter i år. Nelly har en drøss med fine kjoler og jeg sikler virkelig etter den lange sorte♥  Kjære gud gi meg en eller annen anledning så jeg kan få brukt den! Helt sinnsykt fin. 

1 (Bursdagskjolen): HER / 2: HER / 3: HER

1: HER / 2: HER / 3: HER

//Affeliatelenker

-A9

  • Skrevet: 14.10.2014
  • Klokken: 17:25
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 7

Jeg har blitt en fjellgeit!

  • 13.10.2014 - 18:41

Gud så deilig det er å komme seg litt UT! Etter en altfor lang hjemtur har jeg endelig kommet meg til Stavanger. Vi fikk ikke kommet på flyet vårt i Portugal pga overbooking på flyet, så vi endte opp i Amsterdam for å så ta flyet til Oslo. Å når vi endelig hadde kommet oss til Oslo? Jo, da gikk det ingen fly til Stavanger. Så jeg endte opp med å sove på en krakk. Kan ikke beskrive med ord hvor sliten jeg var når jeg endelig fikk satt foten inn i leiligheten. Trodde heller aldri jeg skulle si at jeg er lei av å fly, men akkurat nå kunne jeg spydd av bare tanken på enda en sikkerhetskontroll, bagasje eller et sted med masse mennesker. Jeg har fått dosen min for et par uker iallefall. 

Så idag tok jeg og Stine oss en tur til Dalsnuten! Mamma og pappa har mast og mast etter å få meg til å starte å trene. I det miste gå meg en tur. Så nå burde dere begge være stolte. Haha. Kjente jeg angret noe veldig i det vi gikk oppover og Stine fortalte etterpå at hun var redd jeg skulle svime av eller kaste opp. Haha, herregud. Kan betrygge hun med at selvom pusten min høres ut som et astma anfall kommer jeg så absoulutt ikke til å verken svime av, eller kaste opp. Jeg er forferdelig sta, så når jeg bestemmer meg for noe? Da skjer det også. Så jeg kom meg opp! Skal også sies at det føltes veldig godt. Bare det å gå et sted der det ikke er noen mennesker, men heller vinden og stillheten. Jeg trengte det her etter et par dager med fullt kjør. Alle klærne jeg har på meg er ifra Barfota.no! Har lenge tenkt på at jeg må skaffe meg litt tur klær. Å når de ser ut som dette er jeg iallefall helt med! Haha. Joggebuksen er så behagelig at jeg aldri vil ta den av heller.
Er en altfor stor fan av joggebukser og denne er nå øverst i hylla. 

Anorakk: HER / Bukse: HER / Votter: HER / Lue: HER

// I samarbeid med barfota.no

-A9

  • Skrevet: 13.10.2014
  • Klokken: 18:41
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 22

Vi har oppnådd noe stort

  • 12.10.2014 - 18:19

Jeg kan nesten ikke tro at det er sant.

"Avtalen betyr at det svenske moteselskapet forplikter seg til å arbeide tett med Fns arbeidsorginisasjon ILO for å bedre arbeidsforhold, lønn og yrkesopplæring hos de 900 underleverandørene som H&M bruker. Det skal også bli lettere å organisere seg i fagforeninger. Klesmarkedet oversvømmes daglig med produkter som stammer fra en industri hvor millioner av arbeidere utnyttes. Arbeidstakerrettigheter svekkes grunnet økt konkurranse.

Fabrikker og selskaper underbyr hverandre for å kunne produsere billigst mulig for utenlandske importærer. De som ofte betaler prisen for dette er arbeiderne. Vi som forbrukere ønsker billige varer, men tenker ofte ikke på at dette er et resultat av sterk konkurranse, lav lønn og tvilsomme arbeidsforhold for arbeiderne som produserer varene.
(utdrag fra artikkelen)

Les hele saken HER

Akkurat nå sitter jeg her som en stolt blogger. En altfor altfor stolt blogger. Hvorfor? Pga av dere, og kun dere. For noen mennesker. Dere kan alle klappe dere selv på skulderne, for nå kan dere ha på samvittigheten at veldig mange mennesker forhåpentligvis vil få det bedre enn før. Etter alt slitet, alle avisene, alle samtalene og all kjempingen? Er noe endelig gjort. Dette er det DAGENS UNGDOM som har fått til, og jeg er så stolt. Jeg er så jævelig stolt over hver og en av dere, mine lesere, mine lesere som har fått til noe så stort og jeg er evig takknemlig. Endelig satte noen ord på det H&M ikke selv turte å fortelle meg. Endelig er det noen som tar tak. Endelig. For dere som lurer på om H&M har ordnet noen tur til ned til Kambodsja? Nei, det har de ikke. Det ble som jeg forventet, veldig stille. Men dette? Dette er en så utrolig viktig start på noe større. Så mange mennesker er nå informert om hva som skjer rundt en, og dere er de som har spredd mine små tekster på en simpel blogg. Det er ikke meg noen skal takke, det er hver og en av dere. Tusen takk.

-A9

  • Skrevet: 12.10.2014
  • Klokken: 18:19
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 42

Bildedryss og tips fra Portugal!

  • 10.10.2014 - 19:27

Nå begynner oppholdet her i Portugal å se sin ende. Det har vært en helt utrolig fin uke, så nå i samarbeid med Lapoint tenkte jeg å komme med litt tips til dere som tenker dere å dra med på surf camp i Portugal! Noe jeg anbefaler på det sterkeste. Det er en opplevelse i seg selv å møte så mange mennesker på et slikt sted. Man blir mer sosial, får litt fri fra alt stress og ikke minst oppleve en hel del mer man kan fortelle om videre i livet. For jeg blir så utrolig fascinert av akkurat det der.. Alle disse menneskene, med så mange historier, så mange opplevelser og så mye å i det hele tatt fortelle. Man får lyst til å bare hoppe på neste fly å oppleve hva de selv forteller om.
Det er godt for sjela dette her.

Ericeira: Dette er her hovedplassen vår blir, en by ved vannkanten! Jeg har bodd på camp Lizandro den siste uken og er storfornøyd. Svømmebasseng, egen bar, musikk og en hel del med aktiviteter dagen rundt. Ikke minst er stedet helt fantastisk! Det er her vi surfer og bader. Du kan rett og slett ta med deg surfebrettet og våtdrakten din når som helst. Du må ikke være på alle kursene om du heller vil ha frie tøyler! Rett og slett et helt nydelig sted med naturen rett utenfor vinduet. 

Tika Tapas: Åhhh gud, skal dere ned hit må dere dra på Tika Tapas. Jeg har aldri vært en storfan av å måtte plukke alt jeg skal spise, haha. Jeg liker det best på tallerkenen ferdig lagd. Men fyfader så godt! Vi testet ut over 15 retter! Blant annet blekksprut og lam, men også en hel del til! God service, blide mennesker og utrolig hyggelig "miljø" om jeg kan si det sånn. Gutten dere ser på bilde hadde bursdag, og hvem fikk også kake? Jo vi! Utrolig inkluderende mennesker. Itillegg betalte vi kun 20 euro hver for hele måltidet med forskjellig drikke. Insane! 

Vingården Quinta de Santana: Jeg har aldri selv vært på en vingård, eller vinsmaking for den saks skyld.. Men dette her? FOR ET STED. Dette er en av turene man kan melde seg på for å bli med på med campen. En felles tur rett og slett. Dette stedet var det nydligste jeg har sett. Å det var ikke noe halvveis shady vinsmaking heller! Det var virkelig ordentlige greier, med velkomst, vinsmaking, historien bak stedet (som var helt utrolig) og deretter ost og kjeks. Gud det var et så utrolig fredfylt sted, med hvite duer i gårdsplassen og planter som har vokst seg oppover veggene. De holder til og med bryllup innimellom og jaaa? Tanken slo meg også! Haha. Virkelig en opplevelse man burde bli med på. Litt trist at jeg ikke tok noen bilder fra innsiden, men det må nesten bare oppleves! Vakkert var det. 

Skeleton Sea: Dette ble veldig spontant av oss.. I det vi gikk inn i en surfe butikk fant jeg en liten brosyre om et lite sted der de lagde om søppel til kunst. Søppel fra havet som mennesker putter i det. Alt er laget av menneske sa han. Og det er veldig sant. Vi utnytter og kaster ting fra oss uten å vite konsekvensene av det. De hadde faktisk laget en hel fugl som var større enn meg selv, og innmaten dens var innmaten de hadde funnet i en ekte fugl. De dør før de i det hele tatt rekker å fly pga av alt søppelet vi ikke orker å kaste i en søppeldunk noen meter fra oss. Helt forferdelig, men utrolig læringsrikt. Fantastisk sted med utrolig mye kunst som fanger øyet. Anbefaler alle å ta en tur! Man kan til og med kjøpe noe av kunsten, og det er hva jeg kaller "one of a kind". Dødshyggelige mennesker som lever på plassen selv, omringet med hunder de har tatt til seg fra gaten og søte ponnier i bakgården. Kunne funnet freden der selv tror jeg.
Hvis dere vil se noe av kunsten finner dere det HER.


Kjøpesenteret Columbus: Et av europas største kjøpesenter, og det forstår jeg godt. Haha, var helt insane stort. Åpent, lyst og fint. Hundrevis med butikker og utrolig gode priser. De hadde til og med kino som jeg og Martine hoppet på. Det er noe med det å gå på kino i utlandet, det er bare helt annerledes enn alt annet. Vi satte oss ned å så på Annabelle, skummelt? JA. Gru dere Norge, den var crazy haha. Det var til og med tissepause i midten av filmen, noe jeg syntes var kult. Noen land er visst litt smartere enn oss. De to nederste bildene er fra campen! Der vi både har hatt yoga og hyggelige fellesmiddager.

Håper dette hjalp dere litt om dere skal ta dere en tur! Anbefales sterkt! For bestilling og mer info finner dere det HER

-A9

  • Skrevet: 10.10.2014
  • Klokken: 19:27
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 9

Tusen tusen takk.

  • 09.10.2014 - 12:44

Jeg må først å fremst få si takk til alle dere som har kommet med tilbakemeldinger på siste innlegg  Men også til dere som i det hele tatt tok dere tid til å lese en av mine følelsesutbrudd. Det betyr mer enn dere tror. For jeg ser alle kommentarene deres, alle mailene deres og alle meldingene som kommer inn på facebook. Jeg ser dere alle. Det er godt å føle seg forstått, føle at noen andre forstår og ikke minst setter pris på det jeg gjør. Vi tror alltid at vår sorg er verre enn andres, men det er like vondt for alle. Uansett. Kan ærlig si at jeg holdt på å kaste opp i det jeg publiserte innlegget, det var skummelt. Men hvordan dere tar meg imot når jeg faller er ubeskrivelig. Jeg må ha de mest fantastiske leserne en blogger kan få og jeg skulle så gjerne gitt dere en klem hele gjengen. Dere delte innlegget mitt så mye at Side2 vile ha en liten sak, den kan dere lese HER


Så idag er jeg litt lettere i kroppen. Det føles som et par kilo rant av og den følelsen var god. Så er jeg bare nødt til å publisere en av mange fine kommentarer fra innlegget: "Jeg opplevde dette da jeg var 18 år, og skjønner veldig godt hva du går igjennom nå. Vi var sammen altfor kort, og jeg hadde kjærlighetssorg i over et år etter at det var slutt. Alt dreide seg om han, både når jeg var våken og når jeg sov. Etter et år med så mye intens smerte, var jeg så lei av meg selv og sorgen at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men plutselig fikk jeg en tanke, hva om jeg bare aksepterte at det alltid ville gjøre vondt, at han alltid ville vekke disse sterke følelsene i meg? Jeg endte med å akseptere det fullt ut, og fra den dagen, sakte med sikkert løsnet det. Det er vanskelig å forklare, og man må være klar for en endring selv, selv om den endringen er aksept av situasjonen. Ta en dag av gangen, det eneste som virkelig hjelper er tiden.

Skal sies, at selv om jeg nå er 15 år eldre, har mann og barn, som jeg elsker overalt på jord, så vil den første store forelskelsen og den første store kjærlighetssorgen alltid være en del av meg, og jeg vil aldri glemme den helt. Og når jeg innimellom møter han eller ser han på gata langt unna, så kommer det som et vindtak i kroppen. Ikke fordi jeg fortsatt er forelsket, men fordi han er selve symbolet på de mest intense gode og dårlige følelsene jeg har hatt. Tenker at slike opplevelser over tid gjør deg til et fullere menneske, såfremt du ikke lar deg slites istykker av det. Du vil ha mer forståelse, mer empati, mer kjærlighet å gi senere, fordi du vet hvordan det er å komme seg fra noe så vondt. Stå i det, kjærlighetssorg er noe av det verste man kan oppleve, men det vil gjøre deg til den personen det er meningen at du skal være."

En av mange flotte kommentarer. 
Nå er det på tide med litt Portugal innlegg fremover, vi snakkes! 

-A9

  • Skrevet: 09.10.2014
  • Klokken: 12:44
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 11

Kjærlighetssorg

  • 07.10.2014 - 11:12

Det har tatt meg lang til å fordøye om dette temaet er noe jeg vil skrive om, selvom mange har spurt og gravd etter det.

Jeg har alltid sett på bloggen min som en dagbok. En dagbok der jeg skal få lov å være ærlig med meg selv. Hylle mine oppnåelser og begrave mine feil. For det er hva språk gjør. Det begraver. Så etter enda 5 netter med drømmer som gjør at jeg begynner å lure på om jeg er gal er det klart for et sånt innlegg. Et sånt innlegg som krever så mye av sjelen min, men denne gangen også hjerte mitt.

Jeg vet det er mange av dere som har lest innlegget mitt "Når kroppen sier stopp", som var et innlegg som sto meg så nært at jeg aldri trodde jeg skulle skrive noe lignende igjen. Men etter å ha våknet for femte gang på råd med klam rygg og hår som klistrer seg til pannen er jeg klar igjen. Det blir kanskje ikke like bra, men jeg skal nå fortelle dere om min verste smerte, noengang. 

Kjærlighetssorg. Hvor skal man starte? Mange har spurt meg hvordan man kommer seg igjennom, nettopp fordi man blir så hjelpeløs og mange så at nettopp jeg, falt hardt. Jeg falt så hardt at jeg begynte å tro at jeg var den første i hele verden som faktisk hadde fått så vondt av å miste en person som sto meg så nær. Men det er jo nettopp det at alle tenker det. Det er hvorfor jeg skriver dette idag. Halvveis fordi jeg trenger å få det ut, så drømmene kan stoppe for en stund og sinne mot alle rundt meg blir mindre. Den andre halvparten er dere. Jeg vil få andre til å forstå at dere er ikke alene. Jeg har følt nok på den følelsen. 
For det har seg sånn at hjerte vil aldri knuses så hardt som når man er 17 år. Det er bevist, sånn er det bare. Verken hode eller kroppen er forberedt på en slik smerte. Å for meg som aldri noengang hadde vært i nærheten å ha en kjæreste? Smalt det virkelig. Det dummeste er at jeg allerede kan kjenne tårene presse på. Det gjør meg sint.

For hvordan i helvette kommer man seg igjennom noe så vondt? Hvordan kommer man seg igjennom å miste en person som står deg mer nært enn moren og faren din? For det blir sånn. Det blir faktisk sånn. Uansett hvor patetisk det høres ut. Man blir så glad i noen at man blir blind. Man kommer plutselig til et punkt der man kunne gjort hva som helst. Man kunne flyttet ut på gata, tigget om penger resten av livet, så lenge man har den ene personen man elsker. Så lenge man har den personen ved sidna seg.

For meg er dette tøft å skrive, for jeg skriver om en person det ble slutt med for over et år siden. Jeg skriver om en gutt jeg elsket, men samtidig hatet. For vi gjorde hverandre mer vondt enn godt, men likevel? Var det en herlig, fantastisk og vond blanding som gjorde livet mitt komplett. For det er faktisk godt over et år siden det ble slutt. Over et år. Hm.. Å hvor er jeg akkurat nå? På vei til Portugal, stedet hvor jeg var første gang med han. Egentlig er jeg ganske glad for at jeg får dra hit å lage nye minner, minner som kan komme lenger opp i samtaler enn de gamle. Sånn at jeg ikke trenger å nevne "han" i det noen forteller om hvor fantastisk Portugal er. For i det jeg skriver dette? Sitter jeg på flyet. Etter 2 og en halv time har jeg sittet å irritert meg over alle lydene. Alle menneskene. Alle som slurper i seg den siste brus slanten og roper deretter ut til hele flyet "den var doven" mens de ler omhyggelig. Jeg har sittet å irritert meg over menneskene ved sidna meg som har diskutert om bestikket de fikk var laget av plast eller stål. At maten var så utrolig god til å se så ufyselig ut. At flyet faktisk ser stillestående ut når man titter ut av vinduet og hvor mektig desserten var. Jeg har irritert meg så stort at jeg nesten har holdt på å skrike "Hold kjeft", deretter ta meg selv i å tenke "Anniken, du begynner å bli gal, pust, okei?
Så hva gjør jeg i en slik panikk situasjon? Når jeg engentlig skulle ønske av hele mitt hjertet (og dette mener jeg) at jeg hadde hatt nok guts til å gå helt amok på flyet. Skrike, slå, løpe opp og ned gangene til noen kunne tatt tak i meg og roet meg ned. Så jeg deretter skulle fått lov til å gråte i det uendelige. Bare for å få det ut. Ingen trenger å forstå, så lenge jeg bare kan få det gjort. Så en eller annen bare vet. Så kall meg gjerne oppmerksomhetssyk, eller kanskje en enorm empati jakter. Men det er bare sånn jeg er. Når ting koker over må jeg få ting ut, som bloggen, bloggen ble min store redning engang i tiden. Fordi jeg endelig kunne få skrive, skrive mine innerste tanker og som jeg fikk flere lesere? Lovte jeg meg selv å holde tungen i munnen. Du starter fordi du så på dette som en dagbok Anniken.
Den dagen du glemmer det kan du skrive avslutnings innlegget ditt å gå.

Kjærlighetssorg er noe dritt. Å det er vel sånn at det til og med er verre enn døden. Jeg husker jeg lo av nettopp det. At mennesker kunne ta livet av seg pga av et annet menneske? Hvor absurd og idiotisk er ikke det? Ha, det irriterte meg mye. Nettopp fordi jeg ikke hadde opplevd kjærlighet. Jeg hadde ingen erfaring. Så jeg fortsatte å synes det var teit, helt til den dagen jeg satte å vurderte det selv. Jeg var sønderknust. Å etter over et år drømmer jeg fortsatt om han, som om han ligger ved sidna meg når jeg våkner. Men det gjør han ikke. Jeg går fortsatt igjennom minner i hodet mitt, jeg piner meg selv, jeg vil ha smerten. For det er sånn, at smerte? Det krever å bli følt, og noenganger er det deilig å kjenne på den også. På en eller annen rar måte. For en ting skal være klinkende klart i dette innlegget. Det verste var ikke å miste "Han". Det verste var å miste meg selv. Å miste meg selv. Miste meg selv totalt. Hemningsløst, rått og hardt. Jeg kunne skrevet den setningen til det uendlige. Jeg mistet meg selv.

For det tok meg lang tid å innse akkurat det. For før jeg møtte han hadde jeg på en eller måte funnet ut av hvem jeg var. Jeg hadde en forståelse over hvem jeg var, hvor jeg var her i livet og at jeg visste at jeg i det hele tatt eksisterte. Er det ikke sånn at vi mennesker er de eneste som faktisk vet at de eksisterer?

Men her å nå? Her på dette slitte flyet til Portugal, med unge og gamle mennesker susende rundt hverandre med sine egne stemmer. Så aner ikke jeg hvem jeg er. Jeg har ikke en eneste ledetråd. For de siste dagene har jeg sett på meg selv som en fortapt og urolg sjel, som ber til alt den kan om å bli frisk. Mm.. Som mamma sa igår "God tur jenta mi, og bli frisk". For jeg er faktisk ikke så sikker på om jeg er frisk, eller om det er en følelse alle ungdommer har idag. Det er nettopp det som gjør meg gal. Jeg vet ikke om andre også føler det samme. Det er tabu. Det temaet kommer på en eller annen måte ikke ut i verden. Selvom alle vet det. Alle gjør det. Er vi redde for at den andre ikke skal forstå? At den andre skal svare "Nei, jeg har det egentlig veldig bra jeg". Alle har det til tider, men jeg tror at denne alderen er en rullende berg og dalbane. Uten like. Den er spennende, hysterisk morsom, latterlig bra men også forferdelig vond, et hav av tårer og for mye av "Jeg føler meg ikke pen idag" "Jeg er sliten"  "Faen jeg begynner å bli gal"

Så hvordan finner man tilbake til hektene igjen? Verden kommer ikke til å stå stille selvom du vil det. Istede raser verden forbi deg med skole, venner, sorg og stress. Vi har ikke kontroll. Jeg har ikke kontroll. For vi vil alltid tenke at "Min kjærlighetssorg er noe annet enn din, du aner ikke, du forstår ikke, så jeg kommer til å sende den meldingen uansett" det er akkurat der vi må ta oss selv. For i det du sender den meldingen er du lettet, du føler deg så sinnsykt lettet og du fikk sagt det du ønsket å si. Men etter et par minutter forstår man at det var dumt. Det var døds dumt.

Akkurat det der blir en evig rundgang. Man begynner å tenke på ting man ikke fikk sagt og sender bare "En melding til". Det er det dummeste man kan gjøre. Det tok meg bare så lang tid å innse. Så har vi det andre.. Det med å finne på ting så man kan møte den personen. Nevne den buksen du hadde glemt igjen, som plutselig var din favoritt og du bare må ha den. Eller bare sende en melding når du er full. Ja, for da kan du vel skylde på det dagen etter? Jeg har gjort det der uendelig mange ganger, men jeg er glad jeg aldri kom til punktet ved å skade meg selv. For jeg vet mange gjør det. Kun for at kanskje? Kanskje vil han da se meg. 

Men etter så mye energi, hva får man ut av det? Hva får man ut av alle meldingene, de dumme unnskyldningene av å hente noe og planlegge ting så man møtes? Ingenting annet enn at man gjør seg selv mere vondt. For tilslutt sitter du kun igjen med tid. Tid, tid og tid. Det positive med det er at du faktisk har kommet deg et steg videre. Det negative? Er at dette er den verste delen. Den uendlige tiden og ikke minst stillheten. Så faller du tilbake på meldingsmetoden igjen etter en lang stund? Ikke skam deg. Mennesker glemmer fort. Ta deg heller i det og lær av det. Forstå enda engang. At det var ikke så lurt.
Så hva gjør man? Jo. Vet dere hva? Dere kommer aldri til å få noe bedre svar enn "Ingenting". Det hjelper ikke å møte masse gutter for å prøve å finne en erstatter. Eller drikke seg drita hver eneste helg. Jeg trodde ikke jeg skulle komme over "Han" før jeg gravde min egen grav. Tro meg. Uansett hva du som leser føler eller sier. Jeg trodde aldri i mitt liv her på jorda at det ville skje. Men så har det seg sånn at tid leger alle sår. Men arrene vil forbli. Jeg vet med meg selv at når du er 40 år med barn og hus? Kommer du fortsatt til å få en underlig følelse i magen om du går forbi han. Bare spør moren din. Det er bare sånn det er. Det betyr ikke at man ikke har kommet over det. Den første vil alltid være den beste og ikke minst den verste. Det var første gang man gå hjerte sitt til noen, og uansett forhold i ettertid, vil det baseres på første gang. Nettopp fordi du nå har erfaring, du har nå opplevd og du vet nå hva man burde gjøre og ikke.

Det tar tid. Uendelig tid. Men man må bare. Man må bare få dagene til å gå. Å uansett om han er i tankene dine hver eneste dag? Det vil gi slipp. Litt etter litt etter litt. Det finnes ingen mirakel kur annet enn at man en dag vil se på det som en enorm erfaring. Hvor enn håpløst det høres ut? Ikke send den meldingen og ikke planlegg det lille møte. Ta deg sammen. Er dere ment å være med hverandre? Vil også det skje. Men uten deg og uten han. Ikke tving noe til. Ikke mist deg selv.

Ikke mist deg selv så hardt at du blir redd. For all del ikke mist deg så hardt at det er "Han" du skylder på når du har det vondt. For jeg gjør ofte det. Jeg lar det være grunnen, fordi det er enkelt. Sannheten er bare at jeg ikke lenger vet noe om meg selv. For i det siste har jeg vært redd. Jeg har vært redd for alt som i det hele tatt foregår rundt meg. Følelsen av å ikke ha kontroll. Følelsen av å måtte prestere, være hyggelig med alle, smile pent og spise nok. Huske på alle de hverdagslige tingene som du selv føler at alle andre klarer fint å gjøre automatisk. Jeg er redd jeg ikke vet hvem jeg selv er. Om jeg noengang kommer til å kunne fortelle en person om meg selv, forklare meg selv og kjenne meg selv så godt uten å virke helt rar. Jeg skulle ønske det fantes en pause knapp i dette livet. Bare en liten pustepause så jeg kunne funnet tilbake til den jenta jeg var før kjærligheten. Det er lenge siden jeg "Bare var Anniken" Men den dagen vil komme og da vil jeg takke den vonde perioden. Tro meg.

-A9

  • Skrevet: 07.10.2014
  • Klokken: 11:12
  • Kategori: Følelser
  • Kommentarer: 254

Jeg surfer!

  • 06.10.2014 - 17:57

Ahh, det er så deilig her nede! Hadde både gruet og gledet meg til denne turen. Gledet meg fordi det skulle bli deilig å komme bort. Gruet meg fordi, ja.. Hva skal man si, jeg er ikke i mine fulle fem om dagen og kjenner at jeg har mye på hjerte. Jeg har skrevet et innlegg som står meg nært, men om jeg tør å publisere det enda er en annen sak. Vi får se! Uansett! Herregud. Kan ikke huske at Portugal var så fint! Er en stund siden jeg var her sist, men da var det både kaldt og surt ute. Denne gangen er det fantastisk. Temperaturen er akkurat passe og folkene er supre! Lapoint vet virkelig hva de holder på med og jeg anbefaler alle å ta seg en slik tur! Jeg har aldri surfet i hele mitt liv, så ikke vær redd for å la det være grunnen til at dere ikke drar! De har kurs til både nybegynnere og de mer erfarne.
Anbefaler det faktisk på det sterkeste!


Nå skal jeg hoppe på yoga timen! Vi snakkes.

-A9

  • Skrevet: 06.10.2014
  • Klokken: 17:57
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 18

Langt hår igjen!

  • 05.10.2014 - 19:03

Ææ, meg og dette håret! Etter at jeg tok en real hjemmefarging har jeg slitt utrolig mye med å føle meg vel. Det er en beslutning jeg aldri skulle tatt. Uansett virker det som om alt skjer for en grunn! For nå har jeg fått satt på hår hos Modern Design. Håret er fra Great Lengths og er døds fornøyd. Som mange av dere vet har jeg hatt en litt lang hårhistorie med mye sår, rare farger og ikke minst klipper. Jeg brukte en god stund tape extensions, noe jeg var utrolig fornøyd med. Håret ble ikke slitt og jeg hadde mitt eget hår når jeg tok det av. Eneste problemet med tape var vann.. På alle sydenturer og badinger i sommer har jeg mått passe på at håret ikke blir vått. Hvorfor? Jo, blir du våt i håret med tape extensions ser du ut som et vandrende ekspriment. Kan ikke akkurat si at man føler seg så vel med store tape remser stikkende ut av håret. Det var noe dritt akkurat det der.. Samme var når jeg dusjet..
Kan ikke huske sist jeg har fått lov å tørke håret mitt i sofaen, uten den hersens varme føneren.

Så ja, jeg har vært utrolig skeptisk når det gjelder keratin. Men dette er en keratin som er "kaldbasert" det vil si at den verken sliter på håret eller synes like godt. Til nå har iallefall ikke jeg sett noe! Verken når håret er vått eller tørt. Ingen flere bekymringer om at mannen på bussen ser haugevis med fester i bakhode mitt.. Haha. 

Great Lenghts er et firma som har eksistert en god stund og er på en måte Rolls royce innen hår og extensions. De har en kvalitet ingen har klart å toppe. Håret er av beste kvalitet, mykt, blankt og fargene er naturlige og fine! Alle venninene mine har ikke sett den minste forskjell på mitt og extensionet. Det er et nydelig Italienskt håndtverk, og med sitt pattenterte festestyem får du det beste av det beste. Great Lengths er så strenge med sine extensions at frisørene må ta egne kurs for å i det hele tatt jobbe med dette håret. Itillegg varer det over et halvt år før du må fikse på det! Med tape måtte jeg faktisk fikse og trikse en gang i måneden.

Det som også er så bra med dette er at det er etisk handlet (noe som er veldig viktig for meg). Det vil si at du kan være trygg på at håret er 100% tempelhår. Det er kvinner som frivillig gir håret sitt som offergave til templer. Det er altså ikke tatt med makt uten kvinnens samtykke. Du kan også være trygg på at dette ikke er noe black market hår, ingen skumle mellom menn som driver mafia virksomheten sin!
Haha, så det er superbra! 

FØR OG ETTER:

Har helt ærlig aldri vært borti lignende extensions og kvaliteten er råbra! Håret mitt har aldri vært tykkere eller finere. Idag dusjet jeg også håret for første gang, i det jeg gikk ut av dusjen syntes null og niks! Det så fortsatt ut som mitt eget hårt og jeg trenger ikke være redd for at noen skal se noe annet her nede i Portugal! For første gang kunne jeg til og med legge føneren på hylla! Istede håndkletørket jeg håret og jeg fikk nydelige bølger. Ordentlig beach hair med andre ord! Hvor deilig det er kan jeg ikke beskrive.
Jeg kan rett og slett velge om jeg vil ha bølger eller totalt rett hår! 

Se hele prossesen til Great Lenghts:

Så ja! Dette for virkelig en tommel opp fra meg! Modern Design er dødsflinke og finnes mange steder på vestlandet! De skal nå også åpne forskjellige steder i Oslo, nettopp fordi de er så velykkede. Det forstår jeg også godt. Uansett kunde roper alle ut et vennlig "hei" og inviterer deg inn på kaffe eller te. Ble faktisk helt satt ut over hvor hyggelige de er med alle, store eller små.
De tar til og med jakken din! Haha, sånt er ikke jeg vant til.

For timebestilling kan dere finne ut deres nærmeste frisørsalong HER Jeg går hos flinke Benjamin! Om noen lurer på det! Så for alle dere som ikke har en Modern Design salong i nærheten? GLED DERE til de åpner i Oslo områdene!

-A9

  • Skrevet: 05.10.2014
  • Klokken: 19:03
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 37

Do you love a challenge?

  • 04.10.2014 - 09:22

Som mange av dere vet har jeg fått dilla på Pepsi Max  Når man først har fått smaken, blir cola bare rart på tungen! Akkurat som om noe mangler.. Som dere kanskje fikk med dere, kjørte Pepsi Max en enorm Taste Challenge i sommer, hvor de reiste rundt og holdt stands på ulike events og steder i landet. Pepsi Max utfordret verdens mest solgte sukkerholdige Cola på smak og avholdt en blindtest for å la folk finne ut hvilken de selv syntes smakte best.

Nå har over 100.000 nordmenn talt og resultatene er klare! Siste opptelling viser at Pepsi Max vant med 53% av stemmene! For å feire, ønsker de at alle som elsker Pepsi Max sender inn en "seiers-selfie" med taggen #pepsimaxFTW. Da er DU med i trekningen av flere stilige premier, der hovedpremien er et SMEG kjøleskap, stappfullt av Pepsi Max! Over ser dere en av mine seiersbidrag til konkurransen! Så det er bare å fyre løs med bilder på Instagram! 

Lykke til!   

For dere som vil høre at jeg ble rundlurt på NRJ kan dere høre klippet HER (stem gjerne!)

-A9

  • Skrevet: 04.10.2014
  • Klokken: 09:22
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 10

Vil du ha en SVEA jakke?

  • 03.10.2014 - 11:30

SVEA - Miss Smith jakkene fra Junkyard er en god og dyrevennlig vinterjakke! Så nå tenkte jeg å tipse dere om at de har satt ned jakkene fra 3499 til 2799 kroner! Både jeg, mamma og pappa har allerede en SVEA jakke hver. Så vi er virkelig familie på tur innimellom. Men det er det som er så flott med de! At de kan brukes av alle. I år har de også fått den i hvit! Superfin!
Kampanjen varer kun fra 1 til 6 oktober, så raska på!


Jakkene finner dere HER 

-A9

  • Skrevet: 03.10.2014
  • Klokken: 11:30
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 14

Jeg ble lurt på NRJ!

  • 01.10.2014 - 17:18

Haha herregud. Ja, dere leste rett. Idag ble jeg faktisk ikke bare lurt på NRJ, jeg ble RUNDLURT! Jeg er en forferdelig lettlurt person og jeg tror på det meste folk forteller meg. Godtroende, det er vel kanskje heller ordet. Så i det der var lunsj på skolen ringer en telefon, venninen min forteller en hel del og jeg? Jeg går fem på. Noe så veldig også. NRJ fortalte meg at det var det høyeste opptaket de noengang hadde hatt, for jeg skrek så inni granskauen inn i den telefonen. Alle i hele kantinen glodde på meg og jeg dreit i det, jeg var FLY forbanna og skrek "ER DU HELT SJUK I HUE?!" Jeg ble faktisk så sint at jeg begynte å gråte! Så ja, det hele kommer på NRJ klokka 07.40 og 09.10 imorgen!
Så det er bare å skru på radioen!
Jakke: Monki / Kjole: Mango / Veske: HER / Sko: DNA

Ellers har høstbladene begynt å falle her også. På denne tiden i Drammen er vel egentlig hele byen fylt av farger og fallende blader.. Virker som om ting går litt tregere her nede, og det er ikke greit! Haha, kom igjen, jeg venter som et lite barn på at høsten skal slå ut for fullt. Det er ikke lenge til jeg drar til Portugal, egentlig er det ikke lenger enn lørdag! Følelsene er litt forskjellig. Jeg gleder meg å komme litt bort (som alltid), men samtidig føler jeg som vanlig at alt ikke er under kontroll. Rettere sagt - jeg føler aldri at noe er under kontroll. Men så er det jo også sånn at når man ikke gleder seg helt overvilt til noe, blir det også bra. Det må det jo bli. Ellers har jeg også blitt helt besatt av disse skoene. Husker som liten at mamma hadde haugevis av kne høye sko i skapet, og jeg syntes det var så stygt. Men tiden endrer seg og jeg har blitt eldre. Det er mye jeg nå ser på som annerledes. Jeg har begynner å bry meg mindre og mindre om hva andre synes om det jeg har på meg. Det gjør ting en hel del lettere også.

-A9 

  • Skrevet: 01.10.2014
  • Klokken: 17:18
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 30
Anniken Jørgensen

Jeg heter Anniken Englund Jørgensen, 18 år og oppvokst ett lite sted utenfor Drammen. En gammel sjel i en ung kropp, alltid på jakt etter noe annerledes. Så dette er bloggen som følger mitt liv, ærlig og upyntet.

Kontakt:
anniken.jorgensen@hotmail.com

Følg meg:

  • Bloggdesign av KvDesign
    hits